«Vegg vegg vegg» forteller ikke hele historien om Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel, rapduoen som tok Norge med storm. Riktignok begynner den med begynnelsen, den gangen de hoppet opp på scenene på fritidsklubbene og gjorde sin greie etter at kveldens andre artister var ferdige. Chirag skjønner ikke at han torde selv: – Men Magdi er en type som gjør det. Så jeg ble bare med, sier han, og foregriper med dette begivenhetens gang.
Filmen handler, som tittelen for så vidt antyder, om årene da duoen satte i stand sitt herskapshus i Skien, for å lage fem spektakulære forestillinger for 20 personer hver kveld. Ikke som et koronatiltak, for det elleville påfunnet var annonsert før pandemien satte, sammen med nyheten om at de skulle gjøre ti konserter i Oslo Spektrum i 2021.
490 timer film
Dokumentarfilmen er regissert av Tommy Gulliksen og Erik Treimann. De har fått 490 timer film av Karpes egen fotograf Agri Soltanpanah, som har fulgt duoen tett i tre år. Disse opptaktene er utgangspunktet for «Vegg vegg vegg».
[ Vegg vegg vegg: Rørende og nådeløst om Karpe ]
– Vi har ikke latt så mange komme inn i det innerste rommet vårt før. Vi har latt Agri gjøre det, men å vise hva som skjer bak kulissene bare for å vise det, det har vi aldri hatt lyst til. Når Tommy og Erik hadde lyst til å lage et eget verk av dette er det plutselig mer interessant, sier Chirag.
Tommy Gulliksen: – Hvis du er konge vil du gjerne ha et maleri av deg selv. Men du vet det ikke kan være en eksakt kopi. I det ligger det en frykt. Hvis du vil ha kontroll kan du si «jeg har lyst til være høyere, kan du gjøre meg litt kjekkere». Men skal jeg male deg sånn som jeg ser deg, eller sånn som du ser deg selv? Det var Magdi som sa at «for at dere skal gå all inn så må vi gå all out».
Ubehaget i kunsten
Filmen bytter med dette avsender, mener regissørene:
– Agri har jobbet tett med Karpe, han har fanget deres hverdag på film, mens vi oppdaget at dette hadde potensial til å bli noe større. En sånn film kan man ikke lage om seg selv. Filmen er en anerkjennelse av Karpe, men den skal også være ubehagelig, sier Gulliksen.
[ Pop i uke 24: Lars Vaular om rusreformen, og andre sommersanger ]
– Alle vil gjerne vite mer om seg selv. I alle fall vi, som skriver om oss selv. Vi tolker oss selv, men at noen andre skulle tolke oss er litt kick da. Men ubehagelig også. Et ubehagelig kick, synes Chirag.
– Det var ubehagelig. Men vi utsetter oss for mye ubehag i andre sammenhenger, som vi likevel har tro på. Det ubehagelige er ikke nødvendigvis noe negativt, sier Magdi.
Ingen regler
– Det hadde kanskje vært gøy å finne et overordnet tema for hva vi skal si, synes Chirag til å begynne med i arbeidet med showene i Skien . – For meg er det vanskeligere å starte med regler. Det eneste jeg blir rolig av er friheten, sier Magdi. Og slik fortsetter de, den ene med stadig nye ideer, den andre tilsynelatende fortvilet over tida og pengene som renner ut. Hva tenker de nå, om hvordan de framstår når de får se seg selv utenfra?
– Med mange blandede følelser. På den ene siden tenker jeg at jeg trenger hjelp, sier Magdi.
– På hvilket nivå?
– Jeg har alltid manglet selvinnsikt. Når jeg ser den mangelen utenfra kan jeg ikke lukke øynene for den. Jeg går rundt med skylapper, mens han der (Chirag) har alle speila i bilen i orden, så han ser bakover, han har sidespeil og alt sånn.
– Og bremser på bilen, sier Chirag.
Magdi: – Han har en fullt utstyrt bil, bortsett fra at han ikke har gasspedal.
Chirag: – Jeg har en bil som står helt stille!
Magdi: – Han har det kjempefint i bilen som står helt stille. Den er helt trygg. Den bare er der. Og vet du hva som skjer med den? Ingen slitasje! Men gradvis ….
Chirag: – Så begynner fugler å bæsje på den.
