– Språket ditt er mindre verdt. Hva så med kjærligheten din?

Palestina, august 1949. Femten måneder er gått siden staten Israel erklærte seg selvstendig, og mindre enn et halvt år siden det israelerne kaller frihetskrigen og palestinerne katastrofen, endte i våpenhvile mellom Israel på den ene siden og Egypt, Libanon, Transjordan, Irak og Syria på den andre.

Til sammen 750.000 palestinere er deportert fra landsbyene sine, og israelerne har tatt kontroll over 475 palestinske bygder og byer.

Etnisk rensing

I ørkenen Negev, der det nye landet Israel grenser mot Egypt i sør, leder en israelsk offiser en militæraksjon som i klartekst går ut på etnisk rensing av regionen. Beduiner og arabere skal fordrives, eller like gjerne drepes. Offiseren utfører oppdraget til punkt og prikke. En familie beduiner skytes på flekken. Kun ei jente får leve. En stund. Men ikke lenge. Ikke uten overgrep.

Hvordan konstruerer man en fortelling? Svaret vil alltid handle om makt.

—  Adania Shibli, forfatter

Slik kan litt av handlingen i palestinske Adania Shiblis nyeste roman, «En liten detalj» oppsummeres. Men ikke av forfatteren.

– Boka handler ikke egentlig om noe. Den tar for seg språket, og hvordan vi lever i det. Hvordan makt manifesterer seg i språket, og hva det gjør med et folk – palestinerne – å alltid bli brakt til taushet, sier hun til Dagsavisen.

[ Han var en populær og følsom musiker, men endte i Gestapo. Hva skjedde? (+) ]

Booker-finalist

«En liten detalj» er akkurat kommet i norsk oversettelse ved Oda Myran Winsnes. Nylig besøkte Shibli Norge, som gjest ved Bergen internasjonale litteraturfestival.

Den palestinske forfatteren skal snart få utdype hva hun mener med at romanen «ikke handler om noe». Men først er det verdt å merke seg at verken anmeldere eller prisjuryer har hatt særlige vansker med å oppsummere bokas handling:

«Adania Shiblis uforglemmelige refleksjoner rundt krig, vold og minner går rett til kjernen av den palestinske opplevelsen av å være fordrevet» skrev juryen til den internasjonale Booker-prisen, da boka var en av prisens semifinalister i 2021.

«En intens og skarp arbeid om hvor intenst påvirket [man blir] av å leve med vold», mente Los Angeles Times’ anmelder – og føyde seg inn i den lange rekka av begeistrede kritikere.

[ Alfhild Hovdan kalte seg «Oslos viserpike». Andre kalte henne «Rivjernet» og «Bulldozeren». I herredress og slips var Alfhild en av Oslos første åpent lesbiske (+) ]

Kneblet Palestina

Etter første halvdel, den om den israelske offiseren i 1949, bytter teksten forteller. Nå følger leseren en ikke navngitt kvinne fra Ramallah i Palestina, i vår tid. Hun leser en tørr artikkel i avisa om beduinjenta fra 1949, og bestemmer seg for å finne ut mer om hva som egentlig skjedde den dagen i august, 25 år før hun ble født.

Det viser seg å være vanskeligere enn antatt, både praktisk og emosjonelt. Historien ender som et ekko av den i 1949. Med andre ord: ikke godt.

– Hvordan konstruerer man en fortelling? Svaret vil alltid handle om makt. Har du makt, er du i posisjon til å bestemme hva som er verdt å fortelle, og hvordan det skal fortelles. Er du undertrykt, blir ikke historien din hørt eller anerkjent. Det er det som er situasjonen for palestinere i dag. Det palestinske språket, og palestinernes fortellinger, blir konstant kneblet, forklarer Adania Shibli.

[ – Vi lever i en verden der det er verre å være tjukk enn å være slem, sier fettaktivist Carina Elisabeth Carlsen (+) ]

Makt og tid

Det er den maktkampen hun ville utforske i «En liten detalj».

