Filmprodusent i farta

– Det er litt cringe. Litt vondt, man må knipe øynene igjen innimellom. Men samtidig er mye av «Syk pike» inspirert av sanne historier. Så selv om ting er tatt ekstremt langt ut, kommer det fra noe virkelig, sier filmprodusent Andrea Berentsen Ottmar til Dagsavisen.

Hun er produsent på «Syk pike», som har verdenspremiere på filmfestivalen i Cannes. Filmen er regissør og manusforfatter er Kristoffer Borglis andre spillefilm, etter «DRIB». Den vises som en del av Un Certain Regard-programmet.

Årets Cannes-festival starter 17. mai og varer til 28. mai.

I farta

Også i fjor var Andrea Berentsen Ottmar i Cannes, som en av produsentene på «Verdens verste menneske». Den startet sin suksessreise med premiere på prestisjefestivalen.

At to norske filmer er med på verdens største og viktigste filmfestival to år på rad, er på ingen måte vanlig. Ei heller at begge har samme produsent.

[ Pia Tjelta fikk masse ros for «Made in Oslo» og «Lykkeland». Nå er hun med på dødsdans på scenen (+) ]

I tillegg til alt som skjer rundt «Syk pike», er Andrea Berentsen Ottmar selv valgt ut som Norges «producer on the move» – «filmprodusent i farta» – ved filmfestivalen. Det er en ordning der utvalgte unge produsenter får hjelp til å bygge nettverk med andre europeiske og internasjonale filmbransjefolk.

– Fryktelig stas, så klart, og over all forventning. At «Syk pike» kom med, er ekstra stas for meg, fordi det er et prosjekt jeg har fulgt helt fra start til festivalen. På «Verdens verste menneske» vokste jeg litt inn i rollen. Det føles som en veldig anerkjennelse på at man har noe her å gjøre, sier Berentsen Ottmar.

[ Flere kulturnyheter, anmeldelser og intervjuer om scenekunst, musikk, filmer, bøker, TV og kunst i Dagsavisens kulturseksjon ]

Godt innsalg

Hun og resten av gjengen har jobba målretta for å få «Syk pike» til Cannes

– Det betyr tett samarbeid med salgsagentene, rett innsalg til rett til, på rett visningsarena, for de rette menneskene. Men det som er virkelig avgjørende, er at filmen må passe i festivalen. Vi tenker at filmen gjør det, sier produsenten.

[ Ilze fikk våpentrening på barneskolen, for å kjempe på sovjetisk side i neste verdenskrig. Hun ser likheter mellom Putin og Hitler (+) ]

Uromantisk komedie

Kristoffer Borglis film har Kristine Kujath Thorp i hovedrollen som Signe. Hun vant Amanda for sin rolle i «Ninjababy», og er dessuten kjent fra «Den største forbrytelsen» og «Nordsjøen». Kunstneren Eirik Sæther debuterer som skuespiller i filmens andre hovedrolle, som Thomas.

– Vi kaller den en uromantisk komedie. Filmen handler om Signe på tretti år, som lever i et forhold til Thomas. Han er kunstner. Plutselig gjør han suksess. Da kjenner Signe på et voldsomt behov for oppmerksomhet selv. Hun går ubehagelig langt for å bli sett, sier Andrea Berentsen Ottmar.

Mørk humor

Ubehag er et viktig stikkord i «Syk pike». På engelsk har filmen tittelen «Sick of Myself».

– Signe er ikke så lett å like. Hun tar forstyrrende valg. Ting som for de langt fleste bare ville vært tankeeksperimenter, gjennomfører hun. Signe forfølger de gærne valgene. Jeg tror kanskje noen vil oppleve filmen som litt skummel og ekkel. Men på en mørk humor-måte. Litt forstyrrende. Filmen får oss til å reflektere om hva folk er i stand til å gjøre i fri dressur, sier produsenten.

Gjennomføringsevne

Også «Verdens verste menneske» handler om valgene man tar i livet. Men ellers er filmene rimelig forskjellige. Hvordan velger en filmprodusent hvilke prosjekter hun vil satse på?

– Det er det som er det store spørsmålet. Jeg er hele tida redd for å la gode prosjekter gå. Samtidig vil jeg gjerne jobbe i dybden med få ting heller enn overfladisk med mange. Da må man si nei til veldig mange manus og ideer og folk. Jeg ser etter en stemme som kan fortelle en historie på en god måte. En god fortelling. Men særlig menneskene bak. En person kan ha gode ideer, men likevel ikke være rett person til å gjennomføre. Den gode dynamikken oppstår når regissøren også har stor gjennomføringskraft, sier Andrea Berentsen Ottmar.

