---
4
FILM
«Gulltransporten»
Regi: Hallvard Bræin
Norge, 2022
Viaplay
---
«Gulltransporten» er et actionfylt «men on a mission»-eventyr som tar sitt utgangspunkt i virkelige hendelser – og spinner det videre til en polert, proff, publikumsvennlig popkornfilm. Slett ikke noe galt i det. «Gulltransporten» ville garantert ha blitt en betydelig suksess hvis den ble satt opp på kino som en av årets julefilmer, men siden dette er Viaplays første norske spillefilmproduksjon slippes den isteden rett på strømmeplattformen deres. En tapt mulighet at de ikke benyttet seg av Netflix-metoden og sørget for at «Gulltransporten» fikk sjansen til å ta en snartur innom kinoene først, men til gjengjeld vil dette sikkert bidra til at Viaplay befester sin status som den fremste strømmekanalen for skandinavisk innhold.
En høvelig påkostet produksjon stødig regissert av «Burning»-veteranen Hallvard Bræin, og produsert av Kjetil Omberg («Død snø», «I onde dager»). Dette er på ingen måte et selvhøytidelig krigsdrama preget av stundens alvor og historisk tyngde, men en underholdende røverfilm som huker tak i en interessant hendelse som utspilte seg et halvår inn i andre verdenskrig. Under invasjonen 9. april 1940 akter nazistene å sikre Norskekysten, kongen, regjeringen og Norges gullbeholdning.
Mens tyske fly freser over Oslo er stortingssekretæren Fredrik Haslund (Jon Øigarden) travelt opptatt med å brenne dokumenter på Arbeiderpartiets hovedkontor, mens kona Irene flykter til familiehytta sammen med datteren Veslemøy. Planen er å bli gjenforent med familien i løpet av en time eller to, men så får Fredrik en telefon fra finansministeren Oscar Torp (Torbjørn Harr) – som trenger en sjåfør til et improvisert, topphemmelig spesialoppdrag. Norges gullbeholdning skal fraktes i sikkerhet under nesa på nazistene og deres major Otto Stoltmann (Anatole Taubman).
Til sammen over 1500 kasser med gullbarrer på sammenlagt 52 tonn, som skal fraktes til Norges banks hvelv på Lillehammer med hjelp av rekvirerte lastebiler og frivillige medhjelpere. Blant dem finner vi Fredriks søster Nini Haslund Gleditsch (Ida Elise Broch), den hardbarkede landhandleren Odd Henry (Sven Nordin) og den engstelige bankfunksjonæren Ingvar (Axel Bøyum).
Fredrik får dessuten en militæreskorte under ledelse av den stramme majoren Bjørn Sunde (Eivind Sander), og troppen hans inkluderer en ny rekrutt som er det nærmeste førtitallets Norge kommer en superstjerne: den legendariske dikteren, eventyreren og renessansemannen Nordahl Grieg (Morten Svartveit). Lillehammer viser seg imidlertid å bare være et midlertidig stoppested, og gullet må fraktes videre hele veien ut av landet med nazistene i hælene. Først med tog, deretter med lastebiler og deretter båt. Den pertentlige byråkraten Halsund har ADHD-tendenser og er veldig fokusert på å registrere lasten hver bidige gang den flyttes, til økende frustrasjon for hissigproppen major Sunde. Særlig etter at reisefølget blir angrepet av tyske bombefly, tungt bevæpnede nazister og utsettes for komisk mange komplikasjoner.
På veien klarer «Gulltransporten» å lirke inn alt fra senkingen av Blücher til bombing av Molde, med plass til et lite gjestespill av kong Haakon. Ok, jeg tviller bittelitt på at hendelsene utspilte seg akkurat sånn som vi ser i filmen, men de fleste figurene (om langt fra alle) vi møter er basert på virkelige personer – og det stemmer faktisk at Nordahl Grieg var en av nøkkelfigurene under denne gulltransport-etappen.
Resten er nok en bra blanding av fri fantasi og hendelser løst basert på fakta, men det er jo ingenting som tilsier at hver bidige norske krigsfilm må være et selvhøytidelig, stølbent historisk dokument – og jevnt over fikser «Gulltransporten» balansegangen mellom humoristiske eventyr og blodig alvor høvelig bra. Hallvard Bræin er veldig bevisst på at han lager film her. Han holder et høyt og effektiv tempo hele veien, og dette er med god margin hans mest velregisserte produksjon. Alt er malt med brede penselstrøk og lettere karikerte rollefigurer (noen bredere og mer karikerte enn andre), men særlig Jon Øigarden gjør en nyansert og sympatisk prestasjon her.
Jeg har dessuten stor sans for at Sven Nordin har blitt en hardhaus på eldre dager. Noen burde virkelig gi den fyren en rendyrket, Liam Neeson-aktig actionhelt-rolle snart! Birollene er ellers fylt ut av et ensemble med landets mest rutinerte karakterskuespillere, som inkluderer Gard B. Eidsvold, Anne Marie Ottersen, Arne Lindtner Næss, Terje Strømdahl og Robert Skjærstad. Det er fint lite å utsette på underholdningsverdien og ambisjonsnivået her (filmfotoet av Oscar Dahlsbakken er dessuten helt førsteklasses), og jeg må innrømme at jeg likte «Gulltransporten» betydelig bedre enn jeg var forberedt på å gjøre. Det hjelper sikkert å ha et varmt forhold til «krigsfilmer for far»-sjangeren, og klassikere av typen «The Train» (1960), «Von Ryan’s Express» (1965) og «Kellys helter» (1970).
«Gulltransporten» er tilgjengelig på Viaplay.
