– Karl Johans gate kunne vært Aasta Hansteens aveny

– Vi har noen klare tanker om hvordan verden kunne sett ut om den ikke var et patriarkat. Karl Johans gate kunne vært Aasta Hansteens aveny, for eksempel. Det var opp og ned den gata kvinnesaksforkjemperen Hansteen gikk da hun ble så plaga av bøllete guttegjenger at hun begynte å gå med paraply fast, for å forsvare seg, sier Marta Breen til Dagsavisen.

Med «vi» mener hun seg selv, Helene Uri og Hilde Østby. Sammen har de tre skrevet boka «Kvinnenes by. En feministisk guide til Oslo», som når bokhandlerne litt uti februar.

Menn, menn, menn

«Kvinnenes by» er en guide til gater, plasser, veier og statuer som er oppkalt etter eller representerer berømte eller banebrytende kvinner. De tre forfatterne kommer dessuten med et forslag til hvordan byen kunne sett ut.

[ Han er del av det jævla mangfoldet. Og har fått med seg flere ]

I Oslo er det sju ganger så mange gater oppkalt etter menn som gater oppkalt etter kvinner.

—  Marta Breen

Alt med bakgrunn i tallenes klare tale:

– Om man ser på navnene til gater og plasser, eller regner over antallet statuer og byster, er kvinner fremdeles grovt underrepresentert i det offentlige bybildet, i alle byer. I Oslo er det for eksempel sju ganger så mange gater oppkalt etter menn som gater oppkalt etter kvinner, sier Breen.

Bruksguide

Marta Breen har skrevet en lang rekke bøker om feminisme og kvinnehistorie.

Helene Uri er doktor i lingvistikk, og har skrevet både skjønnlitteratur og sakprosa for barn, unge og voksne, særlig om språk.

Hilde Østby er idéhistoriker og tidligere journalist, med både skjønnlitteratur og sakprosa om kreativitet, hukommelse og helse på CV-en.

«Kvinnenes by» er første samarbeidsprosjekt de tre imellom.

– Hoveddelen av boka er en gjennomgang av alle gatene som faktisk har kvinnenavn. Vi har skrevet en kort biografi over hver enkelt kvinne som har gitt navn til en vei, plass eller gate. Tanken er at det skal være en bruksbok, en guide turister og fastboende kan bruke for å gå feministiske turer i hovedstaden, sier Breen.

[ Hun er 16 og vil bestemme selv. I Paris ligger hun med en mann i førtiåra. Hva så? (+) ]

Royal eller rik

I byens tidlige historie var det stort sett dronninger som ble tilkjent den store æren det er å gi navn til en gate. Siden åpnet det seg muligheter også for andre kvinner. I hvert fall om de tilhørte en rik, landeiende familie.

– På 1800-tallet var Oslo delt opp i ulike løkker, altså store eiendommer eller gårder. Rikmannen som eide løkka, kalte av og til opp gatene som ble anlagt der etter kona etter dattera. Sofienberg og Karenslyst er oppkalt etter kona på gården som lå der først. I sånne tilfeller har gata eller stedet bare et kvinnefornavn, ingen etternavn, sier Breen.

[ Klikker du her, vil du se et nydelig bilde. Av en voksen mann med Lego, faktisk (+) ]

For- eller etternavn?

Valborgs vei ved Østensjøvannet er ett eksempel, oppkalt etter Valborg Tveter (1881-1954). Hun var både kvinnesaksforkjemper og en av eierne av Østensjø gård, men etternavnsløs i gatesammenheng. Til sammenligning fikk hennes far, høyrepolitikeren og storbonden Haakon Tveter (1844-1930), med seg både for- og etternavn da han ga navn til en mye lengre vei på Oppsal.

– Når gatenavnet kun er et etternavn, som Hegermanns eller Vogts gate på Torshov, tilhører dette etternavnet en mann i 99,9 prosent av tilfellene. Mange avdøde generaler og oberster og rikmenn ville vært glemt for lengst om det ikke var for gatenavnet, sier Breen.

[ - Det gjør noe med en å få en utløpsdato, sier Gunhild Stordalen (+) ]

Pionerene

Kvinnene som har gitt sitt for- og etternavn til en gate, plass eller vei, er ofte pionerer innen sitt felt.

– Mange kvinnesakskvinner, som Aasta Hansteen, Anna Rogstad, Gina Krog og Fredrikke Qvam, har satt sitt preg på byen. Gatene deres ble navngitt på 1950-, 60- og 70-tallet. Så ha vi enkelte – men altfor få – kvinnelige pionerer innen akademia, som Kristine Bonnevie og Ellen Gleditsch, som var henholdsvis den første og den andre kvinnelige professoren i Norge. Og en del forfattere. Sigrid Undset er en av de få kvinnene som også har fått gater oppkalt etter romanfigurene sine, noe som også er mer vanlig for litterære figurer skapt av mannlige forfattere, sier Marta Breen.

[ Isbading. Ingenting for deg? Kanskje er det det likevel... (+) ]

Paradegate eller blindvei?

Selv om hoveddelen av «Kvinnenes by» er en praktisk guidebok, har de tre forfatterne også kostet på seg å tenke nytt.

Hva om menn ikke hadde grabba alle sentrumsgatene først? Da kunne kvinnesaksforkjemperen, kunstneren og skribenten Aasta Hansteen (1824–1908) fått paradegata Karl Johan, slik Breen skisserer, i stedet for en blindvei ved politihuset på Stovner.

– Vi har samarbeida med Geir Tandberg Steigan, som er karttegner. Ett av kartene han har tegna, viser ikke bare hvor skeiv fordelingen er mellom manne- og kvinnenavn, men også hvor ulik beliggenhet gatene har, sier forfatteren.

Kvinners gater ligger oftere i periferien, og i drabantbyene.

—  Marta Breen

Utenfor sentrum

Hun utdyper:

– Da kravene om kvinnenavn i det offentlige rom kom, var alle de store gatene i sentrum allerede navngitt. Så kvinners gater ligger oftere i periferien, og i drabantbyene. Dessuten har kvinner oftere gitt navn til korte gatestubber, og til små plasser som knapt er en plass, men som oppleves mer som en liten åpen flekk foran et hus.

– Derfor kommer vi i boka også med forslag til hvordan byen kunne vært, uten patriarkatet. Også det vist fram som kart.

[ Her er fjorårets beste bøker (+) ]

Tretti forslag

De tre forfatterne lister også opp tretti kvinner de mener fortjener sin egen gate, med biografi og begrunnelse.

– I Bergen har bystyret vedtatt at alle nye gater skal kalles opp etter kvinner i en periode, for å utjevne ulikheten. Det er ikke så dumt tenkt, i en by som fortsatt har flere statuer av buekorpsgutter enn av navngitte kvinner. Vi vet at mange lokalpolitikere brenner for å synliggjøre kvinner i bybildet. Selv om mange forslag blir møtt med motstand.

– I «Historien bak Oslos gatenavn» skriver Erlend Tidemann for eksempel om Ragnhild Schibbyes vei på Vestli. Da den i 1977 ble foreslått oppkalt etter Schibbye (1899-1974), som var en aktivist for human behandling av psykisk utviklingshemmede, kjempet folk imot.

Navnet motstanderne de ønsket i stedet? Marta Breen ler:

– Vaffelkroken.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen