Kultur

Kulturministeren oppsummerer Skeivt kulturår

– Skeivt kulturår viste oss på det mest brutale vis hvorfor den typen markeringer er nødvendig. For kampen er på ingen måte over, sier Anette Trettebergstuen.

– Mangfold er noe å feire. I Skeivt kulturår skulle vi feire, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til Dagsavisen.

I 2022 er det 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge. I den anledning tok flere kulturinstitusjoner initiativ til en markering, som fikk navnet Skeivt kulturår.

Målet med året har vært å synliggjøre skeive liv og skeiv kunst og kultur. Alle små og store kunst- og kulturaktører ble oppfordret til å dokumentere, formidle og diskutere skeiv kunst, kultur og historie.

– Skeivt kulturår kom i anledning at det i år er 50 år siden man avkriminaliserte homofili. Det er det riktig og viktig at vi markerer, og jeg velger å si markerer, for jeg synes ikke det er noen grunn til å feire at skeive fikk sine grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt, sier Trettebergstuen.

I et forsøk på å oppsummere Skeivt kulturår og året som har gått har Dagsavisen tatt en prat med kultur- og likestillingsministeren, lederen for Oslo Pride, og et utvalg kultur- og TV-personligheter.

Nært oss

Trettebergstuen understreker at det ligger et alvorlig bakteppe bak denne markeringen.

– 50 år er ikke lenge. Det ligger så nært oss i historien. Derfor er det viktig at vi løfter opp og minner om historien, for vi har fått tilbakemeldinger om at mange unge i dag ikke helt tror på at det kan ha vært sant, sier hun.

De holdningene som skapte paragrafen, og de holdningene som paragrafen var med på å skape, ser vi fortsatt kjølevannet av, mener Trettebergstuen.

– Derfor har det i år vært viktig å vise det mangfoldet som finnes gjennom den skeive kulturen. Både ved å tydeliggjøre og vise fram arrangementer og utstillinger i faste institusjoner i landet, men også krydre det frie feltet og få enkeltpersoner og ildsjeler til å kunne synliggjøre mangfoldet.

Flere hundre mennesker samler seg til en spontan solidaritetsparade etter at den opprinnelige prideparaden ble avlyst som følge av skyteepisoden mot London Pub. 
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Før og etter angrepet

23. juni, da første halvdelen av Skeivt kulturår var gått, var det en markering i Rådhuset i Oslo.

– Det var en fantastisk kveld, en kjempefeiring av mangfold og en markering av avkriminaliseringen, sier Trettebergstuen.

Samme dag hadde regjeringen lagt fram et lovforbud mot konverteringsterapi.

– Så vet vi alle hva som skjedde nesten bare et døgn etter. Du kan si at Skeivt kulturår på det mest brutale vis viste oss hvorfor den typen markeringer er nødvendig. For kampen er på ingen måte over, sier Trettebergstuen.

Natt til 25. juni ble to personer drept og 21 personer skadet i skytingen mot utestedene Per på hjørnet og det skeive utestedet London Pub i Oslo. Hendelsen skjedde rett før den årlige Pride-markeringen.

Trettebergstuen tror det ble desto mer viktig for de fleste å gjennomføre det som var planlagt av arrangementer i anledning Skeivt kulturår.

– Men det er klart det blir en «før og etter» et slikt angrep, sier hun.

En ekstremt god påminnelse

Å legge til rette for synlighet ble ekstra viktig når man så at det i dager, uker og måneder etter angrepet var mange skeive som var redde for å nettopp være synlige, mener Trettebergstuen.

– Det ble en ekstremt god påminnelse om hvorfor synlighet er viktig, men også at det faktisk medfører fare å være synlig skeiv, sier hun.

Hun tror mange skeive føler at de i år har blitt satt langt tilbake.

– Mange skeive kan på et personlig plan ha blitt satt ekstremt langt tilbake. Men jeg håper og tror at for den jevne personen i befolkningen, har dette blitt en stor vekker.

Når hun reiser rundt og snakker om skeiv politikk, får hun ofte høre at «herregud, i Norge er jo ikke dette et problem».

– Jo, det er det. Vi ble utsatt for det verste av det verste, som mange skeive har gått rundt og vært redde for hver eneste dag. Jeg håper det har medført en økt bevissthet hos folk, om at dette må tas på alvor.

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Hvert år er Skeivt kulturår

Skeivt kulturår har blitt markert i 2022. De pengene som ble bevilget for i år, er ekstraordinære midler, og vil ikke bli videreført senere år.

– Men mangfold og synlighet er førende i tilskudd fra Kulturrådet fra før, sier Trettebergstuen.

Hun understreker at skeive stemmer er like velkomne i årene som kommer, som de har vært under Skeivt kulturår.

– Dette året har vært satt av som en start for å gi en vei inn til nye stemmer. Hvert år skal være et skeivt kulturår: for å feire, synliggjøre, støtte opp og dytte fram skeiv synlighet og skeivt kunst og kultur.

Trettebergstuen håper at Skeivt kulturår har vært et løft for den skeive kunsten og kulturen, og at noen har blitt inspirert til å gå videre og søke støtte de ikke har søkt før.

– Kunsten og kulturen er enormt viktig når vi forteller historier om hvem vi er, hvem vi ikke er og hvor vi vil hen i verden.

Skeivt blikk på polarhistorien

Ifølge Trettebergstuen har det vært overstrømmende hvor mange som har ønsket å delta og gjøre noe under Skeivt kulturår. Derfor valgte hun å doble potten da hun tok over som kulturminister i fjor.

– Det har vært mange arrangementer i hver krik og krok av Norge. Jeg har fått lov til å reise rundt å se noe av det, og det har vært kjempekult, sier hun.

Spesielt en ting gjorde ekstra inntrykk på henne: Polarmuseet i Tromsø med sitt skeive blikk på polarhistorien.

– Det var enormt kult. Ikke visste jeg at de løp rundt på polarskipene til Amundsen og kledde seg ut i dameklær og lå med hverandre. Det var mye i den utstillingen jeg ikke ante om norsk, maskulin polarhistorie. At det nå, i anledning Skeivt kulturår, har blitt en del av historien vi forteller, er helt fantastisk, sier hun.

Om det har blitt godt nok kommunisert at 2022 skulle være et Skeivt kulturår, slik at folk flest har fått det med seg, synes hun er vanskelig å si.

– Jeg tror det har vært viktig at også de store institusjonene har gjort noe i anledning Skeivt kulturår. De institusjonene som mange er innom en gang iblant, men som vanligvis ikke har fokus på det skeive. Biblioteker og møteplasser har også vært det bevisst, og det har vært viktig, sier hun.

---

Fakta om Skeivt kulturår

  • Markeringen av at det i 2022 er 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge, fikk navnet Skeivt kulturår.
  • Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Skeivt arkiv tok i 2020 initiativ til at 2022 skulle bli Skeivt kulturår, og fikk støtte fra daværende kulturminister Abid Raja.
  • Raja bevilget 5 millioner kroner til markeringen. Til sammenligning ble det i 2006 bevilget 19 millioner til Ibsenåret.
  • Da Anette Trettebergstuen tok over som kulturminister 2021, høynet hun tilskott med fem ekstra millioner.
  • Målet med året har vært å synliggjøre skeive liv og skeiv kunst og kultur i Norge. Alle små og store kunst- og kulturaktører ble oppfordret til å dokumentere, formidle og diskutere skeiv kunst, kultur og historie.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra: Kultur