– Jeg er på et sted i livet jeg alltid har drømt om å være

– Heeeeei!

Et av Norges mest kjente kunstnerpar står parat i døren og hilser ettåringen deres velkommen inn døren en ettermiddag i adventstiden. Hilmar har vært hos tante Julie siden klokken ni i morges. Foreldrene, et av Norges mest anerkjente kunstnerpar, Sverre Bjertnæs (46) og skuespilleren Hanna-Maria Grønneberg (32), ruller ut madrasser og yndlingssangboka på stuegulvet.

Hanna-Maria har denne ettermiddagen lagt bak seg andre dag med leseprøver på Nationaltheaterets oppsetning av Ingmar Bergmans klassiker «Jordbærstedet», med levende legender som Sverre Anker Ousdal og Anne-Marit Jacobsen. Bjertnæs har jobbet i atelieret på Carl Berner med den store utstillingen der han i 2024, som den første kunstneren noensinne, skal fylle hele Vestfossen Kunstlaboratorium. Bjertnæs regnes som en av Norges mest betydelige kunstnere og har fylt store museer og utstillinger gjennom en svært suksessfull kunstnerkarriere.

14. november i fjor ble Hanna-Maria og Sverre foreldre for første gang. Ettårsdagen er akkurat feiret og i stuen står en brannbil fra besteforeldre.

Jeg ser på det som en vekstmulighet som menneske.

—  Sverre Bjertnæs om å bli far for første gang

Livet har endret seg veldig for paret som var kjærester i 10 år før lille Hilmar kom til verden.

– Det er en stor omstilling å bli far som 46-åring. Jeg er nok mer redd enn jeg var før. Det er mer som står på spill, overveldende med en ny type ansvar, sier Bjertnæs som møter oss først i det herskapelige nye hjemmet deres før Hanna-Maria kommer hjem.

I Oscars gate, der 160 kvadratmeter er totalrenovert i klassisk og moderne stil, med stavparkett, lysekrone og rom fulle av andres kunst. Signert grafikk av Munch og Picasso i spisestuen, men innenfor der en stue med klare spor av Hilmar som får breie seg med de første viktige lekene.

Til dette området, Homannsbyen, kom Sverre Bjertnæs som 16-åring da han ble elev hos Odd Nerdrum på Uranienborg terrasse. Nå er han tilbake i nabolaget 30 år senere.

– Jeg har savnet dette strøket her. For meg er dette Oslo. Det er en rolig gate, et priviligert strøk. Et snobbete område, men samtidig ikke. Her er det folk som har bodd i hele sitt liv. Bohemgenerasjonen bodde her. Filmen «Sult» har spilt inn en scene i oppgangen her... Et strøk så fullt av byhistorie!

Da paret kom hjem fra New York, hvor Sverre Bjertnæs bodde i tre-fire år og Hanna-Maria med ham det siste året, bodde de i 44. etasje ved Hudson River. Det er en viss overgang til bopælen her hjemme.

– Da flyttet vi inn i sokkel-leiligheten til besteforeldrene til Hanna-Maria ved Bjørndalsdammene i Fredrikstad, sier Bjertnæs.

[ Munchmuseet med gratis inngang for de under 18 ]

Bendik Riis i klasse med Munch

Der bodde paret et år, men det var først senere at Bjertnæs for alvor begynte å få øye for Fredrikstad-kunstneren Bendik Riis. I TV-serien på NRK «Kunstnerliv» fortalte Bjertnæs om hvorfor han mener Bendik Riis står for noen av norsk kunsthistories mest gripende øyeblikk.

Det er få norske kunstnerskap som har det internasjonale potensialet som Riis har.

—  Sverre Bjertnæs

– Bendik Riis har den kjernefullheten som kjennetegner noen av de aller største kunstnerne i verden. Det er noe med uttrykket som ser likt ut store deler av kunstnerlivet, som hos Picasso. Det er få norske kunstnerskap som har det internasjonale potensialet som Riis har. Jeg mener han er i klasse med Munch, Nicolai Astrup og Lars Hertevig der, sier han.

– Mener du at verden kommer til å få øynene enda mer opp for Bendik Riis?

– Ja, det mener jeg. Og jeg regner med at både Munch-museet og Nasjonalmuseet vil løfte ham frem enda mer i tiden som kommer. Det ville være rart om de ikke gjorde det, sier Bjertnæs.

Både Bendik Riis og Sverre Bjertnæs var 17 år da de begge opplevde skjellsettende opplevelser som skulle forme dem. Riis og familien ble kastet ut av huset Bendiks far hadde bygget selv, etter at faren var slått konkurs. En tragedie som preget Riis sitt liv senere i et liv hvor han også utviklet schizofreni.

Jeg lever godt av det jeg gjør, bor pent og har et behagelig liv. Samtidig er bølgene av manglende selvtillit som før, tvilen er der.

