Arve Juritzen vil ha statue av Henki i Fredrikstad

– Jeg synes det er på tide.

Det sier forfatter Arve Juritzen. Fredag skal han delta på Ord i Grenseland, litteraturfestivalen i Fredrikstad. Der skal han snakke om Henki Hauge Karlsen, og hvilket avtrykk hans historie har satt på samfunnet.

Han skal også der lansere ideen om å reise en statue av Henki, han som brøt alle grenser og kjempet en kamp som skulle få stor betydning, ikke bare for han selv.

Vant saken, tapte slaget

I oktober 1985, gikk en ung mann fra Moss ved navn Henki Hauge Karlsen til arbeidsgiveren sin på restaurant Papillon i Fredrikstad. Noen uker i forveien hadde han testet positivt for hiv, og han bestemte seg for å være åpen om sykdommen. Det førte til at han mistet jobben.

Istedenfor å gå under jorda, valgte Henki å gå til sak mot arbeidsgiveren sin. Med det ble han en av de første som stod frem som hiv-positiv, og medietrykket var stort.

Da Dagsavisen Demokraten fortalte historien om Henki tidligere i år, var Arve Juritzen en av de vi snakket med.

– Det at Henki stod frem var jo en sensasjon. Alle andre som hadde snakka om det var anonyme, og når noen er anonyme gir det et litt sånn negativt slør. Er det skummelt? Er det kriminelt? Det må være farlig! På den tiden var vi så hysterisk redde for hiv og aids at man trodde man fikk det av å drikke av samme glass eller være i samme rom, fortalte Juritzen da.

Henki vant til slutt saken mot arbeidsgiveren sin, i 1988. Bare noen måneder etterpå døde han av aids.

[ Henki, hiv og homoloven ]

– En god anerkjennelse

– I 2025 er det førti år siden Henki fikk den tragiske beskjeden, og Henki-saken begynte. Henki er fortsatt aktuell og løftes frem, og hans innsats holdes ved like. Det er en fin anledning for å hedre han, og alle som gikk foran i HIV og aids-kampen, sier Juritzen når Dagsavisen Demokraten ringer han.

Tidligere i år har han samlet inn penger til å reise en statue av Rosemarie Köhn, den første kvinnelige biskopen i Norge. Hun som Juritzen har gitt tittelen folkets biskop. Statuen av henne skal avdukes i mai neste år, utenfor domkirken i Hamar.

Og han er på gli. Det er flere historiske personer som har fått sin statue reist i Norge, men det mangler noe for at den virkelige historien blir komplett. Det er ikke så mange skeive personligheter som har blitt foreviget på den måten, mener Juritzen.

– Kim Friele har vel fått en benk oppkalt etter seg i Bergen. Det å få en person som Henki på sokkel for evig og alltid, det er en god anerkjennelse, og en mulighet til å løfte skeive foregangspersoner inn i gatebildet, sier han.

[ Debatt: Stigma like farlig som sykdom ]

– Henki bør løftes frem

Juritzen kjenner godt til Henkis historie. De møttes mange ganger da Henki stod midt i kampen. I 1987 ga Juritzen ut boka «Henki: Å leve med aids-viruset». Fortsatt holder han foredrag om den, slik han også skal i Fredrikstad denne fredagen.

Det er kanskje et tegn på at tiden er moden for en statue av foregangsmannen. Og han vet hvor den bør stå

– Jeg synes han bør stå foran der Papillon lå, slik at det har en korrekt historisk plassering, sier Juritzen.

Ved å gjøre dette, kan man hedre Henki, men man vil også i fremtiden sørge for at vi ikke glemmer.

– Jeg føler at dette er mye mer enn å hedre Henki, det er å sette lys på en grusom periode der Norge gikk av skaftet og var livredde, og stigmaet var stort. Nå har vi et helt annet forhold til det. Det er fantastisk å se hva forskningen har klart med medisiner de siste førti årene, med fremskritt vi ikke kan se på andre sykdommer, sier han.

Han håper at folk og kommune vil hjelpe til.

– Det er mange grunner til at Henki som symbol bør løftes frem.

[ En hyllest til kjærligheten – skeiv som streit ]