Dette intervjuet ble publisert 4. oktober. Tirsdag 22. oktober ble det kjent at Dag Johan Haugeruds «Sex» vinner Nordisk råds filmpris.
– Vi lever i et samfunn der økonomisk logikk gjennomsyrer tankene våre. Ofte bruker vi økonomiske begreper også for å beskrive oss selv. Det må jo gjøre noe med oss og vår forståelse av livet at vi ser oss selv som økonomiske enheter, sier Dag Johan Haugerud til Dagsavisen.
Les også: Fått med deg at Sigrid Bonde Tusvik har sitt eget show? Anmeldelse her (+)
Han er forfatter og filmskaper. Nå har han laget en trilogi av filmer. «Sex» hadde premiere i vår. «Drømmer» går på kino nå. «Kjærlighet» kommer til jul.
– Tre svære ord. Litt for store, hver for seg. Men sammen mykner de hverandre opp. De henger sammen. Man kan ha en, uten de andre. Sex uten kjærlighet. Drømmer uten sex. Kjærlighet uten drømmer. Det er veldig individuelt hva seksualitet betyr i et menneskes liv. Det samme gjelder drømmer og kjærlighet. Men det er sjelden helt ukomplisert, sier Haugerud.
Det må jo gjøre noe med oss og vår forståelse av livet at vi ser oss selv som økonomiske enheter.
— Dag Johan Haugerud
Forelska i læreren
«Drømmer» går på kino nå. Hovedpersonen der heter Johanne. Hun blir spilt av Ella Øverbye.
– Johanne er en helt vanlig jente. Filmen begynner med at hun tilfeldigvis leser en bok som handler om at en jente på hennes alder blir forelska. Da merker hun en seksuell oppvåkning i kroppen. Hun har lyst å bli forelska, sier Haugerud.
Så blir hun det. Men i «feil» person: fransklæreren Johanna, spilt av Selome Emnetu.
De har nesten likt navn! Det må være et tegn! I hvert fall for forelskede Johanne, som tar alt som tegn. Hvert smil, hver berøring, hver kommentar kan tolkes som interesse. Som at følelsene hennes blir gjengjeldt.
– Den første ungdomsforelskelsen kan være utrolig traumatisk. Men også ren og uskyldig og veldig sterk. Noen opplever aldri en like sterk forelskelse igjen. Læringskurven kan være bratt. Etter den første gangen er du aldri uskyldig igjen, sier Haugerud.
Ressurssterk familie
Tenårige Johanne skriver ned det hun opplever, tenker og føler. Hun vil bevare det for seg selv.
Hvordan styrer språkbruken måter vi oppfatter handlinger på?
— Dag Johan Haugerud
Men når følelsene har fått synke litt inn, vil hun også dele. Hun viser manuset til mormor, spilt av Anne Marit Jacobsen. Mormor er lyriker. Siden får mamma, spilt av Ane Dahl Torp, lese datterens tekst.
Les også: Hun har skrevet en lysende minnebok over sin døde mor (+)
– Historien tar en annen vending. Plutselig handler det mer om boken, og om språk. Hvilke ord bruker vi om oss selv og om livet vårt, og hvordan styrer språkbruken måter vi oppfatter handlinger på? spør Haugerud.
Mor og bestemor er bekymret for om datter/-datteren er blitt utsatt for overgrep. Men de er også interesserte i å gi ut Johannes tekst i bokform.
Les også: I Norge er alle sosialdemokrater. Også søkkrike aksjespekulanter (+)
– Hun kommer fra en såkalt «ressurssterk» familie – apropos dette med å bruke økonomiske ord om mennesker. Når de ser at hun kan skrive, må det liksom makses ut i en retning som gir avkastning. Johanne hadde ikke tenkt at dette skulle bli en bok. Ikke mens hun skrev. Men hun dras med i tanken om utgivelse likevel.
Kanskje det etiske kompasset varierer etter kjønn
— Dag Johan Haugerud
– Hun får lyst å bli forfatter fordi hun blir fortalt at hun kan bli det. Ikke fordi hun har et behov for å skape litteratur. Det å bli forfatter fordi man har et behov for å skrive, er noe annet enn å bli forfatter fordi du har opplevd noe som kunne bli en bok, sier Haugerud.
«Drømmer» og «Kjærlighet»
I litteraturen fins det allerede en del historier om unge, kvinnelige elever som faller for eldre, mannlige lærere. Historier om unge, kvinnelige elever som faller for eldre, kvinnelige lærere fins det færre av.
Les også: – Kvinner frykter menn. Med god grunn (+)
– Jeg tror at om det hadde vært en mannlig lærer, ville man ansett det som et overgrep omtrent med en gang. Med Johanne og Johanna er det få som tenker på det. Det betyr kanskje at det etiske kompasset varierer etter kjønn. Om det er sånn, belyser det både hva slags fordommer man har, og hvordan man forholder seg til kjønn, sier Haugerud.
I filmen «Kjærlighet», som kommer på kino i desember, er det en scene som viser fram en annen, men lignende, forskjell på hvordan vi tenker rundt kjønn og overgrep:
– En sykepleier blir intim med en pasient. Men siden både sykepleieren og pasienten er menn, er det ikke mange som reagerer på det. Men om man så for seg at en mannlig sykepleier gjorde noe tilsvarende med en kvinnelig pasient, ville nok de fleste reagert med en gang. Det er interessant at vi reagerer på de etiske konfliktene raskere når det er mann og kvinne, enn når det dreier seg om to homofile menn, sier filmskaperen.
Hva er sex? Om du ligger med noen, er det åpenbart.
— Dag Johan Haugerud
Hva er sex?
Hele filmtrilogien – «Sex», «Drømmer», «Kjærlighet» – diskuterer slike spørsmål, fra ulike vinkler.
– Hva er sex? Om du ligger med noen, er det åpenbart. Men kan det oppstå et seksuelt møte uten at man er naken? Det fins noen litt utydelige grenser rundt flørt, attraksjon, sensualitet, sex. Når blir en berøring seksuell? Jeg var ganske ung første gangen jeg la merke til at jenter har en mye mer fysisk tilnærming til hverandre enn gutter har. Å ta på en annen gutt er liksom helt forbudt for en gutt, da blir det seksuelt med en gang. Ikke for jenter. Men hvor går grensene? Når blir berøring noe mer enn «bare» berøring? Og hva med det som kun skjer på tankeplanet, i fantasien, kan det også kalles sex? spør Haugerud.
Problemer med «Sex»
«Kjærlighet» er kanskje den av de tre filmene i trilogien som har mest sex i seg. Ikke den som faktisk heter «Sex». Den handler mye om drømmer, mens «Drømmer» handler like mye om kjærlighet.
– Tittelen retter fokuset et sted, og så blir det aldri helt riktig. Egentlig burde alle filmene i trilogien hete «Sex Drømmer Kjærlighet», og så bare 1, 2 og 3 for å skille dem fra hverandre. Men det fungerte ikke i praksis, forklarer filmskaperen.
– Det har skapt noen problemer for «Sex» at den heter det. Det er en farlig tittel å google. Og så har det vært roten til mye tull underveis i produksjonen. Møterom booka «til sex-møte», liksom, jeg forstår jo at folk lurer… Men innen vi forsto problemet, var det for sent, smiler Haugerud.
«Drømmer»
Der «Drømmer» har kvinner i så godt som alle roller, er to menn viktigst i «Sex».
Jan Gunnar Røise og Thorbjørn Harr spiller to feiere. I lunsjpausen forteller Harrs karakter at han hadde en underlig drøm, der David Bowie så på ham «som om han var kvinne». Hva kan det bety?
Ofte føles det som man mister litt av opplevelsen ved å fortelle. Eller som opplevelsen mister sin glød.
— Dag Johan Haugerud
Røises karakter vet ikke helt, men høyner med å fortelle at han hadde sex med en mannlig kunde dagen før. Selv om han er lykkelig gift med en kvinne. Han har fortalt det til kona. Det underlige, for han, er at hun mener han har vært utro..? Slik tenkte ikke han om det. I hvert fall ikke i starten.
– Idet man begynner å prate om ting, hva skjer da. Når man forteller om drømmer, seksuelle erfaringer. Klarer du å formulere det slik du faktisk har opplevd det, eller ender det opp med å bli noe annet?
– Ofte føles det som man mister litt av opplevelsen ved å fortelle. Eller som opplevelsen mister sin glød. I hvert fall blir det hele mer komplisert, slik det blir for Røises karakter. Og for Johanne i «Drømmer». Hun ville egentlig bare skrive ned hendelsene for å huske. Da mor og mormor får lese, skjer ting som gjør at Johanne ikke lenger kjenner igjen sin egen opplevelse.
Mulige overskridelser er stikkord både for «Sex» og «Drømmer».
– Sinnet er åpent. Der kan man egentlig tillate seg alt. Det er når tankene blir til handling, at det kan bli komplisert, sier Dag Johan Haugerud.
– Du kan verken beskytte deg eller forsvare deg mot det den andre føler om deg. Eller mot det de tenker.
Les også: Minneord Kris Kristofferson: Noen minner fra de gode tidene (+)
---
Dag Johan Haugerud
- Norsk filmskaper og forfatter fra Eidsberg, født 1964.
- Forfatteren av romanene «Noe med natur» (1999), «Den som er veldig sterk, må også være veldig snill» (2002), «Hva jeg betyr» (2011) og «Enkle atonale stykker for barn» (2016).
- Laget flere kortfilmer før spillefilmene «Som du ser meg» (2012), «Barn» (2019), «Lyset fra sjokoladefabrikken» (2020).
- «Sex» (2024) vant tre priser ved filmfestivalen i Berlin, samt Amandapriser for beste regi og beste manus.
- «Kjærlighet» hadde internasjonal premiere på filmfestivalen i Venezia i september, og fikk Kritikerprisen Bisato d’Oro der.
---
