Kultur

Hva har vært effekten av Skeivt kulturår?

I 2022 skulle mangfold og synlighet feires, og Skeivt kulturår skulle løfte frem nye stemmer. Her Silje Nordnes, Adam Schjølberg og Rauand Ismail sine opplevelser av året som har gått.

I april 2022 var det 50 år siden lovparagrafen som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn ble opphevet. I forkant ble det satt av 10 millioner kroner til Skeivt kulturår. I år det skulle avholdes pride-parader og fest for første gang på to år på grunn av pandemien, og det ble lagt fram et lovforslag om forbud mot homoterapi. Mye lå til rette for at dette skulle bli et år for feiring av mangfold og synlighet.

Nettopp det var målet med Skeivt kulturår: Å synliggjøre skeive liv og skeiv kunst og kultur. Alle små og store kunst- og kulturaktører har blitt oppfordret til å dokumentere, formidle og diskutere skeiv kunst, kultur og historie.

I et forsøk på å oppsummere Skeivt kulturår og året som har gått har Dagsavisen tatt en prat med kultur- og likestillingsministeren, lederen for Oslo Pride, og et utvalg kultur- og TV-personligheter.

Silje Nordnes. Radiovert.

Silje Nordnes (38): Programleder i radio og TV

– Hva har Skeivt kulturår betydd for deg personlig?

– Jevnt gjennom hele året har jeg sett drypp av arrangementer i anledning Skeivt kulturår. Biter av den skeive historien som jeg ikke har vært klar over, har kommet fram. Jeg føler jeg har lært masse, det har vært fint. Det har også vært fint å føle at det skeive perspektivet har vært en del av offentligheten.

– Hva har vært det gledelige med Skeivt kulturår?

– At jeg har lært. Det er fint for skeive å kunne se seg selv representert i den norske kulturoffentligheten. Flere perspektiver har kommet fram, som kan være fine samtalestartere for at den heterofile majoriteten skal være mer på ballen fremover. Det gjør noe med samtalene, tror jeg, det blir lettere å møte hverandre når flere perspektiver kommer fram.

– I hvilken grad opplever du at det har bidratt til en utvikling, og til å etablere trygge rammer for skeive?

– Hadde vi hatt denne samtalen før hendelsen 25. juni, ville jeg sagt at dette året har bidratt til en positiv utvikling. Det som skjedde har ikke noe med Skeivt kulturår å gjøre, men det er klart ting endret seg som følge av den hendelsen. Personlig kjenner jeg på at jeg har blitt mer nummen. Kanskje er det ikke direkte en frykt, men nesten en desillusjon, for jeg trodde vi hadde kommet lenger, vi trodde vel alle det.

– Jeg ser at noen institusjoner sier at Skeivt kulturår for dem ikke bare handler om i år, men at det skulle fungere som et slags springbrett, en begynnelse for at man fremover skal være flinkere på å inkludere flere perspektiver og flere deler av historien i narrativet om Norge. Det er jeg glad for, og jeg håper det fortsetter slik.

– Hvordan har hendelsen 25. juni preget Skeivt kulturår for deg?

– Skeivt kulturår og hendelsen 25. juni er to separate ting. Derfor har ikke det som skjedde i Oslo natt til 25. juni preget Skeivt kulturår for meg, men det er åpenbart at det har preget meg som mange andre personlig.

Adam Schjølberg.

Adam Schjølberg (40): Komiker

– Hva har Skeivt kulturår betydd for deg personlig?

– Jeg jobber i kulturen hvert år, og er skeiv hele året, men jeg har vært usikker på om jeg har vært en del av Skeivt kulturår. Det er ikke noe tvil om at å løfte fram noe og noen som ikke har blitt løftet fram tidligere, er superbra. Min opplevelse er at veldig mange skeive søker til kultur, fordi det lenge har vært et rom der det har vært ok å være annerledes. Jeg kan kun snakke for meg selv, men min erfaring fra å kunne være med i teater og kunst da jeg var yngre, tilsier at det var et større rom for annerledeshet der.

