Da Handke møtte pipekonsert i Oslo

Hvorfor ble det bråk da Peter Handke kom til Oslo? Og hva sa han egentlig til mannen bak demonstrasjonen? Her er historien bak bildene som igjen går verden rundt.

– Det er vondt for meg å snakke om dette. Og det føles jævla urettferdig at dette må diskuteres igjen og igjen. Da Handke fikk Nobelprisen, føltes det som at protestene våre var nytteløse. Ingen hører på ofrene.

Edin Kadribegovic blir opprørt når han snakker om Peter Handke og protestaksjonen utenfor Nationaltheatret søndag 21. september 2014. Da kom den østerrikske forfatteren til Oslo for å motta den internasjonale Ibsenprisen av den norske regjeringen.

Les også: Nobels litteraturpris til polske Olga Tokarczuk og østerrikske Peter Handke

Utenfor Nationaltheatret ble Handke møtt av rundt 200 demonstranter som pep, ropte «fascist!» og kalte ham folkemordfornekter.

Etter at Peter Handke sist torsdag ble tildelt Nobelprisen i litteratur, har bildene fra demonstrasjonen i Oslo gått verden over, gjennom det norske bildebyrået NTB scanpix. Peter Handke og en gul plakat med påskriften «Genocide denier» er blitt ett av de definerende mediebildene av Nobelprisen 2019.

Og dagen før var det ingen som visste at det skulle bli demonstrasjon, aller minst Edin Kadribegovic selv, som arrangerte demonstrasjonen.

Måtte gjøres

Som tiåring flyktet Edin Kadribegovic fra krigen i Bosnia sammen med moren. Krigen, flukten og den første tida i Norge har Kadribegovic beskrevet i memoarboka han ga ut i 2012: «Jeg var et barn, det var krig» (Pax forlag).

I 2014 var Kadribegovic talsmann for Bosnia-Hercegovina-foreningen i Norge. Han ble derfor oppringt av en NRK-journalist og blant annet spurt om det var planlagt demonstrasjoner når Handke kom til Oslo for å motta Ibsen-prisen.

– Jeg sa ja, uten at det var organisert noe. Jeg tenkte bare at det måtte gjøres. Dette var dagen før Handke kom til Norge. Jeg ringte rundt til folk og ba dem møte opp. Det var impulsivt. Jeg har aldri organisert en sånn demonstrasjon før, forteller Kadribegovic.

Særlig blant mange eksil-jugoslaver er Handke forhatt for sine uttalelser om Serbias rolle i krigen, massakren i Srebrenica, og talen han holdt i begravelsen til serbernes folkemordtiltalte president Slobodan Milosevic.

– Jeg var imot at Handke skulle få Ibsenprisen. Han har gitt offentlig støtte til krigsforbrytere, han avskriver det møysommelige arbeidet til den internasjonale Haag-domstolen, han vil ikke innse fakta om Srebrenica. Dette kan ikke benektes med mindre man har kjøpt ultranasjonalistisk serbisk propaganda, mener Kadribegovic.

Dagen før utdelingsseremonien i Oslo kontaktet han venner og organisasjoner i bosniske og albanske eksilmiljøer for å få dem til å møte opp foran utdelingen på Nationaltheatret.

– Vi ville si til Handke og til Ibsen-juryen: Vi finnes, vi er her, se oss. Bosniere i Norge kom hit som følge av etnisk rensing, ikke for å finne bedre jobber. Vi måtte flykte fra en krig der Serbia og Milosevic var aggressoren.

Les også: Dette er Handke-uttalelsene de krangler om - «Srebrenica var hevn, ikke folkemord»

– Rundt 200 personer dukket opp foran Nationaltheatret. Politiet var til stede. Jeg holdt en kort innledning og ba folk være rolige, forteller Kadribegovic. – Stemningen var til å ta og føle på. Alle folkene, de samstemte ropene: Det var en energi som var helt spesiell. Plutselig kom han. Hva vil skje? Vil han holde tale?

«Svært ampert»

«Det ble svært ampert utenfor Nationaltheatret i ettermiddag da dramatikeren og forfatteren Petter Handke skulle få årets Ibsenpris» sier nyhetsanker Rima Tiraki i toppsaken på NRK Søndagsrevyen 21. september.

I reportasjen ser vi hvordan Peter Handke kommer gående mot Nationaltheatret sammen med bl.a. sin kone og juryleder for Ibsenprisen Per Boye Hansen. De blir først møtt av en intens pipekonsert. Kamera viser tre demonstranter som roper i kor «fascist!» «fascist!» «fascist!» idet Handke passerer.

