Peter Handke til Dagsavisen: – Nå er jeg bare litteratur

Det var fredelig i Peter Handkes hage der Dagsavisen møtte nobelprisvinneren. Nå frykter han gjentakelse av bråket i Oslo.

– Vil Nobelfesten bli en gjentakelse av bråket som inntraff under Ibsenprisen i Oslo? undrer Peter Handke i dette intervjuet.

Reaksjonene har vært sterke etter at Peter Handke sist uke ble tildelt årets nobelpris i litteratur. Grunnen er Handkes stillingtagen under Balkankrigen.

– Det samme skjedde da jeg fikk Ibsen-prisen i Oslo i 2014. Det ble mye bråk, medgir østerrikske Peter Handke, under et spontant intervju hjemme i hans hage utenfor Paris, like etter Svenska Akademiens annonsering av Nobel-vinnerne sist torsdag.

Les også: «Det føltes truende» - Da Handke møtte pipekonsert i Oslo

Handke har bodd i den franske storbyen siden 1990-tallet.

– Folk anklagde meg urettmessig for både det ene og det andre. Noen kastet ut av seg ord som at jeg var fascist, sier han og rister på hodet.

Nå har han fått Nobelprisen - slik ble han møtt da han mottok Ibsenprisen i Oslo: Peter Handke, hans kone Sophie Semin (bak), juryleder Per Boye Hansen. FOTO: FREDRIK VARFJELL/NTB SCANPIX

Peter Handke ved utdelingen av Ibsenprisen i Oslo, 21. september 2014. Foto: NTB Scanpix

I mars 2004 undertegnet Handke et kunstneropprop skrevet av den canadiske forfatteren Robert Dickson til forsvar for den serbiske nasjonalisten Slobodan Milosevic. Handke holdt dessuten en tale under Slobodan Milosevics begravelse i 2006. Disse handlingene fikk Frankrikes nasjonalteater La Comedie Francaise til å innstille oppsetningen av hans stykke «Spørrespillet eller reisen til det sonore landet».

Les også: Dette er Handke-uttalelsene de krangler om - «Srebrenica var hevn, ikke folkemord»

Handke fortsetter å snakke om opplevelsene i Norge og beskriver dem som oppskakende.

– Jeg ville diskutere med journalistene og publikum og ba dem inn på Nationaltheatret. Men de fleste ville ikke debattere, mener Handke å huske.

Han ga likevel noen få intervjuer for å få folk til å skjønne at verden ikke er svart eller hvit.

Da den franske politiske ukeavisen Le Nouvel Observateur i 2006 skrev at Handke støttet massakren i Srebrenica, gikk han til rettssak og vant.

I et intervju med Süddeutsche Zeitung samme år kalte han massakren i Srebrenica for «en evig skam».

– Med eller uten rett anser jeg at mediedekningen av krigen i Serbia var ensidig, sier Handke, som ga en andel av prispengene fra Ibsenprisen til å anlegge et kommunalt svømmebasseng i en serbisk by i Kosovo.

Les også: – Handke er kontroversiell. Prisen kom overraskende

Her og nå tar han seg ikke tid til å forklare hva han egentlig mener om Milosevic-spørsmålet. Men jeg kommer til å tenke på en av Handkes uttalelser som har fått mye oppmerksomhet: «Rettferdighet krever at man må kunne tenke det ikke tenkte og prøve å se det ikke sette. Først da kan rettferdigheten garanteres».

Tilrop

Selv om Peter Handke er lavmælt, preges vår samtale av en viss lykkefølelse. Et nobelpris er selvsagt ikke noe å forakte, særlig ikke for en forfatter som debuterte som 24-åring i 1966. Siden har han gitt ut over 70 bøker, romaner, essays, dramatikk og filmmanus.

– Tror du det blir mye kritikk mot meg i forbindelse med Nobelfesten? spør han plutselig, som for å forsikre seg om at han ikke vil bli møtt med kommentarer og tilrop nok en gang. Jeg skal til å svare at det er høyst sannsynlig, når han selv sier spøkefullt:

– Om det blir sånn i Stockholm, bare kom igjen! Jeg kan ta med akevitt til å styrke meg på.

Til porten

Sammen med to andre journalistkolleger har jeg lett meg fram til Peter Handkes port. Den ligger rett ved en travel forstadsgate nær Chaville sydvest for Paris. Mellom de nedslitte leiegårdene ligger en smal liten allé, omkranset av tettvokste trær, som leder fram til det gamle stenhuset hans. Porten var først stengt. Når en nabo kommer forbi og vil feire med en flaske vin, åpner han sjenerøst og lar oss få en lang samtale i hagen. Det grønne løvet på trærne gir følelsen av at det fortsatt er sensommer i Paris. Handke er forbløffet over at han nettopp har fått Nobelprisen.

– Jeg er overbevist om at Svenska Akademien i Stockholm har stemt på litteraturen, ikke på politikken. De har gjort et selvstendig valg, sier han.

Handke anses for å være en forfatter som tilhører venstresiden og medgir at han før ofte stemte til venstre.

– Men en periode hadde jeg en nabo som var konservativ politiker. Hun hjalp meg å vaske vinduene. Når hun ba meg om å stemme på henne, fikk de konservative min stemme.

Men i dag stemmer han ikke lenger.

– Nå er jeg bare litteratur, sier han.

Nye former

Vi går tilbake i tid til hans ungdom, da Faulkner var en av favorittforfatterne. Han snakker varmt om Tolstoj, Ivo Andric og Cervantes. Handke forteller at han for tida er noe sliten, da han jobber hardt med sin neste roman.

Om sitt virke sier han at han er en klassisk forfatter, men avantgardistisk på teaterscenen.

– Å søke nye uttrykksformer føles som min livsoppgave. Det har egentlig ikke vært noen stor utvikling i litteraturen de siste par hundre årene. Det store forfattere allerede har skapt, bør vi andre ikke gjenta.

På spørsmål om hvilken av sine bøker han ville anbefalt en leser som aldri har lest ham, svarer han noe overraskende:

– Det er ikke opp til meg å drive propaganda for meg selv.

Les også: Handke vil ha fred fra media