– Vi er ikke overraska over at den politiske ledelsen i Beijing ikke liker filmen vår. Kina er ikke et demokratisk land. At de reagerer på Oscar-nominasjonen av «Do not split» med sensur, er et typisk eksempel på deres informasjonsstrategi, og deres brudd mot pressefrihet, ytringsfrihet, og grunnleggende menneskerettigheter, sier Anders Hammer til Dagsavisen.
Hammer er nominert til verdens mest prestisjetunge filmpris i klassen for kortdokumentar. Filmen han har laget heter «Do not split», og tar for seg hendelsene i Hongkong fra sommeren 2019 og utover.
– Demonstrasjonene i Hongkong er en av det aller viktigste hendelsene i internasjonal politikk de siste årene.
— Anders Hammer, filmskaper
Sensurerer sending
Nå har kinesiske myndighetene gitt beskjed om at kinesiske kringkastere må fjerne alle innslag om «Do not split» om de skal få lov til å sende Oscar-prisutdelingen. Sendingen vil derfor ikke gå live, men sendes i sensurert opptak. Da kan alle innslagene myndighetene i Beijing ikke liker, klippes bort.
Dette melder blant andre underholdningsbransjemagasinet Variety.
[ Verdens verste menneske selges i Berlin ]
– Demonstrasjonene i Hongkong er en av det aller viktigste hendelsene i internasjonal politikk de siste årene. Kina har et klart ønske om å ekspandere, både økonomisk, politisk og territorielt. Det skaper enorme utfordringer verden over. Hvordan skal man forholde seg til Kinas brudd med ytrings- og pressefrihet, og helt grunnleggende menneskerettigheter. Jeg var lenge i Hongkong, og så hvordan myndighetene i Beijing stramma grepet rundt byen, hardere og hardere, sier Anders Hammer.
Han har blant annet bakgrunn som journalist i Dagsavisen før han ble dokumentarfilmskaper på fulltid.
Saken fortsetter under videoen
[ Rumensk pornosatire? Ja, takk, sa Berlin-festivalen, og ga filmen en gullbjørn ]
Løftebrudd
Demonstrasjonene i Hongkong starta i 2019, da Beijing ville innføre like lover i Hongkong som i byer i fastlandskina.
– Det starta som en protest mot en fangeutleveringsavtale som gikk ut på at politiske opposisjonelle og andre risikerte å bli utlevert til og stilt for retten i Kina. Hongkong var lenge en britisk koloni. Da britene overga Hongkong til Kina i 1997, gjorde man avtale om «ett land, to systemer» i femti år. Hongkong skulle ha en viss autonomi, et begrensa selvstyre. Blant annet skulle de få beholde et rettssystem som ligner det vi kjenner fra demokratiske land som Norge. Hongkong hadde også utvida presse- og ytringsfrihet og flere grunnleggende menneskerettigheter målt opp mot fastlandskina. Protestene kom da denne 50-årsavtalen ble brutt av Kina, forklarer Hammer.
[ Britene graver. Også på film. Det funker, mener Dagsavisens anmelder ]
Økende uro
På det meste deltok rundt to av byens sju millioner innbyggere i demonstrasjonstog i Hongkong. De lokale myndighetene, som er lojale mot Beijing, ble redde og provoserte, og satte inn styrker væpnet med tåregass mot demonstrantene.
– Jeg kom dit sommeren 2019. Gikk så mye ut i gatene som mulig, og fulgte demonstrantene jeg ble kjent med tett. Stemningen var bedre i starten enn den ble utover høsten. Det ble større uro, mer frykt. Demonstrantene jeg fulgte ble mer og mer desperate da de innså at de ikke oppnådde målene sine, sier Anders Hammer.
Pandemi
Så kom pandemien, aller først til nettopp Kina.
– Den endra demonstrasjonen. Det ble slutt på store massedemonstrasjoner, sier Hammer, som filmet i totalt 140 dager for å lage «Do not split».
[ Samtidig i Norge: Ikke dra på høyfjellet og smitt hverandre der, ber politikerne ]
Sommeren 2020 innførte Beijing en ny «sikkerhetslov» som forbyr folk å jobbe for Hongkongs løsrivelse fra Kina, og lignende aktiviteter av den typen kinesiske myndigheter kaller «forræderi» og «oppvigleri».
– Jeg er selvfølgelig ekstra glad for å bli nominert til Oscar siden det gjør at jeg kan være med å rette oppmerksomhet mot det som skjer i Hongkong i dag. Det er viktig å holde oppmerksomheten dit, og mot de innskrenkningene i ytringsfrihet, pressefrihet, og universelle menneskerettigheter som pågår, sier Anders Hammer til Dagsavisen.
Andre sensurkandidater
Ifølge magasinet Variety og nyhetstjenesten Bloomberg er det også andre grunner til at kinesiske myndigheter har beordret TV-kanalene til å bremse og eventuelt sensurere Oscar-sendingen.
Kina skal også være irriterte på den kinesisk-ættede regissøren Chloe Zhao, som er nominert til Oscar i seks klasser, inkludert beste regissør, for filmen «Nomadland». Zhao har kinesiske foreldre, og vokste opp i Kina, men har flere ganger uttalt at hun anser USA som sitt hjemland. Bare det er nok til å irritere. Og da Kina dessuten prøvde å gjøre et politisk poeng ut av at filmene hennes handler om fattigdom i USA, bestemte Zhao seg for å snakke ut om den omfattende sensuren i Kina – noe myndighetene ble enda mer irriterte på.
Ifølge Variety kan det også hende at Kina irriterer seg over at Derek Tsang, som holder til i Hongkong, er nominert i klassen for beste internasjonale film for «Better Days».