Foto: NTB Scanpix

– Det var en situasjon som føltes truende, rett og slett, sier Per Boye Hansen i dag.

– Vi hadde hørt rykter om at det skulle være en demonstrasjon, men vi ante ikke at det skulle være på den måten. Den temperaturen, den aggressiviteten: Demonstranter med helt urimelige beskyldninger. Jeg oppfattet det som trakassering. Peter Handke ble svært opprørt.

INTERVJU MED PETER HANDKE – Nå er jeg bare litteratur

– Jeg syns man kan behandle meningsmotstandere på en annen måte enn å stille seg opp og trakassere på den måten. Det var en upassende og ubehagelig demonstrasjon som jeg ikke har noen særlig forståelse for, sier Boye Hansen.

Mis eller mater

På NRK-innslaget ser man at Handkes kone snur seg mot demonstrantene og roper «no! no!», som for å forsvare ektemannen. Handke hysjer på henne, går bort til demonstrantene, står foran dem og sier noe som ikke er mulig å høre på reportasjen.

Peter Handke konfronterer Edin Kadribegovic under demonstrasjonen foran Nationaltheatret.

Peter Handke konfronterer Edin Kadribegovic under demonstrasjonen foran Nationaltheatret. Foto: Skjermdump/NTB Scanpix

– Han stilte seg opp foran oss, så på meg og sa noe veldig stygt! Jeg ble sjokkert, forteller Edin Kadribegovic.

Men hva Handke sa, er det en viss uenighet om, bortsett fra at det var tabuord.

– Han sa «Jebem ti mater» – som betyr «jeg knuller mora di», sier Kadribegovic.

Mens juryleder Per Boye Hansen i en kronikk etter utdelingen skrev at Handke sa «jebo te mis» – «la musa knulle deg». Dette uttrykket gjentok Handke i sin tale fra Nationaltheatrets scene. I sitt omstridte essay «Sommerlig tillegg til en vinterlig reise» (1996) skriver Handke om hvordan han lærte det bosniske kraftuttrykket «jebo te mis» av serbiske venner på sin reise fra Visegrad til Srebrenica, åsteder for massakrer under krigen i Bosnia-Hercegovina.

– Begge deler er ille. «Jebem ti mater» er verre, sier Kadribegovic.

Les også: Handke mottatt med motvilje

– Ingen av delene er noe man sier offentlig. At han sa det til meg, foran alle som var der, med statsråden til stede: Jeg ble stående og måpe. Jeg kan ikke fatte at en som skal være en av vår tids beste forfattere ikke kan finne noe bedre å si. Det er så banalt, så lavt. Ikke engang de mest omstridte politikerne i Bosnia har fått seg til å si noe sånt offentlig, sier Kadribegovic.

– Uheldig

Sylo Taraku, statsviter og nå rådgiver i Tankesmien Agenda, var blant dem som var med på demonstrasjonen foran Nationaltheatret. Taraku, som kom til Norge som flyktning fra Kosovo, skrev en kronikk i Dagsavisen om sin deltakelse i protesten: «Dette var ikke en demonstrasjon mot forfatteren Handke, men mot Balkan-aktivisten Handke» fastslo Taraku.

Les også: Hvorfor demonstrerte jeg mot Handke

«Foran Nationaltheatret ble det ropt «fascist». Jeg synes det var uheldig, men det ble ampert da Handke provoserte demonstrantene med stygge fornærmelser. Han fulgte opp med en tirade under ’takketalen’ inne i teatret: ‘Måtte musen knulle deg’. ‘Dra til helvete, der du allerede er’. Det kan vi leve med, men måten vinneren av Ibsenprisen har æret krigsforbrytere og hånet deres ofre er vanskeligere å akseptere», skrev Taraku, som konstaterte:

«Krigen i det tidligere Jugoslavia er for lengst over, men konflikten om krigens fortelling fortsetter. I denne konflikten er Handke sterkt til stede som politisk aktivist og aktør».

Politikk og litteratur

Mange har forsvart Nobel-tildelingen med å fremheve at prisen gis for Handkes forfatterskap, ikke til hans politiske meninger. «Det gjør meg glad», uttalte Karl Ove Knausgård, medeier i forlaget Pelikanen, som utgir Handke på norsk.

