– Systemet er rigga sånn at kvinner ofte står sterkest i slike saker. Det har kanskje begynt å endre seg, men jeg har sett flere eksempler rundt meg på menn som ønsker å ha mer kontakt med barnet sitt.
Det sier forfatter Marte Qvenild, som nylig debuterte med romanen «Sommerfesten». Det er et portrett av en familie i oppløsning, med samværssabotasje som gjennomgangstema. Historien er fortalt med bestemoren Sylvi som hovedperson.
Qvenild synes samlivsbrudd og samværssabotasje er en spesielt spennende tematikk. Kanskje fordi hun opplever at det er et av få områder hvor likestillingen til tider er omvendt. Hun tror det kan lønne seg økonomisk å ha hovedomsorgen for et barn. At det i noen tilfeller gjør at mor går aktivt inn for å minimere fars mulighet til å se barnet, provoserer henne.
– Jeg har sett fedre som har gitt opp. De kjemper mot systemet, som på et vis er veldig retta mot mor og barn. Det er kanskje litt kontroversielt å si.
[ Anmeldelse av Nora Dåsnes’ tegneserie «Ubesvart anrop»: Vart og godt om det vonde og vanskelige (+) ]
Brutalt kutt
I dagens travle samfunn tror Qvenild at kjernefamilien står under press. Med alt foreldre har å gjøre med jobb og karriere, utgjør besteforeldre en viktig rolle for avlastning. Da Qvenild selv fikk barn ble hun bevisst hvor viktig besteforeldre er. Hun så den tette og nære relasjonen og hvor knyttet barna ble til besteforeldrene sine.
– De kan også gi barna noe annet enn det foreldre kan. De har ofte bedre tid, og barn trenger flere voksne rundt seg. Jeg tror det er veldig brutalt for barn å oppleve at den relasjonen blir skåret over uten at de får velge det selv, sier hun.
Maktesløshet
Sylvi i «Sommerfesten» blir stående maktesløs igjen når hun sammen med sin sønn blir nektet kontakt med barnebarnet sitt, på grunn av samlivsbruddet sønnen gjennomgår.
– I vår tid er det ekstremt enkelt å gjøre seg utilgjengelig ved å sperre nummer og epostadresser. Plutselig kan man oppleve å ikke få kontakt. Jeg er sjokkert over hvor mange vonde historier som finnes, og som ikke snakkes høyt om. Jeg vet at det er mange som har opplevd grader av det jeg skriver om i boka, sier Qvenild til Dagsavisen.
Mister kontakt
Ettersom hun selv ikke har vært gjennom et samlivsbrudd, gjorde hun research i arbeidet med boka. Hun leste bøker og blogger og snakket med flere i ulike situasjoner. Hun fant blant annet ut at det finnes facebook-grupper for besteforeldre som opplever det Sylvi går gjennom i boka.
– Jeg ble overrasket over hvor mange besteforeldre som faktisk mister kontakten med barnebarn. Jeg har hørt historier jeg nesten ikke skulle tro var sanne, blant annet om hvor lett det er å øse ut et besøksforbud. Man blir på et vis helt paralysert når man får politi på døra som sier at du ikke kan nærme deg barnebarnet ditt, sier Qvenild.
Virkelige historier
Flere scener i boka er basert på virkelige historier Qvenild har blitt fortalt. Hun mener det ikke har blitt skrevet nok om debatten rundt samlivsbrudd og omsorgsrett.
«Hun går ikke ut av huset på flere dager, sitter bare på kjøkkenet og gråter til hun blir tett i nesa og øynene verker. Når mobilen ringer, tar hun den ikke [...] Tanken på politiet gjør henne kvalm av skam. Alle i bygda vet om det nå og snakker sikkert om det. Hun som bare har ett barnebarn, er ikke skikka til å treffe ham. Hva tenker de om henne?»
Slik opplever bestemor Sylvi situasjonen i «Sommerfesten».
