Kultur

Hun åpner Munch med drømmeprosjektet

Edvard Munch ga britiske Tracey Emin mot til å bruke seg selv i kunsten, mener Kari Brandtzæg, kurator for den store Emin-utstillingen i det nye Munchmuseet.

Kari Brandtzæg, kurator ved Munch, Munchmuseet

Fredag 22. oktober åpner Munchmuseet dørene og tilbyr publikum syv utstillinger. Britiske Tracey Emin er den eneste kunstneren som stilles ut ved siden av Munch. Utstillingen «Sjelens ensomhet» omfatter Emins malerier, skulpturer og neonskilt, og viser hvordan Edvard Munch har påvirket kunsten hennes i løpet av flere tiår.

– I likhet med Munch bearbeider Emin barndomserfaringer. Visse hendelser går igjen og igjen i motivene hennes, særlig den voldtekten hun ble utsatt for som trettenåring, det komplekse forholdet til moren, alle abortene hun har utført både villet og ikke-villet, forteller Munchmuseets kurator for utstillingen, Kari Brandtzæg.


Munch

Munchmuseet og Tracey Emin Studio har jobbet med prosjektet i over tre år. Nå får publikum endelig se resultatet av arbeidet. Utstillingen inneholder både senere arbeider, blant annet maleriet «I Am the Last of My Kind» som ble laget spesielt for utstillingen, og tidligere verk. Ifølge Brandtzæg er utstillingen ikke retrospektiv, men viser Emin som den kunstneren hun er i dag i alder av 59 år.

– Jeg ønsket å ha med flere av hennes litt tidligere arbeider som pekte tilbake på hvor viktig Munch har vært for hennes kunstnerskap, og hvordan han har gitt henne mot til å bruke seg selv i kunsten sin, sier Brandtzæg.

Blant de tidligere arbeidene er filmen «Homage to Edvard Munch and All My Dead Children» og et av de mest kontroversielle verkene hennes, «My Bed» fra 1998. Installasjonen «My Bed» består av kunstnerens uoppredde seng, hvor hun hadde ligget i fire dager mens hun opplevde en depressiv episode. Sengen er omgitt av brukte kondomer, tomme sigarettpakker og vodkaflasker.

– «My Bed» er satt sammen i dialog med «Marats død» av Munch som også peker på kvinnens kraft og nærmest makt over mannen. Sengen er fullt av seksualitet og destruksjon, og er et slags monument over ensomhet. Vi ser restene av alt som har skjedd, hvem som har ligget i denne senga, forteller Brandtzæg.

Ifølge Brandtzæg er «My Bed» deponert i Tate Britain og stilles ut utenfor England bare hvert tiende år. Det var derfor spesielt vanskelig å få tak i dette verket.

– Det er helt fantastisk. Vi trodde faktisk ikke vi skulle klare å få det til. Å få den lånt inn og utstilt her. Det er et såpass skjørt, sentralt og viktig ikonisk verk, sier hun.

100-års mellomrom

Munch ble født i 1863. Emin hundre år senere. I verkene sine uttrykker hun kjærlighet og sorg, lyst og smerte, slik som Munch gjorde.

– Dette 100-års mellomrommet er også viktig. De utforsker mange av de samme menneskelige eksistensielle følelsene fra ulike tids- og kjønnsmessige ståsteder, sier kuratoren.

Fra Tracy Emin/Edvard Munch-utstillingen «Sjelens ensomhet».

Emin har valgt ut seks av Munchs malerier og ti akvareller som blir satt sammen med verkene hennes. Dette skaper en slags dialog mellom kunstnere. Emin er opptatt av ensomhet, seksualitet og aldring av kvinnekroppen. Lignende motivene kan man også se i verkene til Munch.

– De ti akvarellene som er valgt ut fra arkivene til Munch, viser Munchs opptatthet av kvinnekroppens skjørhet, lyster, kroppslige attributter og biologi. Emin er også mester i å skildre kvinnekroppen, sier Brandtzæg.

Drømmeprosjekt

Kurator Kari Brandtzæg forteller at hun har hatt et veldig nært forhold til Emins kunst helt siden 90-tallet. Hun visste også om Emins slektskap med Munchs kunst. Det var derfor Brandtzæg foreslo at Munchmuseet skulle jobbe med den kontroversielle britiske kunstneren.

– Det betyr veldig mye. For meg, som for Tracey, er dette et drømmeprosjekt – det å kunne jobbe så nært og tett med hennes kunst, og få jobbe i disse nye arealene, sier kuratoren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Aleksandra Rachek

Journalist i Dagsavisen