Hvor (lite?) korrupt er Norge?

I media ble det nylig meldt at Norge igjen var et av landene med minst korrupsjon, målt med Transparency Internationals (TI) korrupsjonsindeks (CPI). Målingene viser at Norge er nummer 5 sammen med Sveits på målingene for 2014, en posisjon på et nivå som vi har hatt i de senere år. Dermed kan vi igjen slå oss på brystet og glede oss over at vi også i denne sammenhengen er best eller nesten best i verden?

Men tabellene viser også at vi er dårligst i Norden. Både Danmark, Sverige og Finland har og har hatt bedre resultater enn oss. Dette blir ikke slått opp og kommentert i media. Når PISA-undersøkelsene av kunnskapsnivået for elevene i norsk skole blir offentliggjort og viser at vi har en dårlig posisjon i forhold til ett eller flere av de andre landene i Norden fører dette til en målrettet innsats for å forbedre vår posisjon.

Er det korrupsjon i rettsvesenet?

I de senere år har ca 4 % av de respondentene som har vært i kontakt med rettsvesenet (9%) i den norske undersøkelsen oppgitt at de har gitt bestikkelser til representanter for vårt rettssystem. Det betyr at ca 5 personer av et utvalg på ca 121 oppgir å ha gitt en slik bestikkelse. Gjør en tallene fra undersøkelsen representative for hele den voksne befolkningen kan en å anta at mer enn 1000 personer har bestukket våre rettsinstanser i løpet av en periode på 12 måneder. At rettssystemet i det hele tatt er belastet med korrupsjon er en alvorlig svekkelse av troverdighet og tillit til en samfunnsinstitusjon som skal være selve bærebjelken i å utøve rettferdighet i vårt samfunn. TI sier følgende om hvor destruktiv korrupsjon i rettsvesenet er:

“It is difficult to overstate the negative impact of a corrupt judiciary: it erodes the ability of the international community to tackle transnational crime and terrorism; it diminishes trade, economic growth and human development; and most importantly, it denies citizens impartial settlement of disputes with neighbors or the authorities.”

Er det noen institusjon der det bør være nulltoleranse for korrupsjon så er det i rettsvesenet.

Rettsvesenet i Norge er vurdert av TI i et eget avsnitt i en utredning fra 2012:Norges integritetssystem- ikke helt perfekt? forfattet av Helge Renå. Det pekes her på at det mangler ressurser og kapasitet i rettssystemet. At dette kan være årsaken til at mer enn 8 av 10 saker, som ankes til høyesterett, avvises av ankeutvalget blir ikke kommentert. Ombudsmannsordningen og kontrollen av de øvrige statsmaktene blir behørig vurdert, men at rettsystemet er et lukket system uten formalisert ytre kontroll blir ikke vurdert.

Hvor stort er presset om å betale bestikkelser?

Av respondentene i Norge har 13% blitt anmodet om å yte bestikkelser til offentlige eller private institusjoner. Av disse har 83% avslått og 17% akseptert. I Danmark er tilsvarende tall 8% med 84% avslag og 16% aksept. Dette kan tyde på at presset i Norge er noe større enn i Danmark om betale bestikkelser, men holdningene til å motstå er omtrent de samme.

Er det ikke mulig, eller grunnlag for å forbedre situasjonen med korrupsjon i Norge? Gir ikke korrupsjonsmålingene til TI noen indikasjoner på at det er et forbedringspotensiale når det gjelder korrupsjon i vårt land? Når våre naboland er bedre enn oss er svaret at det selvsagt er mulig

Hvor effektive er myndighetene i bekjempelse av korrupsjonen generelt?

I Norge mener 4 av 10 at myndighetene er ineffektive i korrupsjonsbekjempelse. I Danmark - der 1% svarer at de har betalt bestikkelser til rettssystemet - er det færre enn 3 av 10 som svarer at myndighetene er ineffektive.

Svarene på disse spørsmålene i undersøkelsen gir antagelig noe av forklaringen på hvorfor Norge er mer korrupt enn de andre nordiske land: Myndighetene er dårligere når det gjelder korrupsjonsbekjempelse.

Hvordan er utiklingen når det gjelder korrupsjon?

I undersøkelsen spørres det også om hvordan nivået på korrupsjonen har endret seg i løpet av de to siste årene. Her svarer 45% at korrupsjonen har økt, og 12 % at den har økt mye i Norge. Tilsvarende tall for Danmark er 23% og 4%. Resultatene bekrefter derfor at i land der deltakerne vurderer myndighetenes innsats som lite effektive vurderes også korrupsjonen som høy og med en negativ utvikling.

Er nulltoleranse mot korrupsjon en realistisk mulighet?

I norske media fokuseres det på at våre virksomheter skal kreve nulltoleranse for korrupsjon når de involverer seg i utlandet. Gjelder kravet til nulltoleranse også her hjemme? IT viser at 4 av 10 svarer at norske bedrifter er korrupte eller ekstremt korrupte. Dette kan tyde på et behov for å "feie for egen dør" når en retter oppmerksomheten mot andre.

Har vi blitt en selvtilfreds nasjon med så sterke krav til å bevare vårt selvbilde om å være "verdens beste", at vi stenger for å ta inn over oss fakta vi ikke liker? Når vi er mer opptatt av korrupsjonen ute i verden enn situasjonen hjemme, kan det forklare at vi ikke forbedrer oss. Det kan synes som vi nærmer oss land vi ikke liker å bli sammenliknet med. At våre naboland har klart mindre korrupsjon enn oss, viser at det å komme betydelig nærmere en målsetting om nulltoleranse er realistisk - dersom våre myndigheter ønsker det!