Utleie ødelegger styre som institusjon i sameier

Innlegget er skrevet i samarbeid med Sylvi Leander, også styremedlem i sameie.

De fleste som eier disse leilighetene, har selv ikke bodd i boligen. Den er kjøpt eller arvet for å leies ut. Det medfører at stadig nye leietakere flytter inn og ut. Dette har merkbare negative følger for dem som bor her fast.

Vi opplever at utleiere ikke er interesserte i annet enn å tjene penger på sine investeringer. De tar ikke noe ansvar for fellesskapet. De fastboende må dra lasset med styrearbeid og dugnadsarbeid og trå til når noe uforutsett skjer. Fellesskapet blir påført ekstrautgifter som en følge av slitasje i trappeoppganger og heiser etter hyppige inn- og utflyttinger. Ikke sjelden flytter leietakere ut og «glemmer» gamle møbler, sykler og andre eiendeler som blir stående igjen på fellesområder. Fellesskapet blir påført utgifter for bortkjøring og utbedring av skader. Styret må ta på seg arbeid som ikke er deres ansvar.

Leietakere som bare bor her kort tid kommer ikke på dugnader eller sosiale arrangementer. Gjennomtrekken av folk gjør det svært vanskelig å bygge opp et sosialt fellesskap. Bofellesskapet blir preget av fremmedgjøring.

Sameier og borettslag er lovpålagt å ha styrer. Styreansvaret er basert på frivillighet – med et årlig honorar som de fleste opplever som symbolsk, sett i forhold til det antall timer som legges ned i styrearbeid. Fastboende mister lysten til å påta seg styreverv fordi så mange beboere gir blaffen. Vi lurer på hvordan myndighetene vil håndheve pålegget om at sameier skal ha et styre, når de fastboende ikke lenger vil påta seg styrearbeid, fordi de ikke lenger vil dra lasset for gratispassasjerene.

Naturligvis finnes det unntak fra denne beskrivelsen av leieboere og utleiere. Noen er bevisst sitt ansvar. Men disse er i klart mindretall. Det er et uttrykt ønske blant de fastboene i vårt sameie at det må bli vanskeligere og mindre attraktivt å leie ut leiligheter.