– Det kanskje aller viktigste med et år som dette er at tilgjengeligheten løftes fram for de som trenger det. Men jeg håper jo at de arenaene som har tilbudt noe under Skeivt kulturår har nådd ut til flere enn bare skeive. Vi er mange skeive i norsk kultur, som er det hele året, men så håper man at dette året også har truffet de som kanskje ikke nødvendigvis har tenkt over skeiv kultur og rettigheter fra før av.

– Hva har vært det gledelige med Skeivt kulturår?

– Jeg håper at nye stemmer har kommet til. Hvis det stemmer, er det kjempebra.

– I hvilken grad opplever du at det har bidratt til en utvikling, og til å etablere trygge rammer for skeive?

– Både og, vil jeg si. Jeg kan forstå at når det blir satt mye fokus på en minoritet, i dette tilfellet skeive, kan det trigge hatet hos andre ytterligere. Mye snakk om rettigheter, kamp, frigjøring og likestilling, skaper et enormt sinne hos noen grupper. Dette året og Skeivt kulturår har fått alt grumset opp og fram i lyset. Man skal ikke se bort ifra at fokuset på Pride, Skeivt kulturår og 50 årsmarkeringen har en sammenheng med hatet som har blitt vist i år, for det forer også opp under den andre siden.

– Skytingen 25. juni kom ikke overraskende på oss skeive. Jeg har selv brukt mine plattformer de siste årene på å være synlig, fordi jeg vet at det har vært lignende skyteepisoder andre steder i verden. Det føltes litt som at det var et spørsmål om tid før det skulle skje her, når man ser at skeive mister rettighetene sine i nærliggende land som Polen. Ytterpunktene har blitt forsterket de siste fem årene, føler jeg. Begge sider har blitt mer høylytte, synlige og aggressive, som igjen ligger i tråd med politikken i utlandet. Vi har sett et skifte i hvordan voksne mennesker tror det er greit å ordlegge seg etter at Trump kom til makten, for eksempel.

– Skal vi se de store linjene og se 50 år tilbake i tid, har ting definitivt gått fremover. Men dette året har ikke føltes trygt for meg. Jeg har reflektert mye over min egen trygghet. Jeg har vært på turné med humorforestillingen «Adam setter skapet på plass» etter angrepet 25. juni, og noen steder har jeg bedt om økt sikkerhet. Jeg har følt meg mer utrygg i år, fordi jeg gjør meg så tilgjengelig ved å stå på scenen alene og snakke om stolthet.

– Jeg tenker tilbake til de dagene etter 25. juni, da flere profilerte skeive begynte å adressere det som hadde skjedd; den enorme mengden hatkommentarer som kom, blant annet om at vi ikke fikk lov til å ta tilhørighet til det som hadde skjedd, fordi det enda ikke var påvist at det var retta mot oss. Folk ble sinte på oss fordi vi tok tilhørighet til at noen har blitt skutt i samfunnet vårt, i stedet for å kjenne på et sinne mot gjerningsmannen, og reflektere over at dersom det skulle vise seg å ikke være retta «mot oss», så var det i så fall retta mot dem selv. Det har blitt et større skille mellom «oss» og «dem».

– I år har det kommet fram undersøkelser om at få skeive har tiltro til politiet. De ber oss anmelde, men alt blir henlagt. Det har nesten forsterket den kollektive følelsen av at vi står veldig alene. I ukene som fulgte etter angrepet, med få konkrete svar knytta til hendelsen, var samholdet innad i det skeive miljøet grunnen til at jeg selv kom meg opp på hesten igjen. Vi dro oss selv opp, ingen andre gjorde det. Det skaper en følelse av at vi må ta vare på oss selv. Men man må også se at det faktisk er flest av de gode folka der ute. Jeg har hatt håndsopprekning på hvor mange heterofile det er i salen under forestillingene mine, og ofte er rundt 90 prosent heterofile. Det oppmøte jeg har opplevd på turné fra det heterofile miljøet, og den kjærligheten jeg har fått, har vært overveldende.

– Hvordan har hendelsen 25. juni preget Skeivt kulturår for deg?

– Jeg har kjent på en annen type nervøsitet på turné i år enn jeg har gjort tidligere, som handler om trygghet, men også tristhet og tomhet. Jeg følger nøyere med på de som er i publikum. Selvfølgelig har hendelsen 25. juni preget hverdagen min i etterkant, i hvert fall når jobben min er å stå i synlighet.

– Men jeg vil understreke at jeg ikke har valgt å bli mindre synlig av den grunn, selv om det føles skumlere å være det, har jeg heller valgt å uppe gamet. Skal jeg gå ned skal jeg gå ned med flagget til topps.

Rauand Ismail, fjerdekandidat til Stortinget for MDG i Oslo, frykter nye 50 år med olje og store konsekvenser for klima hvis ikke politikerne setter en sluttdato for oljenæringen.

Rauand Ismail (23): Bystyrerepresentant og ordførerkandidat for MDG i Oslo

– Hva har Skeivt kulturår betydd for deg personlig?

– For meg har dette vært et år hvor jeg nesten hvor som helst har kunnet snu meg rundt og oppleve fine og lærerike kulturuttrykk, som har bidratt til å belyse vår bevegelse og historie på en fin måte. Personlig tror jeg at det finnes et rom for enda mer skeiv kunst og kultur, hele tiden, som jeg synes alle som jobber med kultur bør merke seg og ta med seg videre ut av dette året.

– Hva har vært det gledelige med Skeivt kulturår?

– At vi har bevilget penger og opplevd, lært og deltatt i skeiv kunst og kultur på en måte som vi trolig aldri har gjort i Norgeshistorien tidligere. Det er det aller fineste med dette året. Men jeg mener at det fortsatt finnes minoriteter innenfor minoriteten; jeg er skeiv med minoritetsbakgrunn og både vi, men også transpersoner og ikke-binære, for eksempel, har ikke en like stor plass i historiefortellingen ennå, men den plassen kan og bør skapes. Det er også noe vi må ta med oss ut av dette året.

– Det er deler av den skeive bevegelsen som er banebrytende og modige, selv om de ikke burde trengt å være det. Kanskje må enkelte bryte seg fram også innenfor den skeive bevegelsen, og det synes jeg hele bevegelsen må ta innover seg.

– I hvilken grad opplever du at det har bidratt til en utvikling, og til å etablere trygge rammer for skeive?

– Jeg er dessverre usikker på om dette året har bidratt til å skape trygge rammer. Det vi som samfunn, og den skeive bevegelsen spesielt, opplevde i sommer, var et tilbakeslag uten sidestykke. Det krever et stort arbeid å gjenoppbygge de trygge rammene som har eksistert, men også å fortsette arbeidet for de trygge rammene som ikke eksisterte før terroren i sommer.

– Hvordan har hendelsen 25. juni preget Skeivt kulturår for deg?

– Det som er så forferdelig, er at det Skeivt kulturår skulle bidra til, var nettopp å samle oss. Så ble flere pride-arrangementer avlyst som følge av angrepet på bevegelsen vår. Det har selvfølgelig preget alt vi har gjort og alt vi ikke fikk gjøre. For mange av oss har det vært ekstra viktig å være med våre skeive venner og allierte. Å omgi oss med mennesker som forstår våre erfaringer, er i vår bevegelse og kjemper de samme kampene som oss, har vært viktig.

– Men, jeg har dratt på alt jeg skulle dra på i sommer, som ble utsatt, og det er noe av det fineste jeg har gjort i livet.

---

Fakta om Skeivt kulturår

  • Markeringen av at det i 2022 er 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge, fikk navnet Skeivt kulturår.
  • Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Skeivt arkiv tok i 2020 initiativ til at 2022 skulle bli Skeivt kulturår, og fikk støtte fra daværende kulturminister Abid Raja.
  • Raja bevilget 5 millioner kroner til markeringen. Til sammenligning ble det i 2006 bevilget 19 millioner til Ibsenåret.
  • Da Anette Trettebergstuen tok over som kulturminister 2021, høynet hun tilskott med fem ekstra millioner.
  • Målet med året har vært å synliggjøre skeive liv og skeiv kunst og kultur i Norge. Alle små og store kunst- og kulturaktører ble oppfordret til å dokumentere, formidle og diskutere skeiv kunst, kultur og historie.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra: Kultur