Kultur

Tina Turner ble brutalt mishandlet i flere år. Nå forteller hun hele historien i dokumentaren «Tina»

I 16 år levde legenden Tina Turner i døden. «Jeg eksisterte ikke, men jeg overlevde», sier hun i den første dokumentarfilmen om sitt eget liv.

5

DOKUMENTARFILM

«Tina»

Regi: Dan Lindsay og T.J. Martin

USA, 2021


Etter Tina Turners flukt fra ektemannen og bandkollegaen Ike Turner over en motorvei med kun 36 cents i lomma, har hun vært åpen om hvordan hun i mange år levde med en mann som mishandlet henne grovt. Nå tar hun bladet fra munnen nok en gang, i en fascinerende dokumentarfilm om hennes eget liv. Med rikt kildemateriale, gamle intervjuer og hennes egen deltakelse, forteller filmen «Tina» om et helt usedvanlig livsløp. «Tina» ,som er produsert av HBO Max, har premiere utenfor konkurranse på den digitale utgaven av filmfestivalen i Berlin denne uka.

Den føyer seg inn i rekken av oppsiktsvekkende dokumentarfilmer som forteller om den amerikanske musikk- og underholdningsindustriens lumre baksider.

Det står sterke krefter bak. De to regissørene Dan Lindsay og T.J. Martin er blant USAs mest erfarne dokumentarfilmskapere, med Oscar-vinneren «Undefeated» og filmen om Los Angeles-opptøyene i kjølvannet av politivolden mot Rodney King, «LA 92», på samvittigheten. Også i «Tina» vektlegger de energi og opprørsfølelse fra første stund, med lange konsertopptak fra noen av hennes største show og tilsvarende fra de eksplosive konsert- og TV-opptakene med Ike & Tina Turner på 1950- og 60-tallet.

Flere av dem er oppvisninger av en av tidenes største scenepersonligheter og rock- og soulstemmer, som minner oss om hvor storartet Tina Turner var lenge før parykkene pekte rett til værs. Og filmen minner oss også om at det virkelig var mot alle odds.

Tina Turner ble født Anna Mae Bullock i Nutbush, og det var først under artistnavnet Little Ann at hun ble med i Ike Turners band i 1956. Tina-navnet var det ektemannen som bestemte, etter at han fant ut at det rimte på Sheena, som i «Queen of the Jungle». Det eneste Tina Turner ville ha med seg fra Ike Turner under den bitre rettssaken etter skilsmissen i 1978, var navnet sitt. Hun visste at det var det eneste han hadde som var av verdi også for henne. Alt det andre la hun bak seg, sammen med slagene og torturen med det ektemannen hadde for hånden, kleshengere, skojern eller bare knyttnevene.

Det var ikke bare slag, men også seksuell mishandling med de samme gjenstandene samt psykisk vold som hun dels har vært åpen om siden hun først fortalte historien til People Magazine i 1981. Fire tiår senere, i kjølvannet av en oppvåkning rundt mishandling og vold mot kvinner som følge av bevegelsene «Times Up» og «metoo», legger hun selv de vondeste faktaene på bordet. Han kunne slå henne helseløs, og slo på steder som ikke ville være synlig, før han tvang seg til sex med henne. Så kunne han skyve henne ut av garderoben og inn på scenen. En kombinasjon av skyldfølelse, skam og redsel for barna gjorde at hun ikke brøt seg løs tidligere.

«Jeg har levd et liv i mishandling. Det er ingen annen måte å si det på, og alt jeg kan gjøre er å akseptere det», sier Turner i filmen. Den er ellers rik på arkivmateriale og intervjuer som bygger opp under historien hennes. Flere av barna og vennene deltar, hennes nåværende ektemann Erwin Bach som hun giftet seg med i 1986, og også Ike Turner i opptak.

Ike Turner døde av en overdose i 2007, som en paria på den amerikanske artisthimmelen etter Tina Turners bekjennelser i 1981 og senere gjennom blant annet to selvbiografier. Spille­filmen om henne, «Tina: What’s Love Got to Do with It» med Angela Bassett i rollen som Tina, vektla også denne historien og hvordan hun reiste seg på egen hånd gjennom sangen som blant annet filmen er oppkalt etter.

I sammenhengen er det et paradoks at mannen som først hjalp henne med å finne sin egen stemme, var den etter hvert svært skandaliserte og drapsdømte Phil Spector, som døde i fengsel i januar i år. Turner forteller at det var under innspillingen av «River Deep, Mountain High» i 1966, at den briljante produsenten Spector betalte Ike store summer for å holde seg unna, og at det var første gang hun kunne synge på andre måter og finne en frihet fra Ike til å gjøre ting på sin egen måte. Likevel skulle det gå over ti år før hun slo tilbake.

«Tina» skiller seg fra mange av de nåtidige artistdokumentarene ved at hovedpersonen det handler om er deltakende fra ende til annen, uten at det gjør filmen noe særlig mindre skarp i kantene. Nå skal hele historien fram, og den forteller om et liv der mishandlingen har vært en dominerende faktor også utover de årene hun levde sammen med mishandleren. Det var ikke et godt liv.

«På noen punkter var det det, men det gode overvant aldri det vonde», sier hun i dag, i intervjuet gjort i 2019 spesielt for denne filmen. Selv om Turner, eller Anna Mae, står fram i et nytt intervju, er filmen i like stor grad basert på tapene fra to tidligere intervjuer. Det ene er det nevnte People-intervjuet da hun først fortalte historien sin. Det andre er lydopptakene som ble gjort i forbindelse med den autoriserte selvbiografien penneført av Kurt Loder.

Tina Turner var en av de flittigste turnéartistene på det nivået hun befant seg de siste årene, etter hits som «River Deep Mountain High», «Proud Mary», «Nutbush City Limits» og «Private Dancer». I filmen «Mad Max etter Thunderdome» sang hun «We Don’t Need Another Hero», før hun bidro til 007-universet med «GoldenEye». Legg til Mick Jagger og David Bowie, samt musikalen som bygget på spillefilmen.

Hun var flere ganger i Norge, sist på Valle Hovin i Oslo i 2000 og - da alle trodde hun hadde lagt opp - under den aller siste overraskende turneen i 2009, da hun spilte i Telenor Arena. Nå er det mange år siden hun la opp som aktiv artist, uten at det har stoppet henne fra å være i rampelyset. Som 81-åring reflekterer hun over et liv og et virke, som tross en superkarriere som soloartist med over 100 millioner solgte plater, alltid vil bli forbundet med tida hun tilbrakte med Ike Turner. Det som skjedde bak lukkede dører sto i sterk kontrast til Turners elektriske og tilsynelatende frie utstrålingen på scenen, som en av amerikansk musikks store stemmer. Og den brukes for alt den er verdt i denne filmen som endelig setter Tina Turner på det stjernekartet hun hører hjemme.

«Tina» hadde premiere under Berlinale 2021, og er produsert av HBO Max. Avhengig av smittesituasjonen blir den å se på kino eller via strømming utover våren.

Mode Steinkjer

Kulturredaktør i Dagsavisen