Publikumsvennlig utdrikningslag i UFO-infiserte Hessdalen

---

4

FILM

«Blasted»

Regi: Martin Sofiedal

Norge, 2022

Netflix fra 28. juni

---

Netflix sliter i økonomisk motvind for tiden, men satser stadig sterkere på skandinavisk innhold - og «Blasted» har æren av å være deres første helnorske sci-fi-komedie. Et underholdende entusiasmeprosjekt av og med unge talenter, som plugger seg inn i historiene rundt UFO-observasjonene i Hessdalen. Regissør Martin Sofiedal er et temmelig ubeskrevet blad, men ikke en uerfaren debutant. Han har det siste tiåret stått bak en masse kortfilmer, sketsjer og YouTube-snutter som kombinerer mye humor og digitale spesialeffekter. De er proft iscenesatt på noe tilnærmet nullbudsjett, og fortjener å bli sett av langt flere enn de hittil har blitt. Sofiedal fikk imidlertid en del oppmerksomhet for dataspill-fanfilmen «Uncharted: Ambushed» (2014), som har over en million visninger på YouTube.

Den ledet videre til «Benjamin Falck & Dødsdolken», en «Uncharted»-inspirert lavbudsjettfilm som ble folkefinansiert via Indiegogo og sluppet rett på strømmemarkedet i 2019. Alt dette arbeidet vekket trolig oppmerksomheten til Netflix, som nå har finansiert hans første profesjonelle spillefilm. «Blasted» (med undertittelen «Gutta Vs aliens») er forfriskende unorsk i formen, men på høyde med det meste som slippes på kino her hjemme.

Sofiedal er opptatt av å lage kommersiell underholdning i Hollywood-modus, men virker samtidig inspirert av Cornetto-trilogien til britiske Edgar Wright og Simon Pegg - i en slags kombinasjon av «Shaun of the Dead» (2004), «Hot Fuzz» (2007) og «The World’s End» (2013).

[ Elvis skinner på kino i gullstøv og glitter ]

Axel Bøyum i Hessdalen

Den karrierefikserte vestkantjappen Sebastian Borgnes (Axel Bøyum) jobber i et investeringsfirma på Barcode sammen med kompisen Audun (Mathias Luppichini). Han skal gifte seg med forloveden Josefine (Cecilie Svendsen), men er mest fokusert på å hale i land en lukrativ forretningsavtale med den arrogante hotshot-investoren Kasper Kielland (Andre Sørum). I et utslag av red desperasjon inviterer Sebastian ham på utdrikningslaget sitt; en hyttetur til UFO-infiserte Hessdalen. Audun planla dette som en koselig langhelg med gode kompiser, kuk-ballonger og allsang – men nå er de pent nødt til å skru opp partyfaktoren for å holde Kasper på kroken. Også med på turen er det ukuelig optimistiske Wolt-budet Pelle (Eirik Hallert) og Mikkel (Fredrik Skogsrud). Sebastians bestekompis fra oppveksten, fra den tiden da de var en «super duo» som vant europamesterskapet i laser tag.

[ Rørende og nådeløst om Karpe i «Vegg vegg vegg» (+) ]

De har knapt sett hverandre siden den gangen, og Mikkel har vokst opp til å bli Sebastians rake motsats. En uambisiøs harrytass som fortsatt lever for laserspill, og er full av pinlige historier om Sebastians fortid. Stemningen står ikke direkte i taket på utdrikningslaget, men tar seg opp etter at de tar en tur til Hessdalens paintball-bane. Mye moro, helt til de blir angrepet av en rasende villmann med glødende øyne, og oppdager at motoren på varebilen deres plutselig er bort vekk. I mellomtiden etterforsker den høygravide politibetjenten Hjørdis (Inger Bolsø Berdal) en serie snodige hendelser i dalen, der noen har stjålet alt fra kjøleskap til elektriske vaffeljern.

En norsk «Body Snatchers»

I filmens prolog har vi allerede sett at gruvesystemet i Hessdalen skjuler et digert romskip, som infiserer lokalbefolkningen med gøggete «body snatcher»-romvesener. En kollektiv alien-bevissthet som kommuniserer med telepati og er allergisk mot laserlys, så da er det jo flaks at Mikkel har tatt med seg spesialimportert (og definitivt ikke sikkerhetsklarert) laser tag-utstyr fra Japan.

[ Skrekkrock med Alice Cooper - se bildene fra norgeskonserten ]

Martin Sofiedal fra YouTube

«Blasted» fungerer best i samspillet mellom de fire hovedpersonene, som har bra komisk timing og får dialogen til å skli naturlig. Det er noen oppriktig morsomme replikker her, og et internasjonalt tilsnitt som nyter godt av et kvikt, effektivt manus av debutanten Emanuel Nordrum. Tonen i «Blasted» minner en del om Tommy Wirkola, med en sjenerøs porsjon rølpe-humor, fargerike figurer og sans for ville overdrivelser. Men mye mindre fokus på gørrete griseri, noe som gjør «Blasted» mer familievennlig enn for eksempel «Død snø»-filmene. Ikke alt fungerer like bra; forsøket på en følelsesladet kompissamtale mot slutten blir et så brått stilbrudd at det står i fare for å dytte hele finalen ut av likevekt, og noen av de kvikke kjekkasreplikkene faller flatt.

[ Turbonegro, Within Temptation, engler og demoner - se bildene fra Tons of Rock  ]

Rett på Netflix

En spilletid på 115 minutter er i lengste laget for en film som dette, selv om manuset er såpass tett sammenskrudd at det er vrient å se hva de kunne ha kvittet seg med for å stramme inn spilletiden. Jevnt over er «Blasted» en positiv overraskelse, og så publikumsvennlig at det føles som en tapt mulighet at filmen ikke fikk tatt snarturen innom norske kinoer i forkant av den verdensomspennende Netflix-premieren. Sofiedal presser maksimalt ut av det jeg mistenker var et ganske magert budsjett: dette er en polert produksjon med stødige spesialeffektscener, som understreker at alle involvert har gitt jernet i håp om å at dette vil lirke opp portene til den amerikanske filmindustrien. En ekstra scene under rulleteksten legger opp til en fortsettelse, så vi får håpe at «Blasted» sikter inn blinken i den mystiske Netflix-algoritmen såpass treffsikkert at Martin Sofiedal får sjansen til å lage en oppfølger.

P.S. Filmen er sluppet både i norsk originalversjon og med engelsk dubbing. Jeg foreslår at alle holder seg langt unna den sistnevnte utgaven, som kveler mye av den særnorske humoren.