– En forferdelig påminnelse om at nei, det er ikke nok. Vi trenger pride

– Det er så utrolig mange tanker og følelser, og vanskelig å skille alt fra hverandre. Man blir tom for ord, sier Silje Nordnes til Dagsavisen.

Lørdag formiddag skulle være en festdag for feiring av mangfold og kjærlighet. Etter to år med koronarestriksjoner kunne det igjen arrangeres pride-parade, 50 år etter avkriminaliseringen av homofili i Norge. Silje Nordnes skulle lede NRKs pride-sending, den andre sendingen noen sinne og den første live-sendingen fra paraden. Slik ble det ikke.

– At sendingen ikke ble noe av, var det minste problemet den dagen. Alt vi hadde planlagt og forberedt over lang tid, bleknet veldig opp mot alvoret rundt det som skjedde. Men symbolkraften i at paraden og alt det som skulle foregå den dagen ble avlyst, som var og er veldig viktig for mange, blir jo veldig sterk. Vi skulle dekke pride for hele landet, alle skulle få ta del i markeringen og feiringen. Det er veldig, veldig trist at det ble sånn, sier hun.

[ Portrett med Silje Nordnes: Siljes kjærlighetstro under angrep (+) ]

Definerende hendelse

Lørdag morgen la Nordnes ut en tekst på Instagrams historiefunksjon:

«Dette var ikke hvordan denne dagen skulle bli. Hjertet mitt blør for de drepte, sårede og pårørende. For de som var der i går. For alle som skulle gå i dag og spesielt for de som skulle gå for aller første gang. Det er helt selvsagt og burde ikke være nødvendig å si, men det er ikke oss det er noe galt med», skrev hun.

I juni 2016 ble 50 personer drept og 53 såret etter et terrorangrep på nattklubben Pulse i Orlando, som knyttes til LHBT-miljøer. Etter terrorangrepet delte Nordnes sine følelser rundt hendelsen under en «P3morgen»-sending og tok til tårene på direktesendt radio. Innslaget ble filmet og fikk massiv oppmerksomhet. På én time ble det delt over 80.000 ganger på Facebook. Det var ambivalent for Nordnes å åpne seg på den måten.

− Den hendelsen der har blitt litt definerende for meg og følger meg fortsatt. Jeg får ennå meldinger fra folk som takker meg. Jeg kan jo ikke være annet enn glad for det, samtidig som det føltes som at jeg brettet ut mine aller innerste tanker og følelser, sier Nordnes i et portrettintervju med Dagsavisen.

Allerede tidlig lørdag morgen fikk hun meldinger fra folk som husket radiosendingen fra 2016, og derfor tenkte på henne nå.

– Jeg kjente på at det egentlig ikke var jeg som skulle ha den omtanken i utgangspunktet, men de som er ramma, var der, eller er pårørende.

Hun stopper opp litt, trekker pusten.

– Jeg vet ikke, det er vanskelig å skille alle følelsene og tankene nå.

[ – Til alle dere som har skrevet at det blir for mye Pride: Fuck you!  ]

Plassere ansvaret

Nordnes har forståelse for at paraden ble avlyst, selv om hun personlig synes det var fryktelig trist.

– De timene på morgenen var en ekstremt krevende situasjon for alle, sier hun.

Radioprogrammet Lørdagsrådet, som til vanlig løser problemer for folk på direktesendt radio, fikk en annerledes sending denne lørdagen. Da programleder Live Nelvik tok kontakt med Nordnes og spurte om hun ville komme innom, svarte hun at hun ikke visste om hun klarte.

