Kultur

Siv Jensens holdninger

Handlingsplanen mot ekstremisme synes fåfengt så lenge finansministeren nører opp under en konspirasjonsteori.

Begrepet snikislamisering hører hjemme i konspirasjonsteorien om Eurabia. Hvordan har regjeringen tenkt at den skal kunne motvirke ekstremisme og radikalisering når finansministeren insisterer på å bruke dette ordet?

Som språkforsker og forfatter av boka «Hatprat» har jeg sett nærmere på ordet snikislamisering. I dette begrepet er snik forbundet med innholdet i verbet «å snike», som betyr å gjøre noe i det skjulte. Begrepet gir på den måten inntrykk av at det foregår en skjult og bevisst islamiseringsprosess av Norge, men begrepet sier mer om brukernes holdninger og oppfatninger overfor muslimene enn om faktiske forhold.

Det finnes mye forskning på ulike muslimske praksiser, og det er ingenting i denne forskningen som tilsier at muslimene er i ferd med å omdanne Norge til en islamsk stat. Den påståtte snikislamiseringen føyer seg inn i en ekstremistisk diskurs og er i strid med vår beste kunnskap. Begrepet har ingen rot i virkeligheten og fornuften, men er snarere egnet til å sette folks frykt og sinne i kok.

Snikislamisering er et begrep som hører hjemme i konspirasjonsteorien om Eurabia. Eurabia sier at muslimene sniker seg innpå Europa i det skjulte. Gjennom begrepet snikislamisering kommer et fiendebilde til syne i uvirkelige fiender som sniker seg inn på befolkningen. Muslimene står bak en hemmelig plan om maktovertakelse i Europa. Teorien sier også at en del av den politiske eliten - herunder EUs sentrale organer - er innforstått med situasjonen, og at de både har akseptert og støtter opp under invasjonen. Eurabia er Fjordman, Peder Are Nøstvold Jensen, sitt tankegods.

Tilhengerne av konspirasjonsteorien om Eurabia mener muslimene mangler selvbergingsevne, og at de er kommet til Europa for å snylte og utnytte velferdssystemene. Forestillingen om den aggressive muslimen går også igjen i denne retorikken, sammen med bildet av store barnefamilier. Familier som bevisst får mange barn som et ledd i en fordekt islamiseringsprosess. Muslimene tar egentlig sikte på å ødelegge vår sivilisasjon for å realisere sitt mål om et islamistisk styre basert på en bokstavtro fortolkning av sharia, å gjenopprette et forhistorisk kalifat i Europa.

I Norge dukket begrepet snikislamisering først for alvor opp i mediene i 2009, etter at Siv Jensen hadde brukt det i sin tale til landsstyret i Fremskrittspartiet. Når et slikt begrep etableres og brer om seg blant språkbrukerne, blir konsekvensen at negative følelser, holdninger og oppfatninger overfor muslimer forsterkes og vekkes blant brukere og potensielle brukere av begrepet. Slike konsekvenser viser hvilken makt som ligger i språket, og hvilke muligheter for innflytelse som ligger i begrepsutvikling blant folk med en sosial posisjon som gir troverdighet og autoritet.

Begrepet har trolig bidratt til at en uriktig virkelighetsforståelse har bredt om seg, en oppfatning av virkeligheten som har sin forankring i konspirasjonsteorien om Eurabia. Utbredelsen av begrepet kan stå som et eksempel på at den som får allmenn aksept for sine ord, kan påvirke folks virkelighetsoppfatninger. Ord kan skape en forandring. Virkelighetsoppfatninger kan særlig befestes når begreper utnyttes av folk med en høy posisjon og status i samfunnet. For mange nordmenn er finansministeren et språklig forbilde. Hun beundres for sine ordvalg og andre taleferdigheter. Slutningen kan være så enkel som at: Når finansministeren bruker snikislamisering, både kan og bør også vi gjøre det.

Snikislamisering kan omskrives til en setning: Islamiseringen foregår på en snikende måte. Omskrevet til en setning blir det tydelig at islamiseringen anses som allment kjent. Begrepet gir ny informasjon om hvordan islamiseringen foregår. Ved hjelp av en slik sammensetting oppstår en betydningsforskyvning i begrepet islamisering. Islamisering får nye bibetydninger med negative konnotasjoner fra ordet snik. Slike betydningsforskyvninger gjør språket politisk potent på et nærmest umerkelig og usynlig vis, og kan derfor beskrives som en slags skjult argumentasjon.

Når jeg kritiserer finansministeren for å bruke ordet snikislamisering og påpeker at begrepet er egnet til å rakke ned på og sverte muslimenes omdømme og status, hevder hun at det er en grov skivebom. Det er ikke slik hun bruker begrepet, sa hun til NRK forrige uke. Hvordan finansministeren bruker begrepet, er imidlertid ikke særlig interessant. Det er heller ikke videre relevant i hvilken sammenheng hun bruker snikislamisering. Ord er ikke fullstendig underlagt konteksten, og de kan ikke bety hva som helst. Ord har ikke bare en kontekstuell betydning. De har også et semantisk innhold. Dessuten har ord en effekt på tilhørerne. Denne effekten samsvarer ikke alltid med talerens hensikt.

Snikislamisering er et begrep som, uavhengig av sin kontekst, er egnet til å vekke mistenksomhet og andre negative følelser overfor muslimene. Å fremme negative følelser, holdninger og oppfatninger av utvalgte grupper er hatretorikkens fremste kjennetegn. Hatretorikkens potensielle konsekvenser for ofrene er svekket anseelse og status i samfunnet, samt at de føler seg utenfor. Å føle seg utenfor utgjør en sentral faktor i radikaliseringsprosesser blant unge muslimer i dag. Derfor har regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme tiltak mot hatretorikk.

Senest forrige uke hevdet finansministeren at snikislamisering er et godt begrep, og at hun kommer til å fortsette å bruke det. Handlingsplanen mot radikalisering og ekstremisme synes fåfengt så lenge finansministeren nører opp under en konspirasjonsteori. Det er velkjent at konspirasjonsteorier har en sentral rolle i radikaliseringsprosesser der unge mennesker ved hjelp av hatretorikk beveger seg mot stadig mer ekstreme posisjoner, holdninger og oppfatninger.