—  Sverre Bjertnæs om kunstnerlivet

Sverre var 17 år da han begynte å drikke alkohol for første gang og ble hektet med én gang. Han var i en årrekke alkoholmisbruker og innlagt for avrusing og behandling en rekke ganger. Han kom ut av misbruket og har nå vært tørrlagt i en årrekke.

– Du kom fra et trygt og ressurssterkt hjem. Hvor mye tror du at det har betydd for at du klarte deg så godt som du gjorde gjennom og etter mange års alkoholmisbruk?

– Det har betydd alt og vært helt avgjørende. Det bør være selve grunnplanet i enhver politisk diskusjon rundt dette. Man har svært forskjellige forutsetninger for å komme seg ut av misbruk. Man klarer ikke dette alene.

[ Det er virkelig moro å gå og se Grayson Perrys utstilling «Innafor og utafor» i Nasjonalmuseet (+) ]

Takknemlighet den største drivkraften

I dag sier Sverre Bjertnæs han er drevet av takknemlighet.

– Jeg er på et sted i livet jeg alltid har drømt om å være. Jeg har fått et liv nummer to! I dag er takknemlighet den største drivkraften min. Den sunneste drivkraften jeg har hatt! Sammenlignet med den dårlige utgaven av meg. Jeg kunne vært et helt annet sted, økonomisk og helsemessig.

– Har det å bli far endret deg som kunstner?

– Det er en stor omstendighet som helt klart vil gjøre noe med meg som kunstner. Jeg vet iallfall at jeg vil bli nødt til å bruke tiden min bedre, jeg har ikke anledning til å kaste bort tiden min. Det handler om å være der for sønnen min, leke, være tilstede. Jeg ser på det som en vekstmulighet som menneske. Jeg kjenner også at jeg vil mer tilbake til det jeg startet som, som maler. Jeg har stilt ut i 30 år nå og det innebærer et visst metningspunkt. Jeg kjenner allerede at jeg må velge bort ting. Men jeg har ikke gjort mine beste ting ennå, så kampen for å bli en bedre maler pågår fortsatt.

Sverre Bjertnæs er veldig klar over at han er priviligert:

– De vanskeligste årene for en kunstner er når du er mellom 40 og 70. En limbo. Men jeg er ekstremt priviligert i denne fasen. Jeg har en ubekymret økonomi, det er veldig få kunstnere som er der. De er ofte de med lavest inntekt i samfunnet. Jeg lever godt av det jeg gjør, bor pent og har et behagelig liv. Samtidig er bølgene av manglende selvtillit som før, tvilen er der, forskjellen er bare at jeg ikke står midt oppe i en etableringskamp samtidig.

Bjertnæs gleder seg også over at hans skuespiller-kone er tilbake ved Nationaltheateret, som hadde en krevende periode med nedstengning under pandemien. Da Hanna-Maria spilte sin avgangsforestilling ved Teaterhøgskolen, fikk hun tilbud om engasjement via sms av daværende teatersjef Hanna Tømta. Etter å ha vært ved teateret et par år med mange store roller, har hun også opplevd lange perioder med nedstenging under pandemien, før hun gikk ut i barselpermisjon i oktober i fjor.

Selv om jeg gruet meg til å være borte fra Hilmar, var det godt å komme tilbake til en slags normalitet.

—  Hanna-Maria om å begynne å jobbe etter permisjonen

Sammen hadde ekteparet permisjon de fire-fem første månedene etter at Hilmar kom til verden.

– Det var så godt med en pause fra seg selv, fokusere på noe som var viktigere. Det var som å få et rom til! sier Bjertnæs.

[ O’ bok med din glede: Victoria Kielland anbefaler litterære julegaver (+) ]

Likestilte som foreldre

Da teateret ringte og spurte om Hanna-Maria Grønneberg kunne begynne å jobbe igjen noe før hennes barselpermisjon var over, var det ingen tidsklemme i verden som hindret henne:

– Prøvene på «En midtsommernattsdrøm» skulle starte i mai før premieren i september. Selv om jeg gruet meg til å være borte fra Hilmar, var det godt å komme tilbake til en slags normalitet. Det var heller ingen utfordringer i forhold til mating. Ammingen funket ikke, og selv om jeg hadde lyst til å få det til, har vi vært ganske avslappet på dette. Det er fint at vi begge kan være like nære og likestilte som foreldre, at vi begge kan mate ham og legge ham, sier hun.

Foreløpig kan Hanna-Maria konsentrere seg om en produksjon av gangen ved Nationaltheateret.

– Men fra februar er det prøver dag og forestillinger på kveld, sier hun.

– Hvordan blir det å være et kunstnerpar med barn? Når oppstår tidsklemma her?

– Ja, det kan jo bli litt sånn «var du kreativ de timene du fikk?», sier Hanna-Maria og ler.

– Det blir nok mindre tid til grubling! Selv så synes jeg de nye tidsfristene jeg nå har fått med et barn i huset, går fint i de konkrete fasene med tekstpugging. Det er jo i prøveperioden det kan bli mer krevende og abstrakt.

Men kolossal spillelyst kjenner hun på nå. Og friheten de har i at de kan bestemme tiden sin selv, mer enn andre par. Pandemien var et eksempel på det.

– Vi opplevde den så forskjellig. 99 prosent av tiden er Sverre alene i atelieret når han maler. Restriksjonene var ikke like merkbare for han. Som skuespiller blir man satt ut av spill. Mens jeg spilte hovedrollen i «Den kaukasiske krittringen», ble oppsetningen stoppet kort tid etter premieren, sier Hanna-Maria.

Jeg synes selv det er inspirerende med kolleger som tar andre valg. Dette yrket byr på så vanvittig varierte muligheter, innenfor teater, film og TV.

—  Hanna-Maria Grønneberg

[ Fra før hun fikk rollen som veiskilt, visste Hanna-Maria Grønneberg at det var til scenen hun skulle (+) ]

For tidlig med barnehage

Sverre Bjertnæs har også et atelier i leiligheten hvor han kan jobbe om logistikken ikke går opp.

– For oss føles det for tidlig å sende han i barnehagen ennå. Han er så liten, ett år! Jeg ville hatt problemer med å levere ham fra meg til noen andre nå, sier Bjertnæs.

Derfor er Hilmars tante dagmamma noen timer hver dag i en overgangsperiode.

– Det er så fint og enkelt! Vi er heldige som kan ha Hilmar hos noen han kjenner så godt som en naturlig opptrapping til barnehage, sier Hanna-Maria Grønneberg.

Det betyr også at hun med større ro kan ha full konsentrasjon når hun er på leseprøver med skuespillere hun aldri hadde trodd hun skulle fått jobbet med.

– Sverre Anker Ousdal og Anne-Marit Jacobsen gikk jo av med pensjon ved Nationaltheateret før jeg gikk ut av Teaterhøyskolen, sier Grønneberg om de to skuespillerne som er henholdsvis 78 og 76 år gamle, men er hentet inn når Ingmar Bergmans klassiker tas til scenen med premiere 21. januar.

– Foreløpig er det jo helt ferskt. Når vi sitter sammen og skal lese teksten, lukker jeg øynene og bare nyter når de leser!

– Hvordan har du det med å ha engasjement på åremålskontrakt?

– Jeg synes det er en lang horisont, jeg! Innenfor dette yrket, har de aller færreste faste jobber i dag. Jeg er satt opp på produksjoner foreløpig ut 2024. I mitt perspektiv er det langt frem i tid.

– Hvordan ville du se på det å jobbe innenfor andre sjangre, som såpe eller kommersielle produksjoner, som det i tidligere generasjoner var kontroversielt å gjøre for en skuespiller ved et institusjonsteater?

– Jeg synes selv det er inspirerende med kolleger som tar andre valg. Dette yrket byr på så vanvittig varierte muligheter, innenfor teater, film og TV. Nei, det blir spennende å se hvor veien tar.

– Hva er det dere gleder og gruer dere til for Hilmar i hans oppvekst?

– Jeg gleder meg til å bli ennå bedre kjent med hvem han er, men som førstegangsforelder er jeg nok mer nervøs. Jeg kommer til å være livredd for at noe skal skje ham, sier Sverre.

– Jeg gleder meg til familielivet, ting vi skal gjøre, vi tre. Hva vi skal oppleve, hvor vi skal reise. Jeg frykter ikke så mye, men kan allerede grue meg til at han skal gå alene på den andre siden av gata, sier Hanna-Maria.

[ Sverre Bjertnæs: – Hos Nerdrum ble jeg eksponert for en identitet jeg ikke hadde funnet opp selv (+) ]

---

Sverre Bjertnæs

• Maler og grafiker fra Trondheim
• Har vært elev hos Odd Nerdrum og er utdannet ved Statens Kunstakademi og The Dutch Art Institute (DAI) i Nederland
• Regnes som en av Norges viktigste og mest sentrale samtidskunstnere
• Har samarbeidet tett og del atelier med Bjarne Melgaard i New York.
• Har hatt en rekke separatutstillinger i inn- og utland
• I 2024 blir han den første kunstneren til å fylle hele Vestfossen Kunstlaboratorium

---

---

Hanna-Maria Grønneberg

• Sanger og skuespiller fra Fredrikstad
• Utdannet ved Statens teaterhøgskole
• Ansatt ved Nationaltheateret der hun har vært med i oppsetninger som «Romeo og Julie», «Den utrolige historien om den kjempestore pæra» og «En midtsommernattsdrøm»
• På TV har hun vært i å se i serier som «Pørni», «Side om side» og «Sara og Selma», og på kinolerretet i storfilmen «Den største forbrytelsen»
• Har gitt ut albumet I skyggen av en engel sammen med faren Magnus Grønneberg, og har medvirket på flere CC Cowboys-album.
• Er i januar aktuell i Ingmar Bergmanns «Jordbærstedet»

---

[ Jakob Oftebro: – Måtte finne min indre jævel ]

[ I linjer gjennom tid og rom legger kunstner Runi Langum hemmelige meldinger i lerretene (+) ]