Nordmenn er bekymret for hvordan mikroplast påvirker helsa

53 prosent av nordmenn er bekymret for hvordan plast påvirker egen helse. Det kommer fram i en ny undersøkelse, utført av analyseselskapet Censuswide på vegne av Greenpeace.

– Nyhetene om at det dukker opp plast på stadig nye steder – langt ute i naturen, i lufta vi puster i, i maten vi spiser og til og med i blodet vårt – er skremmende, sier fagrådgiver i Greenpeace, Haldis Tjeldflaat Helle til Dagsavisen.

I undersøkelsen, som er gjort blant over 19.000 mennesker i 19 forskjellige land, oppgir hele 82 prosent av alle deltakerne at de støtter et forslag om å kutte produksjonen av plast.

Bekymret for barnas helse

Bakgrunnen for undersøkelsen er FN-forhandlingene om en ny global plastavtale. Statsråder fra 173 land er samlet i Ottawa, Canada, for å diskutere nye regler for bruk og produksjon av plast.

Innen utgangen av året skal de ha forhandlet fram en juridisk bindende plastavtale.

– Plastkrisa er ikke bare et enormt miljøproblem, forskerne mener den også gir god grunn til bekymring for helsa vår, sier Tjeldflaat Helle.

– Vår undersøkelse viser helt tydelig at folk flest er urolige for hvordan plastforurensningen går utover egen helse og helsa til dem de er glade i, sier hun.

I undersøkelsen kommer det også fram at 68 prosent av norske foreldre som deltok i undersøkelsen, er bekymret for de negative effektene plast har på barnas helse.

– Verdens ledere er langt på overtid med å ta ansvar for dette problemet, og akkurat nå er forhandlingene om en global plastavtale inne i en kritisk fase. Det er avgjørende at Norge sørger for høye ambisjoner i en forpliktende avtale, med tiltak som bremser produksjonen av plast og setter en stopper for dagens enorme plastforbruk, mener hun.

– Folk verden over er klare for politisk handling. Det holder ikke bare med strandrydding, for å få løst plastkrisa trenger vi kraftfulle tiltak. Norge må sørge for en ambisiøs, juridisk bindende plastavtale.

Les mer om nasjonale og globale funn fra undersøkelsen her.

Les også: Oppsiktsvekkende funn om mikroplast: – Kan påvirke alt pattedyrliv på planeten vår

Strammes inn fra 2025

Onsdag ble emballasjeforordningen vedtatt i Europaparlamentet. Den skal nå gjennom språkvask og oversettelser til ulike språk før den ren rent formelt støttes av nytt Europaparlament når det er på plass til høsten, skriver Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet forventer at regelverket vedtas endelig på et møte mellom EUs medlemsland i Rådet kort tid etter dette. Deretter vil regelverket bli publisert i EU-tidende.

– EUs krav til at emballasje skal bli mer bærekraftig vil bidra til at det blir mindre avfall, og at råvarene som brukes til å lage emballasjen blir utnyttet lengre og bedre. Det er viktig i den sirkulære økonomien, sier direktør Ellen Hambro.

– Folk flest, både i Europa og i Norge, er krystallklare på at politikerne må møte plastkrisa med handlekraft, mener Tjeldflaat Helle i Greenpeace.

– Det at EU nå strammer inn grepene er viktig, og vi forventer at Norge følger opp med minst like kraftfulle virkemidler, både på forbruk- og produksjonssiden.

Regelverket forventes å bli gjennomført i Norge i løpet av 2025.

---

Fakta om EUs emballasjeforordning

Forordningen stiller blant annet krav om:

• Avfall fra emballasje skal reduseres gradvis med 5 prosent i 2030, 10 prosent i 2035 og 15 prosent i 2040
• All emballasje skal være resirkulerbar. Plastemballasje skal inneholde en viss andel resirkulert materiale
• Engangsplast rundt grønnsaker og andre varer, samt miniatyrforpakninger av plast blir forbudt fra 2030
• 90 prosent av (engangs) drikkeemballasje i plast og metall skal samles inn innen 2030. Land som ikke har, må etablere retur- og panteordninger
• 10 prosent av drikkeemballasje (plast, glass) skal ombrukes innen 2030. Økes til 40 prosent i 2040
• Forbud mot bestandige kjemikalier (PFAS) i emballasje som er i kontakt med mat
• Emballasjeforordninga er vedtatt i Europaparlamentet, men blir formelt støttet av Europaparlamentet til høsten. Miljødirektoratet forventer at regelverket blir endelig vedtatt på møte i EU kort tid etter dette
• Regelverket er forventet å bli gjennomført i Norge i løpet av 2025

---

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen