– Hos Nerdrum ble jeg eksponert for en identitet jeg ikke hadde funnet opp selv

«Det er jo en del bilder jeg skulle ønske jeg aldri hadde levert fra meg.» Det absolutt første utsagnet i NRKs TV-serie viser hvor nådeløs Sverre Bjertnæs kan være mot seg selv. Etter at han la alkoholismen bak seg har han innsett at han har laget malerier som ikke holder mål. De senere årene har han kjøpt tilbake flere av dem han ikke er fornøyd med. Enten for å ødelegge dem eller for å male over.

Tørrlagt alkoholiker

Alle kunstnere er ujevne over tid, men nå er Sverre Bjertnæs inne i en god periode. De senere årene har han jobbet med å tolke den tidlige, norske modernismen. Det har gitt gode kritikker og gjort ham populær, og det har gitt ham premiereplassen i TV-serien «Kunstnerliv» på NRK. At han også åpner separatutstilling samme kveld som serien legges ut, bedyrer han at er en tilfeldighet da Dagsavisen møter ham blant nye malerier og skulpturer i Galleri Brandstrup.

Noen stor feiring av TV-premiere og utstillingsåpning har han ikke planlagt. Sverre Bjertnæs kuttet ut drikkingen for flere år siden. I essayboken «Mine bilder» fortalte han åpent om alkoholismen. Dessuten ble han far for bare noen dager siden. Gleden over nytt liv er viktigere enn festing og kunst akkurat nå.

– Jeg har tatt meg fri i et halvt år, sier han om familieforøkelsen. Det stråler litt sterkere i øynene hans når han forteller om barnet han har fått med kona, skuespiller Hanna-Maria Grønneberg. Det eneste negative er at de har måttet sende mopsen Lilly på permisjon: – Det ble litt mye for henne med et nytt familiemedlem, sier han.

[ Odd Nerdrum: – For 50 år siden var det en skam å være homofil. I dag er det en skam å være klassisk maler ]

Livsomveltende opplevelser

I TV-programmet settes Sverre Bjertnæs sammen med Bendik Riis (1911–1988). Fredrikstad-kunstneren er blant annet kjent for det store maleriet «Castraktion», som er laget etter at Riis ble tvangsinnlagt på Gaustad i 1946. Som 17-åring opplevde han at familien ble kastet ut av huset Bendiks far hadde bygget selv, etter at faren var slått konkurs. Tragedien bidro antagelig til at Riis utviklet schizofreni.

Sverre Bjertnæs hadde også en livsomveltende opplevelse som 17-åring. Han er født i 1976, og han debuterte på «Desemberutstillingen» i Trondheim Kunstmuseum allerede i 1992, da han var 16 år. Året etter begynte han som elev hos Odd Nerdrum.

Det året drakk han alkohol for første gang. I «Kunstnerliv» forteller han om opplevelsen som fylte kroppen og som fikk ham til å føle seg hel. Etter mange års alkoholmisbruk, flere tilfeller av delirium tremens og flere innleggelser for avrusing, våknet han opp en dag og visste at nå var det over. Dessverre hadde alkoholen også bidratt til at det ble slutt på ekteskapet med kunstnerkollega Unni Askeland.

Nerdrums stjerneelev

I dag er det ikke så mange som tenker på at Sverre Bjertnæs kunne vært en av de fremste kunstnerne i Nerdrum-sfæren. Han er glad for at han fant en annen vei:

– Hos Nerdrum ble jeg eksponert for en identitet jeg ikke hadde funnet opp selv. Jeg opererte lenge med en distanse til det følelsesmessige. Men jeg må ha en emosjonell inngang til det jeg gjør. Det er noe annet enn å være teknisk flink. Samtidig skal det være et mellomrom der, noe som åpner kunsten så andre kan slippe inn. Nå har jeg holdt på i over 30 år, og etter hvert er både det verbale og billedmessige språket blitt viktigere for meg. Jeg blir motivert av at noe står på spill, sier han.

Én måte å åpne kunsten på er de senere årenes samarbeid med forfattere, som Dag Solstad og dramatikeren Arne Lygre. Sverre Bjertnæs har tanker om å lage en serie bøker der samarbeidet med forfattere er den røde tråden. Til Brandstrup-utstillingen har han byttet ut den sedvanlige katalogen med en bok der bildene følges av korte tekster av forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali. Hun bidro også til katalogen som fulgte den store separatutstillingen i Kunsthall Trondheim tidligere i år.

[ Inghild Karlsens mangfoldige kunstnerskap settes sammen med Bård Breiviks siste, ultrasterke selvportretter (+) ]

Poetisk tilnærming

Sverre Bjertnæs ga Sumaya Jirde Ali oppdraget med å skrive dikt fordi han synes hun er en viktig stemme og en veldig dyktig poet: – Hun opererer i en risikosone. Tekstene er preget av en sparsommelig bruk av bilder, de er presise, og de gir en emosjonell inngang til mine bilder, sier han.

Sumaya Jirde Ali er gledesstrålende begeistret da Dagsavisen får tak i henne på telefon. Hun er hjemme med forkjølelse, men forteller entusiastisk om samarbeidet.

– Det har vært ekstremt givende, nærmest berusende å jobbe med Sverres bilder. De åpner opp for det intuitive og umiddelbare. Jeg ble så lettet da han likte diktene. Maleriene utløste en inspirasjon som fikk meg til å skrive veldig fort. Diktene ble som bildene, både såre, voldelige og subtile, forteller hun.

[ Munch har åpnet – se bildene fra det nye Munchmuseet (+) ]

Suksess og tvil

De senere årene har Sverre Bjertnæs også samarbeidet med andre billedkunstnere. I TV-programmet får han ros av både Håkon Bleken og Bjarne Melgaard. Sverre jobbet sammen med sistnevnte mens de bodde i New York i flere år. Det ga ham internasjonal oppmerksomhet, men han ønsker ikke å forfølge den karrieren. Han er fornøyd med livet slik det utfolder seg her, i Norge.

Når familiepermisjonen er over skal han jobbe frem mot sin neste, store separatutstilling. I 2024 er han den første kunstneren som skal fylle hele Vestfossen Kunstlaboratorium. Det viktigste for kunstneren Sverre Bjertnæs nå, er å kjenne på og eksponere usikkerheten.

– Jeg har tidvis hatt en følelse av å være uten kjerne. Jeg valgte Bendik Riis fordi han er det motsatte av meg. Han hadde et tragisk liv, men en utrolig tillit til sitt eget kunstnerskap. Jeg har hatt stor suksess, men har alltid kjent på tvil. Nå tviler jeg ikke like mye som før. Tidligere visste jeg hvordan ting skulle se ut når jeg begynte å male. Jeg ble bare stående å utføre. Nå er jeg mer til stede. Jeg har lagt om hele prosessen og gått helt bort fra det regelbundne jeg lærte hos Odd Nerdrum. Jeg kan ikke se for meg å danne skole selv. I stedet har jeg funnet en frihet ved å koble meg til og utforske den modernistiske, norske malertradisjonen, sier han.

– I en globalisert verden er det godt å se at denne tradisjonen har en særegen karakter som skiller seg fra den svenske og andre tradisjoner. I dag kan du ikke se hvor en kunstner kommer fra. Nå ser jeg det som en styrke at jeg tillater meg å tvile, avslutter han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen