Slik takler du det iskalde vannet: – Ikke slutt å bade når sommeren er på hell

– Det er de som mener at man skal duppe hodet under vann, og ellers telles det ikke. Det er jeg ikke enig i. Jeg synes det er mer enn nok med et kjapt bad, gjerne med lue og sokker på – så slipper du å fryse på føttene og hendene! sier Anne Kristin Møller.

Og det ser ut til og ha fungert for henne. Hun isbader minst en gang i uka. Hennes første møte med isbading skjedde brått: I februar 2015 deltok hun på et arrangement på Tjuvholmen i Oslo der 320 personer skulle sette norgesrekord i isbading.

– Jeg ble fristet til å være med og stilte opp alene. Da var kravet at vi måtte være ute i vannet i samtidig i ett minutt.

Vannet holdt kun én grad, men hun klarte det.

– Det var litt av en happening. Det ble mye hyl og skrik, men jeg synes det var en fin opplevelse.

I 2020 har hun kartlagt og møtt isbadeklubber og solobadere på 25 steder i Norge – fra Kristiansand til Svalbard, i arbeidet med boka «Isbading Norge rundt – 25 unike steder». Møller sier at mange av de hun har møtt ofte klarer seg med noen sekunder i det kalde vannet, i motsetning til hennes første isbad.

Nå skal det sies at Anne Kristin Møller riktignok aldri har hatt et særlig problem med verken vann eller kulde.

– I oppveksten mente foreldrene mine at det å være inne på dagen var en uting, og å være ute var sunt. Vi hadde ikke innlagt vann om sommeren, og vasken og den morsomme leken foregikk utendørs. Vi badet i all slags vær og vind om sommeren, og det samme gjaldt for vinteren også. Jeg har heller aldri vært redd for å fryse. Naturen er på sitt vakreste når det er på det kaldeste, sier hun.

– Men hva gjør du for å ikke bli redd for å fryse?

– Jeg tenker at det gjør godt for kropp og sjel å fryse litt. Du får i gang blodomløpet. Når jeg er kald eller fryser så tenker jeg at det er sunt, og det gjør meg bare godt, sier hun.

Får å holde på rutinen har det vært viktig for henne å ha en fast badedag, og en fast venn hun bader med. Hver lørdag kl. 09 om morgenen bader hun og venninner fra et badehus ved Snarøya eller på andre fristende badesteder i Oslo og omegn.

– Da kan jeg ikke droppe det hvis jeg er litt sliten eller trøtt, fordi jeg har en forpliktelse ovenfor henne. Og jeg angrer aldri, uansett hvor lenge jeg har vært oppe kvelden før, sier hun.

En sjelden gang har de droppa det, men da tar de gjerne igjen dager etter, sier Møller.

Slik blir du klar

Alle må finne sin egen metode for å komme seg ut i vannet, men Møller, men hun har likevel en klar oppfordring til de som vil lære seg å isbade:

– På sommeren synes jeg det kan være fint å stupe rett ned i vannet. Men, det er mye du går glipp av når du hopper ut i vannet så raskt. Når man stiger ned i vannet rolig synes jeg at opplevelsen blir større, fordi da får du ikke det sjokket i kroppen. Hvis du vil ha det beste ut av opplevelsen, så skynd deg heller langsomt – det blir mer meditativt.

Med andre ord er det bare å la kommentarer om at man er pyse som tar stigen prelle av.

Og det er kanskje litt vel tøft å gå fra 0 til 100 sånn som hun gjorde den gangen i februar. Derfor mener hun at det beste er å fortsette å bade når sommeren er på hell, for da får kroppen en gradvis tilnærming til vannet. Å avslutte den varme dusjen hjemme med en kald dusj, er heller ingen dum øvelse.