Alderdom og ensomhet
Det er spennende å utforske hvordan det er å bli eldre, synes Qvenild. Sylvi blir sittende alene på gården hun eier, hvor hun vanligvis pleier å ha store sommerfester. Selv om hun ikke har en stor familie, hadde hun regnet med å ha dem tett på seg. Når det ikke gikk, ble hun plutselig alene.
– Når man da også er eldre, og helsa begynner å bli dårlig, blir man ekstra sårbar, sier Qvenild og legger til:
– Det gjør noe med psyken din når du plutselig i verste fall kan komme i fengsel hvis du prøver å se barnebarnet ditt. Det er ubehagelig for dem som opplever det, også er det sikkert vanskelig for politiet å vite om det faktisk er snakk om en truende oppførsel eller ikke. Men jeg er ingen ekspert, jeg har ikke gjort noe forskning på dette.
Mange tekstrunder
Men forskning er likevel ikke fremmed for henne. Til vanlig jobber Qvenild med å finansiere forskning i Forskningsrådet, og tidligere har hun selv vært forsker. Da er fokuset noe helt annet, men arbeidet med forskning har gjort henne vant med en skriveprosess med mye tilbakemeldinger.
– Jeg har ofte måttet endre i tekstene mine flere ganger. En tekst krever flere runder før den sitter. Jeg tror jeg har blitt ganske hardhudet på det å få tilbakemeldinger, sier hun.
Avslørt smugrøyker
Handlingen i boka er lagt til nærområder rundt Hamar, hvor Qvenild selv er vokst opp. Det er områder hun kjenner godt og er glad i, og gården til Sylvi er inspirert av gården til noen venner av henne. Inspirasjon til å skrive finner hun i egne opplevelser og hverdagsliv.
– Jeg har en scene i boka der Sylvi sitter og smugrøyker og barnebarnet kommer. Akkurat det opplevde moren min, at sønnen min kom og kjeftet på henne, ler Qvenild.
Tove Jansson
Men også Tove Janssons «Sommerboken» har gitt henne mye inspirasjon. Den handler om en gammel farmor og barnebarnet hennes, som går rundt på en sommerøy og har morsomme og fine samtaler.
– Den har jeg lest mye i, jeg synes den dynamikken mellom de to er så fin, sier Marte Qvenild.
Hun har alltid vært glad i å skrive. For henne er det både terapi og hobby, og noe hun kommer til å fortsette med i tiden fremover. Aller best liker hun å skrive med en samfunnstematikk som bakteppe, med menneskelige relasjoner som belyser tematikken.
I «Sommerfesten» er samlivsbrudd en hovedtematikk, men klima er også et viktig tema. Handlingen er satt til tørkesommeren 2018, og beskriver bekymringer rundt hva som skal skje og hvordan det blir å leve for barna som vokser opp i den tiden.
[ Lillian (76) med roman om barndomsårene: – Ryktene gikk på Gressvik ]
Valp i salat
Så, kommer det flere bøker fra den ferske debutanten? Selv håper hun svaret er ja. Hun er overveldet av tilbakemeldingene etter utgivelsen. Blant annet kalte Dagens Næringsliv boka hennes for «Årets sommerbok».
– Jeg er litt i sjokk. Det er veldig morsomt, men det kom overraskende på, sier Qvenild.
Når Dagsavisen snakker med henne er hun på seiltur nedover ytre Oslofjord sammen med familien sin. Så idyllisk som det høres ut, har det likevel vært dramatikk langs sjøen. Sterk vind, båter som har blåst i land og ankeralarmer som har gått. På toppen av det hele fikk hun valpen sin i salaten i går.
– Jeg sto og skar opp salat og hørte plutselig en sterk lyd fulgt av en svart skygge i full fart. Der lå valpen min i salaten. Den hadde ikke skjønt at takluka sto åpen og falt gjennom, sier Qvenild og ler.
– Det er mye stoff fra denne ferien som jeg kan bruke til en ny bok. Kanskje blir det en tragikomisk familieroman.
