– Det har vært stort å se så mange kulturorganisasjoner, institusjoner og foreninger i hele landet bli med på å mobilisere Skeivt kulturår, som er en markering for at det i år er 50 år siden avkriminaliseringen av homofili.
Det sier lederen for Oslo Pride, Dan Bjørke, til Dagsavisen. Hans opplevelse er at Skeivt kulturår har bidratt til å fortelle historier som tidligere ikke har blitt fortalt, og til at kunstnere og uttrykk som tidligere ikke har blitt vist frem eller fått plass, har fått det i år.
– Skeivt kulturår er en viktig døråpner for fremtiden, sier han.
I april 2022 var det 50 år siden lovparagrafen som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn ble opphevet. I forkant ble det satt av 10 millioner kroner til Skeivt kulturår. I år det skulle avholdes pride-parader og fest for første gang på to år på grunn av pandemien, og det ble lagt frem et lovforslag om forbud mot homoterapi.
– Totaliteten i år har vært veldig rar. Det startet fint. Vi gledet oss til å oppleve og være en del av arrangementene som var planlagt, og det lå til rette for at Oslo Pride skulle bli større og favne bredere enn noen gang. Mange viktige og store institusjoner engasjerte seg i markeringen, vi sto sammen, var tydeligere og tok noen steg i fellesskap i år.
– Så kom skytinga, sier Bjørke.
[ Hva har vært effekten av Skeivt kulturår? Her får du svar ]
I et forsøk på å oppsummere Skeivt kulturår og året som har gått har Dagsavisen tatt en prat med kultur- og likestillingsministeren, lederen for Oslo Pride, og et utvalg kultur- og TV-personligheter.
Noen steg tilbake
Natt til 25. juni ble to personer drept og 21 personer skadet i skytingen mot utestedene Per på hjørnet og det skeive utestedet London Pub i Oslo. Hendelsen skjedde rett før den årlige Pride-markeringen.
– Det tilbakeslaget som kom da, gjorde at mange av oss satt igjen med en følelse av at vi hadde gått for langt. Masseskytingen var alvorlig, og skapte redsel og utrygghet. Enkelte trakk seg tilbake i skapene sine og lukket døren bak seg. Andre sensurerte seg selv. Å være vitne til det hatet som kom i kjølevannet av skytinga har vært skremmende, og ikke minst veldig, veldig trist, sier Bjørke.
Han beskriver 2022 og Skeivt kulturår som et todelt år: på den ene siden har det vært viktig for å løfte frem historier og perspektiver som ikke har blitt fortalt før, gi plass på en scene til folk som ikke har stått der tidligere og gi anledning til å ta et standpunkt. At ulike organisasjoner og institusjoner har engasjert seg i Skeivt kulturår, bidrar til synlighet og tydelighet.
– Det er bra, og et skritt i riktig retning, sier han.
Bjørke mener Skeivt kulturår har bidratt til mer synlighet enn noen gang, men at hatet også har vært mer synlig og til tider skremmende.
– Det er folk som fremdeles er veldig tydelige på at en helst skal passe inn i noen trange rammer. Jeg tror mange føler at dette har vært et år hvor man har tatt noen steg tilbake.
[ 50 år med lovlig kjærlighet – Vi har kommet langt, hvis du er homofob i 2022 er du litt rar (+) ]
Stillheten
Bjørke sitt sterkeste minne fra krisehåndteringen etter skytinga i Oslo 25. juni, er da politiet offentliggjorde bakgrunnen til gjerningsmannen.
– Vi satt i et krisehåndteringsrom hvor telefonen ringte hele tiden, men plutselig stoppet alle å jobbe. Det ble helt stille i rommet, for alle skjønte at nå kommer også rasismen. Og det gjorde den.
43 år gamle Zaniar Matapour ble siktet for drap, drapsforsøk og terrorhandlinger etter skytingen. Han er norsk statsborger med iransk bakgrunn og var kjent for politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fra før.
– Det samfunnsoppdraget vi har foran oss i 2023; å lage et motsvar, det må være kraftfullt og sterkt. Det kan ikke være noen tvil om at den absolutte majoriteten i Norge ser på mangfold som en verdi, at folk skal få være seg selv og bli glad i dem de vil. Det må vi få til i 2023, og den kraften som nå er i Oslo Pride, etter dette året, med nesten 100 nye frivillige, er fantastisk å se.
– Neste år skal vi klare å lage den markeringen vi ikke fikk gjennomføre i år, vi må vise at majoriteten i Norge er på vårt lag, selv om hatet blir tydeligere, og i år spesielt mot skeive muslimer og transpersoner, sier Bjørke.
[ Magasinet «Altså» overlever ]
Da telefonen ringte
Oslo Pride er en ti dager lang festival, med rundt 350 frivillige som jobber døgnet rundt.
– Lørdagen jobber alle på adrenalin og energien som er i byen. Da har vi stått på i ni dager, og mangler bare den avsluttende, flotte paraden.
Klokken 02 natt til 25. juni er Bjørke i adrenalinrushet med det siste som må gjøres før paraden og festen kan avholdes. Så får han en telefon fra daværende leder i Oslo Pride, Inger Kristin Haugsevje, som forteller ham at det har vært skyting på London Pub, og at han må komme til et hotell i nærheten av utestedet for å sette en krisestab.
– Jeg reiser ned, finner en taxi og møter Inger Kristin utenfor hotellet.
På det tidspunktet visste de ingenting om hvor mange som var skadet.
– Men vi vet jo hvor mange folk som er på London fredagen under Oslo Pride. Det er smekkfullt.
Det eneste de klarte å tenke var: «hva gjør vi nå?».
– Men vi tenkte at dette skal vi klare. Det å være en del av en krisestab og å håndtere en sånn krise, når man vet at dette angrepet var rettet mot våre egne, var veldig krevende, sier Bjørke.
[ Her er Geir Rakvaags ti norske favorittalbum fra 2022 ]
Mobilisert nye
Alle leddene i Oslo Pride mobiliserte krefter for å klare å håndtere den krisen de var utsatt for. Så, noen timer etter angrepet, tidlig lørdag morgen, kommer det en anbefaling fra politiet om at pride-paraden bør avlyses.
– Det var som om energien gikk helt ut av oss.
Ifølge Bjørke handler pride-paraden om én ting: Å sende et signal til de som ikke går i paraden, om at en kan være den en er, at samfunnet har rom for alle. Etter to år med pandemi var det ekstra viktig med en parade i år.
– I år har vi mobilisert folk som ikke har engasjert seg i pride tidligere, til å delta. Det fine her er nettopp at folk som har gått rundt og tenkt at dette er vi snart ferdige med, at Pride har utspilt sin rolle, nå vet at det ikke stemmer.
10. september ble det arrangert et regnbuetog og en solidaritetsmarkering i Oslo etter terrorhendelsen 25. juni.
– Det var flere som gikk i det toget enn noen gang tidligere, og mange av dem hadde aldri gått i tog eller tenkt at de skulle gjøre det. Det ga styrke, trøst og motivasjon til de av oss som stod i sorgen eller kjente på redselen.
[ «Gulltransporten» ville blitt en betydelig suksess hvis den ble satt opp på kino ]
Viktigheten av å videreføre
Bjørke mener hendelsen 25. juni har preget narrativet til Skeivt kulturår.
– Men, i slutten av oktober åpnet sjøfartsmuseet i Bergen, en utstilling om skeive sjøfarere, som fikk mye oppmerksomhet. I desember var det konsert og tv-opptak med Oslo Fagottkor og Kringkastingsorkestret foran et fullsatt Oslo Spektrum, som også er en del av Skeivt kulturår. Dette er bare to eksempler blant svært mange. Engasjementet er der.
– Det som er viktig nå er at disse samarbeidene mellom institusjoner, organisasjoner og skeive kunstnere fortsetter. Det er vårt mål og noe av det viktigste for oss fremover, å ta vare på samarbeid og engasjement og fortsette å fortelle skeive historier på skeives egne premisser.
– Jeg tror noe av det viktigste med Skeivt kulturår er at vi også klarer å videreføre det, sier han.
Han velger å se optimistisk på fremtiden.
– Nå ser vi at idretten og Kultur-Norge mobiliserer, og vi har fått med oss næringslivet til å diskutere hvordan vi kan få et mer inkluderende arbeidsmiljø.
[ Slik oppsummerer kulturministeren Skeivt kulturår ]
---
Fakta om Skeivt kulturår
- Markeringen av at det i 2022 er 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge, fikk navnet Skeivt kulturår.
- Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Skeivt arkiv tok i 2020 initiativ til at 2022 skulle bli Skeivt kulturår, og fikk støtte fra daværende kulturminister Abid Raja.
- Raja bevilget 5 millioner kroner til markeringen. Til sammenligning ble det i 2006 bevilget 19 millioner til Ibsenåret.
- Da Anette Trettebergstuen tok over som kulturminister 2021, høynet hun tilskutt med fem ekstra millioner.
- Målet med året har vært å synliggjøre skeive liv og skeiv kunst og kultur i Norge. Alle små og store kunst- og kulturaktører ble oppfordret til å dokumentere, formidle og diskutere skeiv kunst, kultur og historie.
---