Peter Handke og Karl Ove Knausgård under Ibsen­konferansen i Skien. Foto: Fredrik Bjerknes

Peter Handke og Karl Ove Knausgård ved utdelingen av Ibsenprisen. Foto: Fredrik Bjerknes

«Peter Handke er en av de store samtidsforfatterne, hvis ikke den største. Han har utgitt mesterverk siden sekstitallet, og han har alltid fulgt sin egen kurs» fastslo Knausgård i en presseuttalelse via forlaget Pelikanen.

«Det må gå an å skille litteraturen frå politikken», understreket Jon Fosse til Dagsavisen fredag.

Les også: Jon Fosse forsvarer Nobelpris til Handke

– Hadde det vært mulig å skille politikk og litteratur, så hadde det ikke vært noen protester mot Handke. Om vi begrenser betydningen av Handke til teaterets verden, da har vi tunnelsyn, mener Edin Kadribegovic.

– Om Handke er verdig å få prisen for sitt litterære virke, vil jeg ikke ha noen formening om. Han er sikkert en utmerket forfatter og dramatiker. Og han har brukt sitt forfatterskap til å fremme sin politiske agenda, sier Kadribegovic.

– For meg som bosnier er det vanskelig å være objektiv når det handler om mitt folk. Tenk deg: Hadde det vært nordmenn som døde, hadde dine fedre, mødre, søsken, fettere, kusiner blitt drept, fordrevet, voldtatt, brent levende, satt i konsentrasjonsleir – ville de samme forfatterne da insistert på skillet mellom politikk og litteratur? Det tror jeg ikke.

Les også: Forfattere reagerer kraftig på tildelingen av Nobels litteraturpris til Handke

– Denne tildelingen undergraver Nobelprisens rykte. Dette er det ikke bare meg som mener. Den internasjonale fordømmelsen har vært kraftig, sier Kadribegovic.

Per Boye Hansen mener tildelingen av Nobelprisen har gitt Ibsenjuryen rett i sin vurdering:.

– Jeg får svært mange henvendelser fra folk som er glade for at Handke nå har fått Nobelprisen. Et stort litterært miljø setter pris på dette. Selv ble jeg veldig glad. Handke er en av vår tids største forfattere. Det er en viktig og riktig pris. Nobel-tildelingen betyr også en styrking av den avgjørelsen vi tok for fem år siden med Ibsenprisen.

«Hakk i plata»

Om debatten som har rast siden tildelingen av både Ibsen- og Nobelprisen sier Per Boye Hansen:

– Denne debatten har pågått i over 20 år. Nå er det hakk i plata. Handke har selv sagt at Srebrenica var en forferdelig hendelse. Han har gjentatte ganger tatt avstand fra krigsforbrytelser og overgrep. Så har han gitt uttrykk for at Srebrenica var en hevnaksjon. Det er hans oppfatning, og den må han få lov å ha. Handke har hatt sitt syn på Jugoslavia-konflikten som er forståelig ut fra hans egen biografi. Men at Handke er fascist og krigshisser – det er rett og slett ikke riktig. Det er et forsøk på å kneble ham.

Srebrenica var «hevn, ikke folkemord», uttalte Handke til Dagens Næringsliv foran utdelingen av Ibsenprisen, ett av utsagnene som førte til at han ble kalt folkemordfornekter.

– Det er reinspikket serbisk propaganda, mener Edin Kadribegovic.

– Det er fastslått av den internasjonale domstolen i Haag, hundrevis av vitnesbyrd og dokumenter, blant annet om forberedelsene til dette og bare tiden det tok å drepe alle: Dette ble ikke gjort i affekt. Hundrevis av soldater drepte på skift. Det tar lang tid å henrette 8.000 personer, sier han.

– For vondt

Dagsavisen har også vært i kontakt med kvinnen som holder plakaten med «Genocide Denier» på bildene fra demonstrasjonen. Hun svarer tilslutt at det blir for vondt å gi noe intervju, fordi det vekker minner om hennes opplevelser under krigen i Bosnia.

Edin Kadribegovic har selv i flere år jobbet med et bokprosjekt om «Vitner i krig» om bosnieres krigsopplevelser.

– Men det er vanskelig å få folk i tale, særlig kvinner fra Bosnia, sier Kadribegovic.

Imens er bildene av Handke utenfor Nationaltheatret, med den lysende gule plakaten «Genocide denier» som bakteppe, blitt brukt igjen og igjen i internasjonale omtaler av årets nobelpris.

– Det er jeg glad for. Nå ser folk over hele verden at det har vært protestert mot Handke før. Et bilde kan fortelle mer enn tusen ord, sier Edin Kadribegovic.

Les også: Nå vil Peter Handke ha fred fra media