Nye takter

Carole Kings «Tapestry»: Klassiker i 50 år

I disse dager er det 50 år siden Carole King ga ut albumet «Tapestry». Ei plate som preget popmusikken i årene som fulgte, og som fortsatt høres like flott ut.

1 av 2

Vi kan fortsatt føle at verden beveger seg når «Tapestry» begynner med «I Feel The Earth Move». Dette var ei viktig plate da den kom i februar 1971, og ettervirkningene hører vi ennå. «Tapestry» ble fort tidenes mest solgte album fra en kvinnelig artist. Joni Mitchell og Laura Nyro hadde allerede gitt ut plater i det samme landskapet, men uten det store kommersielle gjennombruddet. Dette var et album som beviste at kvinner kunne gjøre stor suksess ved å være seg selv, uten så mye mer staffasje enn et piano. Innflytelsen er ikke blitt mindre i årens løp.

Les også: Arven fra 1971 - 50 år med udødelig musikkk

Selv om dette var Carole Kings gjennombrudd som artist hadde hun allerede gjort stor suksess i popbransjen. Hun var bare 16 år da hun kom til New Yorks hitfabrikk Brill Building i 1958, og sjarmerte den etablerte Neil Sedaka sånn i senk at han lagde «Oh Carol» til henne. Et desperat forsøk på kurtise, vellykket på hitlistene, mislykket på et personlig plan. Kan hende lindret det Sedakas følelser at Kings svarsang «Oh Neil» ikke ble like godt kjent. Hun begynte i stedet å skrive sanger med Gerry Goffin, som hun også giftet seg med etter å ha blitt gravid som 17-åring. Goffin og King fikk sin første store hit i 1961, da The Shirelles gikk helt til topps med «Will You Love Me Tomorrow». Like etter ble Bobby Vee nr. 1 med «Take Good Care Of My Baby». Året etter fikk Carole King selv en hit med «It Might As Well Rain Until September». Det skulle gå åtte år til neste gang hun gjorde det selv.

Lest denne?: Dette var kvelden da Keith Richards truet med kniven for å få kastet ut Trump (+)

I mellomtiden hadde mange andre stor glede av sangene til Goffin og King. Deres barnevakt fikk lov til å spille inn «The Loco-motion». Med dette hadde Little Eva en av 60-tallets mest evige hitlåter. Det var også Little Eva som fortalte dem at hun hadde fått bank av kjæresten, men at det bare var til pass for henne. Dette ble til sangen «He Hit Me (And It Felt Like A Kiss»), spilt inn av The Crystals, produsert av Phil Spector. Den slo forståelig nok ikke veldig godt an, og så kan vi fortsette å diskutere om denne sangen er fullstendig forkastelig, eller bare en sørgelig beskrivelse av situasjonen.

Les også: Chick Corea - en av jazzens største er borte 

Lista over Goffin/King-hits fra 60-tallet er tilsynelatende uendelig lang. The Beatles spilte «Chains» på sitt første album, og flere andre sanger som kom ut senere. De skrev «Crying In The Rain» for The Everly Brothers, som ble en av 60-tallets største slagere i Norge, og senere ble spilt inn av A-ha. De sto bak «One Fine Day» med The Chiffons, «Up On The Roof» med The Drifters, «Pleasant Valley Sunday» med The Monkees, «Going Back» med Dusty Springfield, «I Wasn’t Born To Follow» med The Byrds, «I’m Into Something Good» med Herman’s Hermits, «He’s In Town», med The Tokens i USA, The Rockin Berries i UK, og ikke minst «(You Make Me Feel Like A Natural Woman)» med Aretha Franklin. Alt dette mens verden trodde at Carole King selv var en «one hit wonder».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Carole King flyttet fra New York til Los Angeles midt i det som skulle bli Californias store musikalske gullrush sent på 60-tallet. Blant dem hun ble kjent med i miljøet rundt den legendariske viseklubben Trubadour var James Taylor. Taylor oppfordret henne til å satse på sin egen karriere. King spilte piano på Taylors album «Sweet Baby James» i 1970. Mange trodde Carole King var et navn fra fortida da hun ga ut sitt første album, «Writer», samme året. Den store responsen lot vente på seg, men dette endret seg radikalt med «Tapestry» året etter.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

«Tapestry» er en samling enkeltlåter som alle kunne blitt hitsingler for andre artister. James Taylor fikk faktisk en hit med «You’ve Got A Friend». Samtidig ga albumet gir en god følelse av å være en helhet – som den bildeveven tittelen lover. Dette er egentlig Carole Kings fortreffelige sans for fengende pop i nye og enklere omgivelser. Produsenten Lou Adlers idé var å gjenskape demoinnspillingene hennes med et band som ikke skulle gjøre for mye av seg. Vi hører veldig mye soul i framførelsene til Carole King. Når Aretha Franklin, Marvin Gaye og The Drifters kunne bruke sangene hennes kunne vel hun synge soul også? «Tapestry» inneholdt også to av Carole Kings mest velprøvde sanger fra før i tida. «Will You Still Love Me Tomorrow» og «(You Make Me Feel Like A) Natural Woman».

«Tapestry» tilbrakte 15 uker på førsteplass i USA, solgte 11 millioner eksemplar i første omgang, 25 millioner til sammen i årenes løp, og fikk fire Grammy-priser: for årets album, årets plate (singelen «It’s Too Late»), årets sang («You’ve Got A Friend»), og årets kvinnelige popsanger. Siden hun ikke helt kvalifiserte som «nykommer» gikk prisen i denne kategorien til jenta som lignet henne mest: Carly Simon.

Les også: Sondre Lerche bør bli Årets Spellemann

I 1995 kom albumet «Tapestry Revisited», der albumet ble gjenskapt, spor for spor, av navn som Rod Stewart, Bee Gees og Céline Dion. Hyggelig, bare at Carole King gjorde det så mye bedre selv. «Tapestry» ble i 2003 ført opp i USAs nasjonale musikkregister, en eksklusiv liste over innspillinger som er «kulturelt, historisk eller estetisk viktig, og forteller om livet i USA». I 2015 ble hun hedret med The Kennedy Centre Honours for sitt livslange bidrag til amerikansk kultur, og fikk for anledningen en egen liten hyllestkonsert. De som ikke har sett klippet av Carole Kings reaksjon da Aretha Franklin overraskende kom inn og sang «(You Make Me Feel Like A) Natural Woman» bør gjøre det nå. Barack Obama begynte å grine. Han var ikke alene om det.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.