Mediemangfold og medieenfold

Det er lett å trekke på smilebåndet av offerrollen en del samfunnsdebattanter har gitt seg selv i det siste. Forsker Asle Toje stiller ikke lenger til debatt i NRK etter å ha blitt herjet med i programmet Salongen. Det er flere som ikke liker å bli tulla med: Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary stiller heller ikke i NRK. 78 prosent av 7.348 DN-lesere støtter beslutningen. Tre måneder etter satireprogrammet er heller ikke en høyresidestemme som Jon Hustad å høre på NRK. Hustad, stakkars, føler seg ofte «klubbet ned» i den offentlige samtalen. Såpass klubbet ned at han er fast deltaker i TV 2-programmet «Underhuset». Hver uke.

Hva har dette med Hege Storhaug å gjøre? I kommentarfeltene synes det å være en sammenheng. Politisk korrekte medier får gjennomgå. Vi godhetsposører har ikke forstått hva folk egentlig mener, om flyktninger og farene som følger med. Når dette skrives er det i VG avgitt 34.000 stemmer for Hege Storhaug.

Avstemmingene i DN og VG er ikke representative, men 42.000 mennesker er ikke «troll». Hvis samfunns­debattanter som Storhaug, Matlary, Hustad og Toje ender opp med å snakke bare til meningsfeller, har alle tapt. Da er vi på vei mot et medieenfold.

Mediemangfold består av flere deler. Struktur og eierskap. Innhold og mangfold av perspektiver, meninger, sjangre og levedyktige redaksjonelle miljøer. Og det handler om borgerne: Vi må bruke medier som gir ulike perspektiver og analyser. «Exposure diversity» kalles det, og det bidrar til en velfungerende offentlig sfære. NRK har størst ansvar: De skal ikke bare tilby et mangfold av kilder, men sørge for at publikum blir eksponert for saker og stemmer de ikke ante eksisterte. Det britiske Overhuset debatterte i fjor om BBCs ansvar i så måte burde formaliseres. En lignende debatt fant sted i Nederland i fjor.

Digitaliseringen, mangfoldet av distribusjonskanaler, fragmentering av mediebildet og medienes algoritmestyring av innhold kan sende oss nærmere enfoldet. Din databruk kan styre hva du utsettes for av nye nyheter og medieinnhold – en slags automatisert versjon av «hvis du likte denne artikkelen/musikken/boka, liker du kanskje også denne». Alle kommersielle medieaktører driver med dette. Og NRK tester det ut.

Det øker brukertilknytning og bidrar til at folk faktisk finner noe de interesserer seg for i flommen av nyheter og underholdning. Paradoksalt nok kan det også redusere legitimiteten. NRKs lisens utgjør fem milliarder kroner. Avisenes momsfritak utgjør 1,5 milliarder og produksjonsstøtten til nummer 2-aviser og meningsbærende aviser utgjør til sammen 308 millioner kroner. Algoritmestyrt mediebruk kan utarme den samme offentligheten som statsstøtten skal understøtte. En støtte de blåblå riktignok foreslår kutt i så snart de får sjansen.

Det burde de ikke, mener den amerikanske medieforskeren Robert McChesney, som gjestet Oslo i forrige uke. «Systemet med pressestøtte i Skandinavia er det beste i verden. Land som Norge har skjønt at det må subsidier til for å opprettholde en kritisk offentlighet», sa han til Klassekampen. McChesney mener mediekrisen handler om hele vår samfunnsform: «Jeg har ikke sett noen demokratimodell som fungerer uten en solid fjerde statsmakt. (...) Det er omtrent bare oljeselskaper, banker og legemiddelindustrien som ikke ønsker en fri, kritisk presse. For alle andre er den en nødvendighet».

NRK påvirker hva folk snakker om. Men det er en gigant under press som inviterer Medie-Norge til møte i dag, i etterkant av regjeringens allmennkringkastingsmelding. Jeg mener det er en feilslutning å tro at et svakere NRK vil gi et sterkere mediemangfold. På samme måte som jeg mener det er feil å tro at færre medier vil gi sterkere medier. Forskning tilsier det motsatte; at flere medier gir mer mediebruk. Men det er opplagt utfordringer i et medielandskap der kommersielle konkurrerer om å få vridd betaling ut av brukere for innhold som også finnes hos NRK.

Livet leves der du bor. Lokale stemmer og lokale debatter er en vesentlig del av norsk mediemangfold. I Dagsavisen har vi jobbet hardt for å øke dette mangfoldet med utgavesatsing i Drammen, Moss og vår relansering av Rogalands Avis som fullverdig dagsavis. Vi produserer en lang rekke nyheter som plukkes opp av NRK. Det fordrer, som Aftenpostens debattredaktør Erik Tornes skrev i Journalisten i går, et bevisst og raust NRK, som forteller hvor de plukker innholdet fra. Slik legitimerer de også vår eksistens.

Vi er få i dette landet. Vi burde styrke hverandre i møtet med utenlandske mediegiganter, heller enn å spikke løs på hverandres privilegier.