«Bevegelse og variasjon» var den lekne møbeldesigneren Peter Opsviks livsmotto. Han sa det gjerne med et smil når han proklamerte at «den beste kroppsstillingen er alltid den neste». Det kan synes rart at en slik læresetning kom fra en designer som er kjent for å tegne møbler – som kontorstoler – som man normalt sett sitter stille i. Som møbeldesigner mente han at det viktigste han kan bidra med i møbler for langvarig sitting, er at de inspirerer til bevegelse og variasjon av stillingen.
Denne livsholdningen bunnet i en dyp erkjennelse av at kroppen ikke er skapt for å være stille: – Bevegelse bidrar til å holde hjertet og blodsirkulasjonen i gang. Det er bare å se på folk som står og venter på bussen, sa han, og gledet seg over alle de små justeringene vi gjør for å holde kroppen bevegelig. Han pekte på vår fascinasjon for menneskelige «statuer», folk som stiller seg opp på en sokkel for å stå stille. Han mente de ofte tiltrekker seg større oppmerksomhet enn musikere og gjøglere som står ved siden av. – Det viser hvor unaturlig det er å stå helt stille, sa han.
Peter Opsviks Balans-møbler
Prinsippet om å tilrettelegge for bevegelse tok Peter Opsvik ut i Balans-møblene. De var skapt for at du skal sitte aktivt på et skrånende sete med støtte mot knærne og meier som lar deg gynge og lene deg frem og tilbake. Dette åpner bekkenet og legger til rette for økt blodsirkulasjon og variert sittestilling. Opsviks store lenestol, «Gravity», kan du bruke til alt fra å sove i til å sitte aktivt foroverlent ved skrivebordet.
Balans-ideen ble unnfanget av Hans Christian Mengshoel, mens møblene ble utviklet av tre unge designere med Opsvik i spissen. Hans «Balans Variable» ble lansert i 1979, og det nye, norske designprinsippet fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Prinsippet ble mottatt med forbausende stor velvilje, noe dette samtidige sitatet vitner om: «(Balans Variable’s) smooth lines and simplicity define an elegance and grace that match the chair’s functional brilliance.»
Balans-møblene var først og fremst funksjonelle sittemøbler basert på grundige studier av ergonomi. Estetikken er senere blitt brukt mot dem, og de falt i popularitet. Men nå ser det ut som de er i ferd med å få en renessanse, og de blir nå mer sett som tidløse møbler og eksempler på en revolusjonerende designtrend.
Les også: Sex. Drømmer. Kjærlighet. Hvor går grensene dem imellom? Vi spurte Dag Johan Haugerud (+)
Suksess med «Tripp Trapp»
Hvis salget av Balans-møblene tar seg opp igjen, vil de uansett ha langt igjen før de kommer opp i samme volum som «Tripp Trapp». 52 år etter at den ble designet, er den populære barnestolen solgt i 15 millioner eksemplarer, flere millioner mer enn norsk møbelindustris andre store bestselger, Ekornes’ lenestol Stressless. Da «Tripp Trapp» ble lansert i 1972 viste møbelbutikkene liten interesse for den aparte stolen. Det var først etter at den justerbare stolen ble vist i et TV-program på NRK om møbelindustrien på Sunnmøre, at den ble populær. Stolen var ingen hovedattraksjon i programmet. Men dette var fortsatt i fjernsynets ungdom i Norge, og etter at visningen var over ble sentralbordet i NRK sprengt. Hundrevis av småbarnsforeldre ringte for å høre hvor de kunne få kjøpt stolen. Fra da av var stolens suksess sikret.
Grunnen til seerstormen lå i det enkle faktum at «Tripp Trapp» løste et problem de fleste småbarnsforeldre hadde grundig erfaring med. Peter Opsvik hadde selv observert at kona Kari og hans første sønn, Tor, hadde vokst ut av den tradisjonelle, høye babystolen. Da han ble satt på en vanlig stol, nådde han knapt opp til bordet. Foreldrene ville at han fortsatt skulle ha mulighet til å delta på lik linje med, og i samme høyde som de voksne i samværet rundt bordet. Og da det ikke fantes noen stol som kunne løfte gutten opp på nivå med de voksne, satte designeren i gang med å lage den selv. Målsetningen Peter Opsvik satte seg var å lage én stol som skulle kunne brukes av mennesker i alle størrelser og aldre på naturlig vis rundt bordet.
Peter Opsvik begynte med å tegne alle størrelser mennesker med albuene på nivå med bordflaten. Han fant fort ut at albuen og den nedre delen av ryggraden er i samme høyde. Derfor kunne stolens sete og ryggstøtte fikseres på nivå med bordplaten. Slik fant han ut at det «bare» var setet og fotstøtten som måtte kunne reguleres.
Les også: Ellen Andrea Wangs Closeness kommer med en av høstens fineste jazzplater (+)
Lagde designhistorie
Formgivningen av «Tripp Trapp» er et typisk eksempel på en formgivningsprosess der form følger av funksjon. Dette var et ledende prinsipp for Peter Opsvik i mange år. Men etter hvert fikk de estetiske kvalitetene større plass, noe som førte til at han også jobbet med møbler og gjenstander som befant seg i grenselandet mot skulptur. Hans Cylindra-møbler har en engasjerende lekenhet, og de prinsippene han utviklet i dette segmentet ble etter hvert til rene skulpturer. Denne delen av hans produksjon har lenge levd i skyggen av møbelproduksjonen. Men så sent som i våres ble skulpturene og Cylindra-møblene stilt ut i det prestisjetunge galleriet Standard Oslo.
«Tripp Trapp» er ikke Peter Opsviks eneste suksesshistorie. Kontorstolen «Capisco», som er bygget på sadelprinsippet, hadde i fjor passert 1,3 millioner solgte eksemplarer, mens «Creed», en annen kontorstol designet for HÅG, har passert fire millioner. Sammen med «Tripp Trapp» og «Balans» for Stokke har Peter Opsvik bidratt til noen av norsk designhistories største suksesser. Utallige arbeidsplasser er det også blitt.
Totalt sett har Peter Opsvik (1939–2024) bidratt til å gjøre hverdagen bedre for barn, foreldre og ansatte på kontorarbeidsplasser. Når de er lei av å sitte ved kontorpulten, kan de ta en pause og slynge seg opp i sittetreet «Garden», en annen av Peter Opsviks originale konstruksjoner. Det at han også var jazzmusiker viser at iderikdommen aldri tar slutt for et lekende menneske.