Tappet for tid og penger
De kan tøyse med dette nå, men det er tidvis vondt å se på hvordan Karpe hadde det der i Skien en stund. Arbeidet med huset tar mer og mer tid, det blir dyrere og dyrere, mens de ti konsertene i Oslo Spektrum blir utsatt av pandemiske årsaker.
– Til å begynne med var jeg entusiastisk, men så eskalerte planene. Jeg kunne klart meg med halvparten, for et show for 20 personer. Vi skjønte at dette tappet tid og penger fra konsertene i Spektrum, som noen flere enn bare 20 skal se. Alle var enige, til og Magdi, om at Spektrum var viktigst, sier Chirag.
– Der er du lite konsekvent. For du later som du er fornøyd med 50 prosent, men du er jo aldri det, mener Magdi om den saken. Men kunne dette plutselig vært slutten for Karpe? Kunne det skjært seg helt mellom dem her?
– Det hadde vært bra for dramatikken å si at det var farlig mellom oss, men det tror jeg ikke det var. Men at interessene våre har aldri har vært mer forskjellige, eller hva vi synes er kult, det innså jeg det året. Vi har ikke samme smak, ikke lyst til å bruke tiden vår på det samme lenger. Det er dessverre en sannhet. Men det var slitsomt, å bruke masse penger og tid på noe som for min del ikke måtte … Jeg stiller Magdi spørsmålet i filmen om vi måtte bruke alle rommene, alle 114. Ja, det skulle vi. Du er klar over at det er 20 mennesker som kommer?
– Ja, men jeg tenkte jo at om noen år er dette er en dokumentar på kino, ler Chirag: – Vi har jo lenge hatt ulike interessefelt, men vi drar alt inn til å handle om Karpe. Men her hadde vi først gått inn i det, og så satt vi fast i det da pandemien kom, så ble Chirag sittende fast på en byggeplass i tre år. Det er kanskje ikke det han ville valgt selv.
Chirag: – Nei, jeg signa jo opp for å lage musikk, så det føltes veldig rart.
Magdi: – Men jeg spurte deg faktisk om vi virkelig skulle gjøre dette eller ikke, nå er det opp til deg?
Chirag: – Jo, det var kult å være med på. Men hva var det jeg kalte det? Magdi-land? Et eller annet uttrykk for hva som foregikk i Skien.
Magdi: – Men er det like gøy i Chirag-land?
Chirag: – Nei det er nok ikke det. Ikke like mye fart og spenning. Mye rap da, og beats, og kanskje noen refrenger som er helt råe.
Kjerneverdiene
– Jeg tror Chirag sier i filmen at vi er veldig like når det kommer til kjerneverdiene. Hvis det vi gjør i denne filmen er krangling, så var det en fase der vi i ettertid innså at vi hadde større egoer. Hvor den ene prøvde å ta plass foran den andre. I stedet for å hevde oss sammen var vi opptatt av å hevde oss hver for oss. Da vi kom over det kunne vi begynne å lage god musikk, og gode prosjekter sammen. Vi er dobbelt så sterke hvis vi ikke stiler oss i veien for hverandre, men går back-to-back, og slår alle veier, sier Magdi.
– Hva er disse kjerneverdiene?
– Mange som er med i band tjener gode penger på bandet, og bruker disse pengene på sine egentlige interesser. På et tidspunkt blir de mer interesserte i klokker, på huset de pusser opp, eller hytta på fjellet, eller noe sånt. Vi er begge mest interesserte i å putte de pengene i Karpe, hevder Chirag.
– Å pusse opp huset var kanskje et rart eksempel fra dere?
– Ja, ikke sant? Men huset vårt er et show! Men andres hus er bygget for å ha et sted å gå på ski. Det er uforståelig hvis en av oss plutselig skulle bli mer interessert i biler, da er vi kjørt.
[ TikTok med stor innflytelse på popmusikken ]
Reisen til Spektrum
– Etter alt som har gått med av tid og penger til huset i Skien, har dere noe igjen til de ti konsertene i Oslo Spektrum?
– Ingenting. Null. Vi skal bygge verdens minste scene. Ikke ha med oss noen. Oss to, to mikrofoner, sier Magdi.
– Nå skal det bare handle om musikk, sier Chirag. Men vi skjønner at de ikke er helt alvorlige her.
– Nei, vi har noe planer. Vi har begynt på reisen til Spektrum gjennom festivalene, så en del av prosjektet har allerede startet, sier Chirag og Magdi, før de haster videre fra filmpremiere i Oslo til konsert på Bergensfest.
