Endelig bokvår – disse bøkene er verdt å glede seg til i 2022

Januar betyr vår i bokbransjen. Blant bøkene som står i kø for utgivelse, er det noen som lokker litt ekstra.

Noen av de utvalgte forfatterne har vunnet høythengende priser og gitt ut andre gode bøker før årets. Andre er nye navn, spennende fordi de forteller historier fra steder som er lite representerte i bøker oversatt til norsk.

Slovenske Drago Jančar tilhører sistnevnte kategori. Handlingen i Jančars «Jeg så henne den natten» er lagt til tida rundt den andre verdenskrigen, før Slovenia ble del av Jugoslavia 1945–1991. Min interesse var vekket av forlagets beskrivelse av den eksentriske adelskvinnen Veronika Zarnik, som prøver å holde krigen på lengst mulig avstand. Nå er hun imidlertid forsvunnet, på mystisk vis, og fem personer prøver å nøste opp historien hennes. Ikke uventet, har moren, tjeneren, venner og mannen som svek henne svært ulike fortellinger om hvem Veronika egentlig er.

[ Eks-Sovjet er også godt representert på vårens boklister. Aleksej Navalnyjs pressetalsperson, Kira Jarmysj, er blant forfatterne  ]

Hakket mindre glamorøst er livet de to jentene i Andrea Abreus roman «Skydekke» lever i en liten fjellandsby på kanariøya Tenerife. Det er sommer i 2005, og de to jentene tilbringer lange dager ved vulkanen Teide, omgitt av løshunder mens foreldrene jobber for turistene ved kysten. Havet har de aldri sett. Men de drømmer, i en roman som skildrer den baksida av ferieparadis som turistene ikke ser.

[ 13-åringen får en 50-årig «elsker». Ok, sier mor. Stefaren misbruker stesønnen seksuelt. Pytt, kun oralsex, sier mor. Hva feiler det franske foreldre? (+) ]

Tanzania er et annet ferieland som i en av vårens romaner skildres fra en annen side enn den safarituristene ser. Abdulrazak Gurnah mottok Nobelprisen i litteratur i fjor. I mai lanseres hans roman «Etterliv» på norsk. Der møter leseren flere unge mennesker som alle får livene sine radikalt endret av tyske kolonister. Romanen viser fram vold, krig og annen elendighet drevet fram av kolonialistisk grådighet – og vennskap og kjærlighet midt oppi elendigheten.

[ Aldri lest Abdulrazah Gurnah? Du er ikke alene. Her er en kjapp innføring i bøkene hans ]

Svensk-samiske Ann-Helén Laestadius, skriver i sin roman «Stjålet» fra et samfunn som ligger oss nærere geografisk, men som søringer flest likevel kjenner dårlig, nemlig Sápmi, eller Sameland. Boka innledes med at ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Den er ikke den første drepte reinen. Politiet bryr seg ikke stort, og frontene mellom samer og andre som bor i bygda nord i Sverige, står steile og vonde.

[ Ella Marie Hætta Isaksen fra Stjernekamp: - Du må vite at Norge er en kolonimakt (+) ]

Ved siden av Nobelprisen, regnes Bookerprisen som en av verdens viktigste litteraturpriser. I 2021 gikk den til sørafrikanske Damon Galgut, som i «Løftet» følger en hvit sørafrikansk familie gjennom flere generasjoner. De har egentlig lovet Salome, familiens svarte tjener, at hun skal få sin egen tomt med et eget hus på. Hvorfor innfrir de aldri løftet, og hva sier familiens skjebne om sørafrikansk historie generelt?

[ Damon Galgut er den tredje sørafrikanske forfatteren som vinner Bookerprisen. Alle vinnerne er hvite... ]

Året før, altså i 2020, gikk Bookerprisen til skotsk-amerikanske Douglas Stuart, for hans sosialrealistiske «Shuggie Bain» med handling fra de nedslitte arbeiderklassestrøkene i Glasgow på 1980-tallet. I årets oppfølgerroman, «Young Mungo», er forfatteren tilbake i Glasgow, med en roman som tar for seg det «Shuggie Bain» mest hintet mot: muligheten for skeiv kjærlighet.

[ Anmeldelse av "Shuggie Bain": Det kan fort gå bra. Eller bra nok. Folk gjør så godt de kan, minner Stuart oss på. Det er ikke ille bare det (+) ]

Kjærlighet er stikkord også for amerikanske Hanya Yanagiharas nye murstein av en roman, «Til paradis». Hvordan beskytte dem vi elsker, og hva skjer om det ikke går? Romanen er hennes første siden gjennombruddet med en annen murstein, «Et lite liv» fra 2015. «Til paradis» strekker seg over tre århundre, med nedslag i et hus på Manhattan i 1893, 1993 og 2093.

[ Anmeldelse "Et lite liv": Kan man elske noen frisk? Uansett skade eller sykdom? (+) ]

En annen prisvinnende amerikansk forfatter, Lauren Groff, reiser også i tid i sin roman av året. I «Matrix» har Lauren Groff, som skrev en av daværende president Obamas favorittbøker, «Fates and Furies» (2015), lagt handlingen til år 1158. Marie er 17 år, og i slekt med dronning Eleonore. Dronningen har imidlertid bestemt at Marie skal sendes i kloster. Mens sult og epidemisk sykdom herjer, bygger Marie opp klosterets makt.

[ Lauren Groff: - Da Obama sa han likte boka, turde endelig andre menn å lese den også (+) ]

Historier om mennesker som rammes av epidemier, blir åpenbart lest med andre øyne nå enn for få år siden. Hittil er det imidlertid kommet få spesielt gode romaner som faktisk utspiller seg under «vår» pandemi.

[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]

Ett unntak, i hvert fall basert på franske kritikeres begeistring, er Hervé Le Telliers «Anomalien», som kommer på norsk i mai. For «Anomalien» fikk Le Tellier den prestisjetunge Prix Goncourt, og boka ble kjapt en snakkis og bestselger i Frankrike. Ifølge forhåndsomtalen er den en slags magisk-realistisk spenningsroman, der handlingen starter i mars 2021. Idet et Air France-fly i lufta rammes av en voldsom storm, skjer noe uforklarlig: flyet, og alle passasjerene om bord, dupliseres. Ett flyr ut av stormen samme dag, det andre først tre måneder siden. Hva i all verden skjedde? Og hvordan?

[ Mora mi var en sexfiksert hippie, men nå er hun død, sa Michel Houellebecq. Da protesterte hans høyst levende mor (+) ]

Blir Hervé Le Tellier for merkelig, så er også tre andre av fransk litteraturs enfants terribles, Michel Houellebecq, Édouard Louis og Virginie Despentes, også aktuelle med romaner oversatt til norsk i vår. Rundt førstnevnte var det nylig mye hemmelighetskremmeri, men nå er Houellebecqs nye roman, «Tilintetgjørelse», ute i Frankrike, til gode kritikker. Louis skriver om sin mor i «En kvinnes frigjøring», mens Despentes «King Kong teori» fra 2006 er hennes mest omdiskuterte verk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen