Kultur
Jordbruk i Norge. Hvorfor bør vi ha matproduksjon i Norge?
Hva koster dette oss, og hva kan gjøres bedre? Her bør alle samarbeide, ikke krige.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Har du brannforsikring på din bolig? Hvorfor har du det? Er det muligens fordi det er en bitte liten sjanse for brann? Sjansen er så liten at du sannsynligvis ville klart deg bra uten brannforsikring. Derved kunne du spart 8000 kr i året.
Hva koster det å ha produksjon av mat i Norge? La oss si det koster oss 5000 kr pr år, pr innbygger. Egen matproduksjon er en forsikring mot SULT. Er det verdifullt for deg å ha en garanti mot sulte-døden? Er du villig til å betale 5000 kr? 3000Kr? Vil du ikke betale noe? Dette er det grunnleggende spørsmål vi må stille oss, når vi diskuterer jordbruk i Norge. Når vi er enige om hva det er verdt, det å ha en garanti mot sultedøden, vil sannsynligvis de fleste ha matproduksjon i Norge.
Andre fordeler ved et jordbruk i Norge er spredt bosetting. Uten et aktivt jord- og skogbruk vil Norge «forfalle». Det er mange funksjoner og tjenester som opprettholdes på grunn av aktiviteter innen jord og skogbruk. Dette er svært viktig i beredskapsmessig forstand. En befolkning som er konsentrert i noen få store byer er meget sårbar i en krisesituasjon.
Norge har et fuktig og relativt kjølig klima. Noen arealer er bra for kornproduksjon de fleste år. I fuktige år blir kvaliteten ikke den beste, og vi må derfor importere betydelige mengder korn år om annet. I dag dyrkes det muligens korn på en del marginale arealer. Norge kunne med fordel bygge opp lagerkapasitet for 2-3 millioner tonn korn. Det ville gi en god buffer mot kriser og uår. Med et slikt lager kunne vi redusert kornproduksjonen på marginale arealer. Dette vil gi en bedre og billigere matsikkerhet. Man importerer da korn når prisene er gunstige, og kan avstå fra import når prisene er høye. Videre bør vi gjeninnføre lager av 3 års forbruk av såkorn. Norge hadde et slikt lager frem til 2003. Da ble dette avviklet, sannsynligvis etter råd fra en dum og udugelig økonom. (de fleste økonomer er fullstendig udugelige). Men de må jo innføre besparelser som dekker deres egen lønn.
Norges fuktige klima gir grunnlag for produksjon av gras og for av god kvalitet. Derfor bør Norge produsere mer kjøtt av diverse slag. Her har vi ett fortrinn som må utnyttes bedre. I kjøtt og melke- produksjonen bør en fjerne/justere dagens begrensninger. Det vil gi en mer effektiv og lønnsom næring. Hvit kjøtt og egg må også kunne produseres under mindre restriksjoner. Det vil øke vår konkurransekraft betydelig. Det er fornuftig å tenke mer logistikk når en plaserer produksjonsenheter. Lang transport av for er kostbart.
Generelt, hvis vi ønsker større produksjon av mat i Norge, så bør vi fjerne alle avgifter på energi, og innføre de samme minstelønnssatser som resten av Europa. Uten like vilkår er det umulig å produsere til konkurransedyktige priser. Norge har også mange svært fordyrende bygg forskrifter etc som gjør virksomhet i Norge unødvendig kostbar. De siste 30 år har byråkratiet og regelverket påført Norge ubotelig skade. Her har Norge et enormt problem på sikt. Politikere kan ikke bevilge velstand, det er å håpe at denne sannhet går opp for selv de meste ensporede politikere. Få politikere forstår hvor ille det står til med norsk produksjon og verdiskapning når «oljefordelen» forsvinner.
Vennlig Hilsen Per Øivind Næss. 23-02-13. www.EtbedreNorge.no