UMENNESKELIG MENNESKESYN..

Jeg tenker på det om dagen jeg, atdet snart er 1-årsmarkering for terroren 22. juli 11. For et år siden gråt vi over barbariet, fremmedfrykten og ideene som førte til nedslaktingen av uskyldige medmennesker. Vi gikk i rosetog, og statsoverhodene snakket varmt om medmenneskelighet, mer åpenhet og mer demokrati. Kan ikke hjelpe for det jeg, men jeg tenker på at avstanden mellom rosetog til rasisme og hat er skremmende kort. Oppvisningen i umenneskelig menneskesyn får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg disse dagene. Jeg leser all hetsen mot fattige tiggere, ser det glødende hatet og føler meg nesten som en avviker når jeg tenker: Hvor tar de dette menneskesynet fra? Hvordan er det mulig? Hvorfor ser en ikke at det handler om det gamle splitt og hersk? Hvorfor sparker man alltid på den som ligger skinnflat? Vil verden aldri slutte og bedras, og når skal sparkene begynne å gå i riktig retning? Oppover, om noen skulle tro jeg mente noe annet! Det er myndighetene som rår og legger rammene for hvordan samfunnet ser ut. Hva verdiene skal være. Jeg grøsser over å være medlem av et samfunn hvor det fra de utroligste hold hyles 'ut' til et trakkasert, forfulgt og fattig folk. Hvor kommer dette umenneskelige menneskesynet fra i 'verdens beste land'?

Nei, jeg liker det ikke om noen truer seg innpå meg og rister med koppen noe jeg bare har opplevd en eneste gang gjennom det tiåret tiggerne har vært her(det var en ung etnisk norsk mann.. så det teller ikke). I årevis har jeg hørt mennesker eke seg opp over at dette, og jeg forstår det ikke. Ikke fordi jeg er så edel eller høysinnet i alle saker og anledninger. Heller ikke fordi jeg alltid gir til alle tiggere, det har jeg ikke råd til. Jeg forsøker bare forestille meg at jeg var ei av de damene. Et medmenneske som helt sikkert har hatt sine drømmer og ønsker for hva det gode livet er, akkurat som meg (eller deg). Jeg er av den oppfatning at jeg tror det er menneselig å søke trygghet og menneskeverd andre steder om man ikke kan få det på sitt fødested. Menneskene har alltid vandret etter ei bedre framtid. Det er ikke noe historisk nytt. Ikke er det noe historisk nytt at romfolket i Europa jages fra det ene landet til det andre? Når skal det ta slutt?

Aprops bæsj- og søppelproblematikk. Jeg bor i Kristiansand og ser damene med pappbegrene sitte rolig i Markens og noen andre steder. Noen sier ord jeg ikke forstår når jeg passerer, noen klager, andre sier ingenting. I Kristiansand har det offentlige toaletter blant annet i Wergelandsparken så jeg tror ikke det finnes et avføringsproblem lik det i Oslo. Selvsagt ville jeg ikke synes det var noe stas om jeg fant bæsj der jeg gikk tur med eller uten hund & barn. Men jeg klarer ikke hisse meg opp til vannvidd over at mennesker må gå på do, derimot blir jeg ganske rødglødende over at vi som slår oss på brystet med å være verdens rikeste og beste land ikke tilbyr hjemløse et sted å gjøre fra seg.

Det er mulig jeg er enfoldig eller har tung for det, men jeg tror ikke noen velger sin fattigdom. Derimot kan vi som ikke er rammet av dem velge å oppføre oss som gode medmennesker, la være å kriminalisere den og behandle våre medmennesker med respekt. Når ble det en forbrytele å være fattig? Når ble det stuerent å toe sine hender, sparke og se en annen vei? Er det det materialismen gjør med mennesker? Må det være sånn?

I verden forøvrig regnes 1,7 milliarder mennesker som ekstremt fattige.Begrepet fattigdom defineres ikke bare som mangel på penger og inntekt.Fattigdom er også pr. definisjon mangel på muligheter til å leve et langt og sunt liv, fattigdom er dessuten årsaken til dårlig levestandard, lav gjennomsnitts levealder, dårlig helse og lav utdanning.

Noen av verdens fattige sitter i gatene i norske byer. Mange sover ute, og sliter med det som blir følgene når ingen sanitære forhold er på plass. Det er de norske myndighetene som har ansvaret for dette, ikke den bostedsløse fattige.

På kloden vandrer millioner av mennesker til en hver tid. Det er ikke så veldig lenge siden veldig mange nordmenn gav seg i veg til Amerika, fordi fattigdommen i Norge var uutholdelig. Jo, menneskene vandrer når livsgrunnlaget ikke finnes der de fødes. Noen vandrere kommer hit, men langt fra alle. Er det virkelig vanlige folks oppriktige mening at vi ikke skal tåle dem som ikke har det like godt som oss?

Når skal verdenssamfunnet på alvor ta inn over seg at fattigdommen er alles anliggende og problem? Argumentet som sier sånn er det, og sånn blir det rommer kun umenneskelig menneskesyn. Verdensøkonomien fungerer kun for de rike, og det skurrer.

Det skurrer! Det skurrer! Det skurrer!

Det heter at eier man mer enn 9 ting, eier tingene deg. Etter den målestokken er de aller fleste fanget i tingene her på berget. Ikke at det er det jeg egentlig diskuterer, men finnes det sammenheng mellom denne grådigheten og ut-ropene? Kan det tenkes, om man går helt ærlig i seg selv?
Disse mer enn 9 eiendelene definerer de fleste av oss inn i verdens overklasse.
Der defineres vi sett utenfra, og der definerer vi oss selv innenfra. Man eier ergo er man, man eier ergo har man rettigheter. Hvis ikke... ja vi ser det jo demonstrert så til de grader disse dagene...

Noen ganger stopper jeg opp, og undrer meg over hva som er nødvendigheter. Mat, søvn, klær, nestekjærlighet og ytringsfrihet er nødvendig.

Nok søvn på et trygt og varmt sted å leve sine dager.Trenger man strengt tatt så veldig veldig mye mer?

Synnøve Sætrum

http://www.ytringsstedet.blogspot.no/