– Det fins alltid to måter å fortelle en historie. Den mektige og den maktesløse. Det som interesserer meg, er hva som skjer med språket i hvert av tilfellene. Hvordan samme setning, til og med samme ord, kan bety ulike ting gitt avsenderens makt eller mangel på makt. Dessuten over tid. «Du er gal!» betyr noe helt annet når en nyforelsket person sier det til kjæresten sin i begynnelsen av et forhold, enn det betyr når samme par er i ferd med å slå opp. Det skjer en forskyvning i mening, og den forskyvningen handler om makt, sier forfatteren.

«Underlegent» folk

I Palestina og Israel er det ingen tvil om hvor makta ligger:

– Palestinernes språk regnes som underlegent, mindreverdig. Det er under konstant angrep, som folket og landet. Hva skjer med et folk når de hele tida blir minnet på at språket som står deres hjerte nærest, er mindre verdt enn andre språk? Ordene du kjenner og elsker, er ikke verdt kjærlighet og respekt. Er så kjærligheten din verdt respekt, eller får den også lavere verdi enn herskernes følelser? spør hun.

[ «I dag er det ingen plass til menneskerettighetene, men dette vil trolig forandre seg hvis regimet føler seg mindre presset.»  ]

Et forsvunnet land

Den israelske offiseren i «En liten detalj» er en mann av få ord. Men gir han en ordre, blir den umiddelbart tatt på alvor. Han har ordets makt. Den palestinske kvinna i del to, derimot, sliter med å uttrykke seg klart. Hun stammer, særlig når hun er nervøs. Dessuten sliter hun med å forstå hvor grensene går. Hva er lov, hva er innafor?

– Språket hennes er ødelagt fordi hun er ødelagt. Fordi landet hennes er blitt det, over tid. Byer er fjernet, folk døde. Selve landet er forsøkt fjernet. Palestinske landsbyer står ikke på israelske kart. Palestina står heller ikke på kart. Det første folk gjør når de åpner et verdensatlas eller ser på en globus, er å finne sitt eget land. Palestinske barn kan ikke det. Vi fins ikke i verdens øyne. Israel står der, men ikke Palestina. Som palestiner lever man i en tomhet. Man fins, og språket fins. Samtidig fins man ikke, og ikke språket heller, sånn offisielt, sier Shibli.

[ Pedofili er en seksuell legning på linje med homofili, mente mannen på nær femti som tok Vanessa (13) som sin «elskerinne». Nå er hun voksen, og har tatt sin hevn ]

Ingen sannhet

Hun bor i Berlin nå, og snakker godt tysk. Dessuten engelsk, fransk, koreansk, engelsk og hebraisk. Doktorgraden om hvordan britisk og fransk TV billedla «krigen mot terror» etter 11. september 2001, samt andre akademiske arbeider, har hun skrevet på engelsk.

[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]

Men skjønnlitteraturen, inkludert «En liten detalj» skriver hun på arabisk. Det er slik hun klarest kan vise fram hvordan språket perverteres og mister mening når det utsettes for maktovergrep, forklarer Adania Shibli.

– De mektiges språk overbeviser tilhøreren om at det som blir sagt, er sannheten. Som bruken av allvitende forteller. Denne ideen om at noen vet alt, som Gud, er falsk. Det går ikke. Som bilder. «Ett bilde er verdt tusen ord» sier vi. Men det stemmer så klart ikke. Bildet er så lite! Et minimalt utsnitt, av ett eneste øyeblikk. Overbevisende, uten tvil, med detaljer som ligner verden rundt oss. Men ikke «sant» eller «komplett». Komplett sannhet fins ikke. Ikke i livet, og ikke i litteraturen. Men livet fins, og et språk å leve i. For meg er det uendelig mer interessant, sier Adania Shibli, forfatteren av «En liten detalj».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen