Karpes vei til Oslo Spektrum x 10

«Karpe Diem kan vi gjerne høre mer fra», het det i Dagsavisens anmeldelse av EP-en «Glasskår» som kom i 2004. De åpenbarte seg med låter hvor de drepte DJ-en med balltre med pigger på, og tekster som slo an tonen fra første øyeblikk: «Så før jeg slutter la meg si enda en ting til/Drep meg for fargen min og skap en Benjamin til». Siden har de fulgt hip hop-ens grunnregel nummer en, som handler om overdrivelsens kunst og det å sette det aller meste på spissen. De er blitt mer enn bare et fenomen. I 2022 er de Norges mest poengterte tekstforfattere, et sosiologisk og kulturelt kraftsentrum, et musikalsk unikum og en samfunnsaktør med større gjennomslagskraft enn noen politiker noensinne kan drømme om.

18 år etter platedebuten skal duoen som den gang kalte seg Karpe Diem fylle Oslo Spektrum ti kvelder på under en måned. 100.000 har kjøpt billett til et av Karpe-showene i en konsertrekke som utgjør en udiskutabel rekord i norsk sammenheng. Det er flere enn Chirag og Magdi selv som får et «déjà vu» fra Karpe Diem-hiten «Stjerner» fra 2008, hvor førstnevnte rapper: «Det jeg sa til Magdi før vi gikk på i dag/Det er at det er ett ord som er finere enn hip-hop/Og det er utsolgt».

Ikke engang bandet selv trodde en overdrivelse som «SAS Spektrum x 10» ville være mulig å komme unna med. Med unntak av Magdi da, han som alltid vil videre, som vil utfordre og utforske hva Karpe kan være også utover å lage låter som allerede er blitt en del av norsk musikks ypperste kanon, ja til og med en del av Nasjonalbibliotekets samling over de viktigste norske nedtegnelsene gjennom alle tider.

[ Lest intervjuet med Karpe: – Vi har ikke latt så mange komme inn i det innerste rommet vårt før (+) ]

Symbiosen og spenningene i Karpe-stammen, mellom Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel, sammen med måten de på alvor leker med språk, integrering, migrasjon og sterke familiebånd, gjør at de nå er «på toppen av verden». Og dette er noen av Karpes viktigste holdeplasser på veien til Oslo Spektrum:

Karpe Diem gir ut «Glasskår»

Da Magdi og Chirag var 19 år gamle, i 2004, debuterte de med EP-en «Glasskår». Da hadde de allerede et hundretalls konserter bak seg siden de dannet Karpe Diem fire år før, og farten disse hadde gitt dem gjorde at EP-en lå seks uker på datidens VG-lista, noe som var oppsiktsvekkende for en debut. Men det var ikke gitt at de to skulle endre norsk musikkliv for alltid. Som de selv sa i det første intervjuet de gjorde med Dagsavisen før «Glasskår»:

Magdi: – Det begynte med at vi skulle gjøre en låt sammen til Ungdommens kulturmønstring. På den tida likte vi bare mainstream-låter og artister som Shaggy, Bone Thugs-n-Harmony og selvsagt Nas. Jeg drev med graffiti, så breakdance, og begynte å rappe da jeg var 15.

Chirag: – Jeg husker første gangen jeg så Magdi. Jeg skulle møte han på breakdance-øving og han hadde glemt buksa si. Han stod og dansa i stillongs, og det så ut som bleier, ikke sant? Jeg husker jeg tenkte: «Han der kan jeg ikke rappe sammen med».

[ Anmeldelse festival: Glohett med Karpe på Slottsfjell (+) ]

«Piano» på stranda

2006 og albumdebut med «Fire vegger». Også det solgte bra, ikke minst fordi mange misforsto vestkant-nidvisa «Piano» som lokker med oppfordringen «Ring meg når du skal til stranda/vi skal gjøre alt i sommer». Men bak den umiddelbare partyfaktoren lå kimene til en både personlig og samfunnsbetinget selvransakelse som vi finner igjen i fullt monn ut gjennom Karpes karriere, og ikke minst på den nyeste låtsamlingen «Omar Sheriff».

Og nå ble også familien inkludert:

---

«Og mamma er så skuffa, du kom på ett show, ja jeg så deg ifra scena mamma/

Du var så skuffa. Du sier du hadde en drøm om han der Martin Luther fyren. Og sier jeg er en dårlig sønn/

Du burde tatt en tur på byen, og sett på gutta der. Dem gutta er dårlig de. Dem gutta drekker som om dem gutta dårlig tid/

Så hvis jeg kunne knipse og alt ble bra som faen, Så ville sønnen din ha knipsa til han blei narkoman/

Jeg går på scena, roper og skriker litt. Jeg kaller det rap, du kaller det å loke bort livet sitt/

Du sier ting som jeg egentlig er enig i, vi putter tid og energi i no’ det ikke er penger i/

Jeg er sur, jeg har nesten solgt gull men det ekke penger her/

Og kids brenner skiva mi, men faen jeg hadde brent den sjæl».

---

Samme året spiller de på Øyafestivalen for første gang. Dagsavisens anmelder sa det allerede den gang i konsertanmeldelsen: «Det er ingen over og ingen ved siden av Karpe Diem, i norsk rap».

[ Øya, Oslo Jazzfestival, Findings: Her er guiden til den store festivalsommeren 2022 ]

«Vestkantsvarting» versus Romsås

Karpe Diems andreplate «Fire vegger» (2008) ga nye definisjoner på ord som integrering, og med «Vestkantsvarting» – låten sammen med Richard Bravo alias Pumba – ble de uttalt politisk på et vis ingen hadde vært før dem. På albumcoveret var de avbildet sammen med familiene sine foran en klassisk villa på vestkanten. «Vestkantsvarting» – om «vestkantsvartinga, skjorter med krokodille på» – ble derfor et nøkkelspor, hvor Magdi og Chirag på syrlig dobbeltbunn rappet fra sin kant av byen mens Pumba svarte fra Romsås.

– Denne historien har ingen fortalt i norsk musikk før. Jeg er halvt stryning, halvt egypter. Jeg er vokst opp på vestkanten, men i blokk. Det er sammensatt, men om du er fra Romsås trenger du ikke lenger å forklare hvorfor du ikke spiser svin, eller hva en hellig ku er. Som vestkantsvarting måtte jeg alltid være den første til å forklare disse tingene, fortalte Magdi til Dagsavisen.

På samme album ligger for øvrig en av Karpes mest populære låter, den tidligere nevnte «Stjerner». Når de på «Omar Sheriff» rapper om å ha vunnet stolleken er det som et svar på hvordan de med store raplunger spår sin egen framtid i denne låten, som for øvrig bidro til at de vant sin første Spellemannpris, i klassen hip hop:

«Det ekke kun musikk, men det er mucho más

Dette er mitt liv, dette er ditt liv

Tok trappene til Led Zeppelin hit

Supernova, Diem vi ble det

Det nytta, men jeg klør meg i øya med nevene knytta for

Stjerner i øya mine svir i meg sinnssykt».

«Tusen tegninger» og Årets spellemann

Ett ord sier mer enn tusen tegninger. Med det ble et nytt ordtak født. «Aldri solgt en løgn» i 2010 er Karpe Diems til da mest solide album, hvor de med syrlig intensitet skrur rimsmedevnen sin til et helt nytt nivå idet de gyver løs på blant annet norske rappere og musikkbransjen de selv er blitt en viktig del av, med låter som «Halla lille nykommer», «Rimblokk» og «Aldri solgt en løgn»:

«Rim og ordspill lukka min verden/

Til jeg møtte bransjen oppe på kokainberget/

Jeg booka til hver gig, lå på hotellet skjelven/

Vi var oppe mot Goliat og håpa på å velve’n/

Og for ikke glemme låten «Tusen tegninger», Magdis inderlige, oppgitte og melankolske «bekjennelse» rundt egen tro og hvordan den mottas: «Jeg utsetter å si at du ser på en muslim/Til jeg allerede har gjort et inntrykk/Venter til vi blir litt kjent og Magdi ekke sinnssyk».

«Aldri solgt en løgn»-året 2010 ble kronet med at Karpe Diem ble tildelt norsk musikks gjeveste pris, Årets spellemann.

22. juli, «Toyota’n til Magdi» og Nobelkonsert

Den norske tidsregningen kan deles inn i før og etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. I kjølvannet var Karpe Diem blant artistene som i særlig grad samlet nasjonen. Samtidig våget å peke på gjerningsmannen og ideologien bak terroren. I august 2011 framførte de «Tusen tegninger» under den nasjonale minneseremonien etter terrorangrepene. Og ingen som så eller senere har sett klipp fra minnekonserten på Rådhusplassen i 2012, på ettårsdagen for terroren, da Magdi og Chirag framførte «Påfugl», kan unngå klumpen i halsen. En låt med utgangspunkt i den indiske oppfatningen av påfuglen som hellig, som et bilde på de som er annerledes og fargerike. Magdi rapper: «Fordi en jævel hatet påfugler. Tok den jævelen med seg grå kuler. Og det er ikke første gang jeg står på en scene. Men de på første rad er overlevende».

Samme år ble Karpe Diem de første som framførte en låt på norsk under Nobelkonserten. Det var etter tildelingen av prisen til EU. Låten var igjen «Påfugl», nydelig framført sammen med Maria Mena. Versjonen ble lagt til som bonus på 2012-albumet «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden», som også inneholder den opprinnelige versjonen med Yosef fra Madcon. Karpe Diems til da kanskje største hit, «Toyota’n til Magdi», er også herfra. Selve bilen som skapte norsk musikkhistorie ble siden solgt hele to ganger på NRKs TV-aksjon.

«Dødtid – Bilder og turnénotater»

Magdi og Chirag utgir sin første biografiske bok i 2013, «Dødtid – Bilder og turnénotater». Tekstene har de skrevet selv, mens bildene er tatt av Karpes faste fotograf, Michael «Mike» Ray Vera Cruz Angeles, eller Akam1k3 som han ofte bruker når bildene skal krediteres. Han er fortsatt Karpe-fotografen og omtales gjerne som Karpes tredje medlem.

«Heisann Montebello»

2015 innledet den nye epoken i Karpe-historien, mens de fortsatt het Karpe Diem, og bydelen Montebello gikk fra å være en Trond Kirkvaag-vits til å representere vestkanten på godt og vondt. Mest vondt. De gikk fra ufiltrerte følelser til ufiltrerte meninger, og resultatet ble rent raseri og låten «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din». Et raseri mot nettroll og kommentarfeltgrums, mot politi og politikere, mot rasisme og (daværende) justisminister Anders Anundsen (Frp), mot tilbakesendelse av «ankerbarn» og stengte grenser under flyktningkrisen:

«Karpe har åpna nok dører nå, på tide å lukke noen/

Hvis ikke Arif eller Kaveh eller asylbarna slipper inn, hva faen skal du gjøre da, bror?

Si det til Anders, Anders, Anders Anundsen».

Monsterhiten «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» var blant de tre første låtene som i løpet av et år skulle konkluderes som prosjektet «heisann Montebello». En samling låter og videoer som var tematisk sammensveiset av raseri, ømhet, frigjørelse, skam, selvransakelse og provokasjon, med «Hvite menn som pusher 50», kontroversene rundt «Attitudeproblem» og «Den islamske elefanten», men også duoens kanskje fineste kjærlighetserklæring, «Gunerius», som ble sluppet som siste singel: «Jeg elsker deg til døden/Det er en drapstrussel, drapstrussel, drapstrussel».

Oslo Spektrum x 3

Overdrivelser er ikke Karpe fremmed for, men tross suksessen med «Heisann Montebello» var mange skeptiske til om det var mulig for en norsk hip hop-duo å fylle Oslo Spektrum tre kvelder på rad i april 2017. 27.000 billetter ble solgt på 13 minutter. Når kvelden kom gjorde de all mistro til skamme, selvfølgelig, med fullt band, dansere og en scenerigg denne konsertarenaen aldri har vært vitne til før: «De gjorde popmusikk til hva det skal være; en refleksjon av sin samtid. «Lett være rebell i kjellerleiligheten din» var avslutningen i Spektrum, framført på et scenegulv som var løftet opp i vaiere. Der og da var dette det mektigste øyeblikket i Spektrum noensinne», skrev Dagsavisens anmelder Espen Rusdal om konserten. Konseptet ble så tatt ut på veien i en turnéversjon.

«Adjø Montebello»

Med «Heisann Montebello» og Oslo Spektrum-triumfen var det duket for den første kinofilmen med Karpe. Thea Hvistendal hadde regien på det som var en hybrid mellom en dokumentarfilm og en konsertfilm. «Adjø Montebello» (2017) satte på et vis punktum for prosjektet som hadde båret duoen inn i så vel alles hjerter som hverdags- som rikspolitikken de siste tre årene. På sedvanlig Karpe-vis gjorde de det motsatte av hva bransjen pleier å gjøre, være seg musikkbransje eller filmbransje. Filmen ble satt opp på et utvalg av kinoer i kun fire dager, men dro likevel 50.000 inn i salene. «Adjø Montebello» vant en Amandapris for beste scenografi, og ble i 2018 lansert digitalt.

Navneskifte og «SAS Plus/SAS Pussy»

Karpe Diem har i alle år innrømmet at navnet ikke var helt velvalgt. I 2018 proklamerer de at de skiftet navn til kun Karpe. Det gir igjen støtet til et nytt prosjekt som kommer ut i form av en sammenhengende låt, «SAS Plus/SAS Pussy». Utgivelsen fra 2019 ble lansert som et «rap-hørespill», men med individuelle titler som til sammen varer en halv time. «Dette må være progressiv hip hop, slik de beveger seg med store skift i takt og tone, men med en sammenhengende, riktignok svevende, tanke bak», het det i anmeldelsen i Dagsavisen, om de sammenflettede låtene som handlet om alt fra klasseskille til økonomi og utbytting musikkbransjen, en også intern konflikt som Karpe eksplisitt kommenterer i låten «06:47 § 393». Like etter svarer de helt konkret da de bryter med sitt gamle plateselskap og kjøper masterrettighetene til de fire første utgivelsene «Glasskår» (2004), «Rett fra hjertet» (2006), «Fire Vegger» (2008) og «Aldri solgt en løgn» (2010).

Skien og PAF

Karpe bygger videre på fundamentet og for framtida. I 2018 kommer nyheten om at de har kjøpt huset Festiviteten i Skien, angivelig for snaut 13 millioner kroner. Her bygger de ikke bare et hovedkvarter, men også et helhetskonsept ut fra Karpes verden hvor de siden har invitert til eksklusive konsertopplevelser – rettere sagt såkalte «Immersive Shows» – for utvalgte fans i grupper på 20 av gangen. Her er også filmene fra «Omar Sheriff» innspilt.

De danner også fondet Patel & Abdelmaguid Foundation (PAF), som samler inntektene fra alle Karpes innspillinger og sørger for at overskuddet går til bistand for flyktninger, asylsøkere og/eller innvandrere.

2019: Turné og Øyafestivalen

I mars 2019 svarer de på «SAS Plus/SAS Pussy» med turneen som starter med fire utsolgte hus på Rockefeller, hvor de lanserer det nye scenekonseptet med en midtstilt scene og publikum på alle kanter av «ringen». Det er nok en triumf, et tett og intens samspill med fansen og en maktdemonstrasjon av hva en hip hop-duo kan gjøre når de velger å være et band med «organiske» musikere samlet på alle kanter. Turneen kulminerer med avslutningskonserten på Øyafestivalen i 2019. Karpe har feiret mange triumfer. Avslutningskonserten på Øyafestivalen er en av de største, skrev Dagsavisens Geir Rakvaag.

«Omar Sheriff»

Våren 2022 kommer det igjen ny musikk fra Karpe, låtsamlingen «Omar Sheriff» blir sluppet samtidig med en timeslag filmloop som illustrerer ikke bare innholdet, men også innsiden av Skien-husets utopier og drømmene for framtida: «Vi skal kort sagt inn gjennom skapet, og ned i kaninhullet. Inn i Karpes hus i Skien og bortenfor, innom Midtøsten og helt til Mumbai der Sheriff (Chirag) og etter hvert Omar (Magdi) holder konsert på en megastadion med låten «Kenya». Sangen kan indirekte handle om at de har gjort skeptikere og jantelov til skamme. «Når jeg dør/Har jeg gitt dem en good run for penga (…) La den fyrstikken fra Nittedal lage historie/Når du ser meg flat out der i krematoriet», heter det i anmeldelsen av utgivelsen, som tematisk sirkler rundt globalisering og hverdagsrasisme, språk og misforståelser, synlighet og usynlighet, representasjon og våkenhet.

«Vegg vegg vegg»

Tommy Gulliksen og Erik Treimann følger opp «Omar Sheriff» og framtidige Spektrum-planer med dokumentarfilmen «Vegg vegg vegg», som tar utgangspunkt i over 490 timer med råopptak, det aller meste rundt innflyttingen av og oppbygningen av Karpe-huset i Skien, men også tiden under pandemien. Filmen lanseres på kino våren 2022, og «tar oss med på innsiden av Karpes verden, til et rørende og nådeløst bilde av et avhengighetsskapende vennskap på godt og vondt», som det het i Dagsavisens anmeldelse av «Vegg vegg vegg».

Karpe SAS Spektrum x 10

Allerede høsten 2019 annonserer Karpe at de skal holde hele ti konserter i Oslo Spektrum, men at fansen må vente til høsten 2021 for å se «det sjukeste liveshowet noensinne» ifølge pressemeldingen fra den gang. Ett år på overtid på grunn av pandemien er Karpe SAS Spektrum x 10 en realitet, etter en sommer hvor de har spilt utvalgte festivalkonserter som har gitt en liten pekepinn på noe av det som venter de rundt 100.000 som har kjøpt billett til norgeshistoriens største og mest omfattende innendørs konsertserie.