Riktig tøy

Anne Kristin Møller har møtt mange vinterbadere i Norge, og de kler seg ulikt. I Trondheim på Sjøbadet er det et stort miljø hvor en stor del av dem fortrekker å bade nakne. Veldig mange hun har møtt velger å bade med ullsokker eller badesko, og lue og votter.

Dersom man bader uten badstue, anbefaler hun å ha med klær som er lett å ta av og på – som en varm badekåpe, tørre sokker, votter og lue, eller også ulltøy, joggebukse og boblejakke.

– Normalt så har jeg ikke tilgang til sauna, så jeg pleier å isbade uten. Da er det om å gjøre å få på seg varmt tøy igjen etter et bad. Husk å puste rolig med magen. Når du skal møte kulde, det beste du kan gjøre å ta det rolig. Vær til stede og tenk på at det er en fin opplevelse. Det finnes ikke en bedre måte å oppleve å være i ett med naturen på, enn å ta en kaldt bad! Det er en ganske mye mer råere opplevelse å bade om vinteren enn på sommeren.

Men hun legger ikke skjul på at de første sekundene kan være smertefulle.

– Det er nesten en form for lidelse, og du må være innstilt på å tåle og møte smerte. Bestemmer du deg for det, så vet du at i den andre enden får du en fin og varm reaksjon etter hvert fordi blodomløpet begynner å bruse i kroppen. Når jeg kommer opp av vannet så kan jeg stå ganske lenge uten å kle på meg. Da kommer også lykkerusen, og den varer i flere timer.

Kropp og selvfølelse

Å være lettkledd blant andre kan oppleves ukomfortabelt for noen, og kanskje særlig i en årstid der man stort sett er påkledd. Anne Kristin Møller legger til at man helt fint kan bade i en T-skjorte av ull, eller kanskje ha på seg et badeskjørt- eller shorts. Alt er lov.

– Men jeg tenker også at det å tørre å vise seg og kroppen sin sammen med andre er befriende og styrkende for selvfølelsen. Samtidig mister du litt fokus på dette med utseende, fordi det er ikke det et kaldt bad dreier seg om. Det er mye mer fokus på kropp og utseende når du ligger på stranden om sommeren, hvordan kroppen ser ut er ikke så viktig om vinteren. Isbading er for alle aldre og kropper, og det er en fin følelse å bade men den kroppen vi har, sier hun.

Veldig mange av de som isbader, trekker fram mestringsfølelse. Det er alltid litt ubehagelig å gå utenfor komfortsonen. Men det er også lurt. Godfølelsen kommer når man tørr å være tøff og modig, sier hun.

Selv synes hun mestringsfølelsen hun får av isbading har en overføringsverdi til hverdagen.

– Det er veldig givende fordi etter at jeg begynte med isbading så tør jeg og våge litt mer på andre plan i livet også. Jeg er blitt en tøffere utgave av meg selv. Jeg har lært å bli flinkere til å utfordre meg selv. Et iskaldt bad er som et spark i baken, og man forstår at kroppen klarer mer enn man tror. I tillegg føler jeg meg mye mer fokusert og flinkere til å være til stede her og nå. Etter å ha badet, sover jeg også veldig godt på natta. Flere forskningsresultater viser at et iskaldt bad gjør deg døsig og roligere etterpå, sier hun.

Risiko for noen

Selv om mange oppgir helsegevinster av å isbade, finnes det noen som av helsemessige årsaker bør være forsiktige med isbading.

– Personer som har lav smertefølsomhet, for eksempel noen med diabetes, må være forsiktig med å ikke bade lenge for å unngå frostskader. Personer med alvorlig epilepsi kan få anfall. Personer med alvorlig, ubehandlet hjerte- og karsykdom bør unngå isbading fordi nedkjøling kan utløse blodpropp og livstruende hjerterytme-forstyrrelser, sier Maja-Lisa Løchen.

Hun er hjertespesialist og overlege ved hjertemedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og professor i forebyggende medisin ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

Men, hjertespesialisten understreker at hvis hjertesykdommen er stabil og behandlet, så går det oftest bra. Det gjelder for eksempel dem som er ferdig behandlet for en trang kranspulsåre med utblokking og stent.

– Men hva med de som har risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, bør de også være forsiktige med isbading?

– Nei, en økt risiko, for eksempel røyking, overvekt eller økt kolesterol bør ikke spille noen rolle. Men ingen, uansett helsetilstand bør bade alene, kulden kan for eksempel føre til besvimelse og drukning. Ha på votter, sokker og lue. Ikke vær for lenge ute i vannet, øk tiden man er i vannet gradvis, og sørg for god oppvarming etterpå. For min del må det være i en sauna, sier Maja-Lisa Løchen.

Positiv effekt

Mange som isbader eller bader om høsten, beskriver at de opplever en bedring av humøret og psyken.

Maja-Lisa Løchen sier at det finnes mange små studier som viser at isbading og vinterbading kan ha en positiv effekt på angst, depresjon og livskvalitet, isbading kan gi en skikkelig positiv kick og mestringsfølelse. Noen hevder også at de er blitt mindre forkjølet etter at de begynte med isbading.

– Stemmer det at isbading kan forebygge luftveisinfeksjoner?

– Det finner en del nokså gode, man relativt små studier på dette. Noen viser en forebyggende effekt på luftveisinfeksjoner og styrking av immunforsvaret, andre viser ingen effekt. Det ser ut til at en stor andel av personer som driver regelmessig isbading kan få færre øvre luftveisinfeksjoner, og infeksjonene varer eventuelt kortere og er mildere hvis de kommer. Men det er uklart hva som er den perfekte dosen, varigheten og hyppighet av isbading for å oppnå en forebyggende effekt.

– Er det også litt usikkert om dette påvirkes av at vinterbadere allerede på forhånd er personer med bedre helse enn andre?

– Det kan tenkes, ja.

Sosialt i pandemien

Det har dukket opp stadig flere badstuer og isbadeklubber i Norge de siste årene, og Anne Kristin Møller tror det særlig har tatt av under pandemien fordi aktiviteter og tilbud innendørs har vært begrenset.

– Mange av oss fikk behov for å komme oss ut å gjøre noe annet. Nå er det vel sikkert 100 registrere isbadeklubber i Norge, og sikkert tusenvis av private badelag. Det tyder på at interessen er stor, sier hun.

Kanskje er også behovet enda større i Norden, der vinteren er lang og kald.

– I Tromsø har de ett av de største isbadermiljøene. De har en ordentlig proff klubb - «Ishud», med 363 medlemmer. En del av dem driver også med konkurranse-issvømming, og deltar i mesterskap. Det at noen klarer å være i vannet så lenge, sier litt om hvor mye vi egentlig tåler, sier Anne Kristin Møller.

Men hun tror særlig det sosiale aspektet er årsaken til at isbading har blitt populært blant mange av oss nordmenn.

– Det er en fin måte å komme seg ut på i mørketida. Man får truffet venner, og opplevd noe spektakulært sammen. Det er jo litt eksotisk, og en litt en crazy ting å gjøre sammen. Det gir mye glede, og så er det en fantastisk måte å bli kjent med nye mennesker på, sier Møller.

Hun forteller at isbadermiljøene hun møter er svært åpne, og det er lav terskel for å bli med. Til tross for at de fleste badelag er private.

– Nylig ble jeg invitert med til isbading på Sjøstrand på Nesodden. Der var vi 30–40 stykker som isbadet – både menn og damer. De tar med mat, drikke, stoler og tenner bål. I slutten av januar skal jeg igjen til Svalbard å isbade. Det er samtidig med et event i Gruve 3, da lager vi igjen et badeevent i Longyearbyen havn, forhåpentligvis ved badstuen SvalBad. Det er sånt jeg gleder jeg meg til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen