Det er ikke mange teatre som sender publikum til sengs, men dette Oslo-ensemblet gjør nettopp det

Assosiasjonene beveger seg fra sommerleir fra sanatorium når man ser teater liggende i en seng i en provisorisk sovesal. Det er ikke mange teatre som sender publikum til sengs, men deWangen Produksjoner gjør det, og ikke bare nå med forestillingen «Somnambul». De gjorde det også med «Monstermuskelen» fra 2015. På grunn av denne tidligere erfaringen skulle man tro det var grei skuring å gjennomføre dette konseptet en gang til. Men så enkelt er det altså ikke å lage teater for folk som ligger under dyner i en riveklar lagerbygning på Ulven.

Denne gangen starter imidlertid det hele som en noe snurrig brettspillkveld, der publikum sitter i ulike sofagrupper og spiller «Somnambul-spillet». Reglene er ganske luftige og vi skjønner fort at her må vi bare improvisere oss igjennom spillet. Vi kaster terning, flytter brikker og trekker kort med ord som «Synkeseng» eller bilde av en gammeldags telefon. Noen av karakterene vi treffer senere i forestillingen, er også med og spiller, og det hele er i grunn både hyggelig, gøy og rart selv om ingen forstår noen ting. Spillet dukker så opp igjen i selve forestillingen vi senere får oppleve fra hver vår seng.

Brått er det leggetid, og med det kommer vi inn i en litt trasig transportetappe av denne opplevelsen, for nå skal det tas av (eller kanskje ikke, for det er kaldt i lagerhuset) yttertøy, verdisaker skal få seg en eske, sko skal av, tøfler skal på, og sannelig får vi ikke nattskjorter også, før vi geleides inn i en stor, halvmørk sovesal. Merk at det tar ganske lang tid å få lagt om lag femti voksne personer, så er man av dem som får en seng tidlig, blir det mye dødtid her.