[ Joachim Trier skal også til Cannes i år. Men i en ny rolle ]

Hva trengs?

Filmregissørene får ofte stor del av æren når en film blir god. Men regissøren klarer seg ikke uten produsenten.

– Min jobb som produsent er å finne ut hva hvert prosjekt trenger. Hvordan funker denne regissøren best, hvordan kommuniserer personen, hva er de sterke og de svakere punktene? Jo mer erfaren jeg blir, dess mer egen kompetanse har jeg å spille på. Hva fungerte sist, hva er annerledes nå. Det er nytt hver gang. Det er det som er gøy. Samtidig er det fint å jobbe flere ganger med samme regissør. Da får man anledning til å videreutvikle styrker og forbedre det som var mindre vellykka sist.

[ – Vi er alle like for døden, sier kvinnen bak supersuksessen «Å vanne blomster om kvelden» (+) ]

Aldri utlært

Som liten var Andrea Berentsen Ottmar opptatt av teater. Men med en mor som jobber med PR blant annet for film, ble unge Andrea ofte tatt med på kinopremierer, og fikk se glamouren på nært hold:

– For meg som barn, virket det fantastisk å være del av teamet idet de ble kalt opp på scenen. De virket så stolte og glade over magien de hadde skapt. Slike hyllester sier så klart ingenting om slitet. Men for meg, som allerede da drev og organiserte all slags prosjekter – på kunstskolen, innen musikk – appellerte produsentrollen. Da jeg ble eldre, ble jeg tiltrukket av hvor mangefasettert yrket av. Jeg får brukt så mange forskjellige sider av meg selv, men blir aldri utlært. For meg passer det perfekt å sitte litt med excel og litt med manus, en del med folk og en del alene, av og til på reise, av og til i ro.

[ Glem Keanu Reeves i skinnfrakk. Lauren Groffs «Matrix» feirer kvinnelist og praktisk arbeid (+) ]

Kortfilm

Første steg var å produsere kortfilm. «Overraskende likt spillefilm, bare i mindre skala», er Berentsen Ottmars oppsummering av det.

– Det fine med kortfilm er at det er mer kunst for kunstens skyld. Man har ingen store krav til inntjening. Den økonomiske risikoen er liten. Så må man lære seg etter hvert hva det vil si å også ta hensyn til publikum, sånn at filmen selger best mulig.

[ Russetida er bare slutten. Faller du utenfra fra starten av videregående, kan du se fram til tre år i ensomhet (+) ]

Økonomi

En spillefilmprodusent har nemlig stort økonomisk ansvar.

– Produsenten har ansvar for at pengene kommer tilbake. Men det der er ganske komplisert. For i Norge er det ofte en god del statlige og offentlige midler man forvalter. Og da mener jeg at man også har ansvar for å gi publikum kvalitet, å skape filmer med høyt kunstnerisk nivå. Det skjer så klart, men det er ikke alltid at det er samsvar mellom høy inntjening og høy kvalitet.

Mangfoldsdiskusjon

I tillegg kommer alle de andre hensynene som følger offentlige midler.

Dagsavisen og andre medier skriver stadig saker om manglende mangfold i film, der kritikken ofte går på at minoriteter har for liten representasjon på kinolerretet. For få kvinner, for få skeive, for få med funksjonsnedsettelser, for få eldre, for få melaninrike – lista er lang.

– Det er fryktelig mange hensyn vi skal oppfylle med de midlene vi har. Alle i bransjen skal helst få til alt, og krysse av for alle kriterier. Men hvordan ivaretar man kunstneriske kvaliteter oppi det hele? Det er et viktig spørsmål. Jeg er redd det forsvinner litt ut fra diskusjonen, sett opp mot de målbare kriteriene. Hva er film egentlig, og hva vil vi det skal være? Jeg savner den diskusjonen, sier Andrea Berentsen Ottmar.

Rekruttering

Ikke dermed sagt at hun er imot mangfold og representasjon.

– Det er superviktig for meg å få flere stemmer inn i bransjen. Men det handler om rekruttering. Bransjen må åpne for flere ulike stemmer, både i cast og crew, i alle ledd av produksjonen. Hvordan får vi til det, er et sentralt spørsmål. Man må nemlig jobbe seg oppover lenge før man er i posisjon til å lage spillefilm. Det gjelder i alle roller. Derfor trenger bransjen at folk med ulike stemmer og bakgrunner får innpass, og anledning til å bygge seg opp fra bunnen. Det tar tid, sier Andrea Berentsen Ottmar.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FAKTA

---