– Følelsene mine svinger veldig mellom at jeg er fryktelig lei meg, og sint og rasende for at noe sånt kan skje, for det er helt uvirkelig. Det treffer innerst i dypet, og er et eksempel på det vi alle vet, at det er noen som hater, sa hun i Lørdagsrådets nyeste sending før hun la til:

– Forskjellen for min del nå, fra der jeg var i 2016 da terrorangrepet i Orlando skjedde, og jeg satt inni dette radiorommet og sa at jeg kjente på en følelse av å ønske at man var noen andre enn den man er. Den følelsen har jeg ikke nå. Når sånne ting som dette skjer, så er det ikke fordi det er noe galt med oss, og det må vi huske på, det er så viktig at vi plasserer ansvaret der det hører hjemme, og det er ikke hos oss. For vi er bare oss selv, vi elsker de vi elsker og er den vi er, og det får vi ikke gjort noe med.

Under radiosendingen sa hun også at det føles rart å være en som venner føler at de må ringe til å spørre om det går bra, men at hun er veldig glad for at vennene hennes gjør det.

[ Ringer krisetelefon etter masseskytingen: – Kan ikke la redselen ta overhånd ]

– Vi trenger pride

Nordnes beskriver det som komplekst og vanskelig å sette ord på følelsene som kom etter skytingen ved flere utesteder i Oslo natt til lørdag.

– Men jeg tror mange som føler seg annerledes, at de ikke blir godtatt, akseptert eller respektert av majoriteten, kan kjenne på at det veldig raskt resulterer i at man føler at det er noe galt med en, at det er på grunn av legningen sin at noen ikke liker dem. Det er en skam som kan sitte ganske dypt, og selv har jeg skammet meg over den skammen og tatt det veldig innover meg, men på et tidspunkt skjedde det et skifte i hodet der jeg begynte å tenke at jeg ikke skal gå rundt å skamme meg. At det ikke er noe galt med meg, for det er det ikke.

Hun tror også mange som kjenner på et utenforskap er lei av å prøve å forklare det overfor majoriteten.

– Vi forklarer det igjen og igjen, men så virker det som det ikke synker helt inn. Kanskje er det umulig å forstå hvis man ikke har kjent det på kroppen selv. I år føles det helt absurd at debatten har vært preget av hvorfor vi trenger pride, om det ikke er nok snart, også kommer det en så forferdelig påminnelse om at nei, det er ikke nok. Vi trenger pride.

Men å snakke høyt om hat og grusomheter, føles også meningsfylt, forklarer Nordnes.

– Å prøve å finne de rette ordene og snakke høyt om det offentlig, er ikke bare enkelt, men det føles både naturlig og nødvendig.

– Føler du som offentlig person på et ansvar?

– Ja, litt. Samtidig er jeg veldig opptatt av å passe på meg selv oppi det hele, og det er veldig rom for det. Men når folk sender meldinger og takker for det jeg sier offentlig, er det klart at man kjenner på et slags ansvar, og det er helt greit, svarer hun.

[ Helene vurderte aldri å følge politiets oppfordring ]

Meldinger fra unge

Nordnes har mottatt flere meldinger på Instagram etter hendelsen natt til lørdag, og flere av dem fra unge som skulle gå i prideparaden for første gang i år.

– De skriver at det var et stor steg for dem, og at de nå er redde for at det kommer til å ta lenger tid å komme dit igjen, enn de egentlig hadde tenkt. Hele poenget med pride og paraden er å skape et trygt rom, et rom der folk kommer sammen og får hjelp til å stå støtt i den der er, fordi det er raust og høy takhøyde.

– Noen er redde, både for å havne utenfor, ikke bli sett på på samme måte som før, for fordommene, og noen er også med rette redd for vold og hat. Da er de trygge, skeive rommene utrolig viktige. Og nå har de dessverre blitt ødelagt. For det var ikke trygt natt til lørdag. Håpet, tenker jeg, er at vi klarer å ta de trygge rommene tilbake, og skape dem på nytt, sier hun.

Hun gledet seg til å gå i solidaritetsmarkeringen på Rådhusplassen i Oslo mandag kveld, men grunnet politiets sikkerhetsanbefaling om å ikke delta, ble markeringen avlyst.

– Det er det å samle seg, komme sammen, som hjelper, når alt føles så håpløst.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Se video: – Nå må vi stå sammen