– Tallene er for dårlige. Jeg er bekymret for at det er mindre fokus på likestilling hos Norsk filminstitutt.
Dette sier Marianne Kleven, leder i forbundet Norske Filmregissører.
Norsk filminstitutt har nå lagt fram sin årsrapport for 2020. Den viser at kvinneandelen blant mottakerne av NFI-midler går ned. I 2019 var kvinneandelen over 50 prosent for første gang.
I 2020 går kvinneandelen på produksjonstilskudd ned fra 52 prosent til 46 prosent, viser NFIs årsrapport.
[ Liv Ullmann (82) spiller inn film igjen ]
NFI er statens forvaltningsorgan på filmfeltet, og den største finansieringskilden for film og tv i Norge. I filmmeldingen fra 2015 ga Stortinget instruks om å jobbe for 40 prosent kvinner i nøkkelroller – regi, manus, produsent – i tildelinger fra Norsk filminstitutt. NFI har selv satt 50/50 som mål.
I november 2019 tiltrådte Kjersti Mo som ny direktør for NFI. Etter hennes første år som NFI-sjef går kvinneandelen ned.
– Vi er ikke ferdige med likestillingsarbeidet. Målet er 50/50, men det vil svinge fra år til år. Så må vi tåle kjeft når det går dårlig. Nå jobber vi videre, kommenterer Kjersti Mo.
36 prosent til kvinnelige regissører
Norsk filminstitutt fordelte for 2020 over 500 millioner kroner til utvikling og produksjon av norsk film, tv-drama og dataspill.
For dramaserier nådde NFI målet om 50 prosent tildelinger til prosjekter med kvinner i nøkkelroller. Dramaserier er imidlertid en liten del av NFIs totale tildelinger. Den største delen av midlene går til spillefilm på kino, som fikk drøyt 60 prosent av midlene for 2020. Her er kvinneandelen lavest:
Bare 36 prosent av tildelingene til spillefilm har kvinnelige regissører. Dette er nesten en halvering fra 2019, da 62 prosent av tildelingene hadde kvinnelige regissør.
På spillefilmmanus er kvinneandelen bare 21 prosent. Mens andelen kvinnelige produsenter i tildelingsmassen er på 61 prosent for 2020.
Dokumentar og tv-drama har generelt høyere kvinneandel blant NFI-tildelingene, men er er midlene langt færre.
– Det er viktig at andelen kvinner i spillefilm er på minst 50 prosent. Putter man alle tildelingene i en pott kan man få man et misvisende tall for likestillingen. Vi har bedt NFI om å telle antall kroner, ikke bare antall søknader. Det etterlyser vi fortsatt, sier Marianne Kleven i Norske Filmregissørers forbund.
Tallene for tildelingene gjelder i stor grad filmer som er under produksjon, slik at den lave kvinneandelen i NFI-tilskuddene vil kunne merkes på skjermen først i årene framover.
I 2020 hadde sju av 15 norske spillefilmer kvinnelig regissør («Knutsen og Ludvigsen 2: Det store dyret» hadde to regissører, en mannlig og en kvinnelig).
Også kvinneandelen i søkermassen for 2020 gikk ned, til 41 prosent.
Andelen kvinner i hovedroller har imidlertid gått noe opp i 2020, til 63 prosent. Snittet for årene 2013 til 2020, da NFI begynte å registrere kvinneandel på skjermen, er på 46 prosent.
For 2020 regnet NFI for første gang kvinneandel i tildelinger til dataspill. Her var kvinneandelen på bare 11 prosent.
Det er trist at tallene for 2020 ikke viser noen bedring
— Marianne Kleven
I starten av 2020 la NFI fram en rapport som viste lav andel minoriteter og flerkulturelle både foran og bak kamera i norsk film, og internt i NFI. NFI har fått sterk kritikk for det manglende mangfoldet i NFI-tildelingene, også etter at NFI i 2019 la fram en handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film, med krav om rapportering på kjønn, etnisitet og seksualitet i søknadsprosjektene.
– Det siste året har NFI hatt fokus på mangfold. Det kan ikke erstatte satsing på likestilling. NFI skal levere på begge deler, understreker Marianne Kleven.
– Selv om NFI jobber bra med mangfold og inkludering, og selv om vi opplever en positiv dialog, er vi bekymret for at det ikke er skarp nok satsing på likestilling. Det er trist at tallene for 2020 ikke viser noen bedring. Dette er noe av det viktigste i NFIs arbeid – mangfold og likestilling. Til syvende og sist handler det om ytringsfrihet, sier Marianne Kleven.
[ Savner mangfold i norsk film ]
I sin årsrapport forklarer NFI selv nedgangen med «tilfeldig variasjon».
– Det er ikke mangel på kvinnelige talenter. Vi har oppfordret filmprodusentene om å aktivt rekruttere kvinnelige regissører. Det er uheldig om dette nå har stagnert. Likestilling på filmfeltet kommer ikke av seg selv. Det trengs krav og kvotering, sier Kleven.
NFI-sjef: Mener koronatiltak ga lavere kvinneandel
NFI-direktør Kjersti Mo forklarer også tilbakegangen med ekstraordinære tiltak som følge av koronapandemien.
– En hovedgrunn til at tallene for kvinneandel er lavere enn de ville vært i et normalår, er ordningen for å dekke ekstrakostnader til produksjoner som var i gang da koronapandemien kom – Produksjon 2. Det gjorde at vi dro med oss omtrent like mange eldre som nye prosjekter inn i statistikken for 2020, kommenterer Kjersti Mo.
– Samtidig er det vanlig at tallene for kvinneandel i tildelingene våre varierer. Vi har vært oppe i 53 prosent, nå er vi nede på 40-tallet. Det er ingen katastrofe.
– Internt i NFI er konsulentene svært bevisst på kjønnsandel. Vi vektla ikke kjønn mindre på grunn av korona.
Mo viser til at NFI i 2020 konkluderte en omfattende prosess med ny strategi og omlegging av støttesystemet blant annet for å øke mangfoldet i norsk film.
– Vi snakker om mangfold i et større perspektiv nå. Vi har økt fokus på mangfold, vi er ikke blitt mindre opptatt av likestilling. Likestilling er en del av mangfoldsarbeidet.
– Vi har lagt en ny strategi som inkluderer satsing på talent og mangfold. Her vil vi kvalifisere flere kvinner til å søke tilskudd. Det er en viktig del av arbeidet vårt, understreker Mo. Foreløpig vil hun ikke ta noe initiativ for å rapportere på mengden midler som går til kvinnelige filmskapere, istedenfor antall tildelinger.
– Vi vil ikke endre måten å telle kvinneandelen på. Fordelen med å holde det konstant er at vi lettere kan følge kvinneandelen over tid, sier NFI-direktør Kjersti Mo.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
