Kultur
Nico Widerberg: Et løft vi ikke har sett tidligere
Nico Widerberg viser imponerende kraft med sin største utstilling noensinne. Men blir for mye likt det han har gjort før, og er inspirasjon fra Edvard Munch og far Frans Widerberg for tydelig?
Skulpturen «Seler» er det første du møter i Nico Widerbergs store utstilling hos Galleri Fineart. Den viser en vilje til å utfordre et uttrykk som stod i fare for å stagnere
Fineart
Enhver som har litt peiling på kunst, vil se hvilke av Nico Widerbergs malerier som er inspirert av de to kjempene i norsk kunsthistorie. Men noen litt for tydelige, men fine, malerier er ikke nok til å avfeie denne utstillingen. For denne kunstneren er først og fremst skulptør. Og på det feltet er det ingen tvil om at Nico Widerberg har funnet sin form. Det gjør det enkelt å anklage ham for å repetere seg selv. Men utstillingen i galleri Fineart viser en kunstner som har tatt ett skritt videre og utfordret seg selv.
Jeg har anmeldt Nico Widerbergs utstillinger før, og mine kritikker har ikke vært spesielt positive. Når vi så møter en utstilling med 77 skulpturer pluss 61 malerier og grafiske verk fordelt på 2000 kvadratmeter, da er det lett å forvente at mye er laget på autopilot: At han har laget repetisjoner av det han alltid har gjort.
Denne gangen synes jeg han har kommet så langt at de enkle menneskeformene han har jobbet med i 40 år, er variert nok til å skape en spenning i gallerirommene. I arbeidet opp mot utstillingen har han utfordret den formelen han har fordypet seg i. Utstillingen teller en rekke verk som viser at han har klart å se seg selv utenfra og skape nye variasjoner som går utenom rutinen. Han måtte ikke gjøre det, for han er en populær kunstner, og han hadde uansett solgt godt.
