Kultur

Livsfarlig bruk av glattcelle for barn

Norge har blitt sterkt kritisert av FNs tortur,- og barnekomité, barneombudet og flere barnerettighetsorganisasjoner. En masteravhandling publisert tidligere i år, konkluderer med at bruken av glattcelle for barn er i strid med torturforbudet.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skrevet av Flexi Aukan og Cecilia Dinardi fra Unge DUER - De Unges Egen Rettighetsbase

Bruken av glattcella vil for de fleste være en enorm psykisk - og ofte også fysisk - belastning. Glattcella har fått selv godt voksne menn til å begå selvmord. Det burde være åpenbart at barn burde være skånet for denne formen for frihetsberøvelse.

Det er flere unge som har gjort seg et nært bekjentskap med glattcella. Klokka som tikker på veggen, et lite vindu med utsikt mot himmelen, en gul madrass med et teppe og en stål-do rett ved. Ligge og fryse, med lyset på døgnet rundt – avbrutt av svettetokter – i timevis, i flere tilfeller i dagevis.

Vi kjenner til flere eksempler på hvor umenneskelig og nedverdigende bruken av glattcella kan være for unge mennesker.

Alvorlig syk ung mann kastes i glattcella, dør to dager senere

I 2008 gikk en ung manns liv tapt. Under ett opphold i glattcella fikk han full hjertestans, gjenopplivning lyktes, men han forble bevisstløs og døde på sykehuset to dager senere.

Det var en mai-dag det hele startet, etter en diskusjon på toget. Han var ruset og hadde havnet i en diskusjon med billettkontrolløren. Vektere kommer og like etter, lovens lange arm. Politiet tok ham med seg og kastet ham inn på glattcella. Det som deretter skjedde, er det bare politiet, arrestforvarerne og den nå avdøde unge mann som vet. Det eneste sikre er at han i en alvorlig helsetilstand ble kastet i glattcella, og døde kort tid etter. Spesialenheten siktet det aktuelle politidistriktet og kom til at det forelå flere kritikkverdige handlinger fra tjenestmenn som tilsa foretraksstraff. Spesialenhenten mente at dette dødsfallet kunne blitt forebygget.

Denne gutten var et varmt og godt menneske. Han var et forbilde for mange. Den siste tiden hadde han slitt med rusproblemer og med et voksende forventningspress til å leve et såkalt A4-liv. Den siste tiden før han døde var han alvorlig syk og alene i en enecelle. Hans skjebne er bare et av flere eksempler på de fatale følger isolasjonsarrest kan medføre.

15-åring i glattcella

Et annet eksempel er den tragiske historien om «Fredrik» som i en alder av 15 år ble kastet på en glattcelle. Det ble skjebnesvangert.

Denne gutten var sammen med noen venner, de holdt på med å spraye grafitti-bilder da de ble oppdaget av politiet. «Fredrik» ble arrestert og kastet inn på glattcella. Politiet nektet foreldrene å besøke han mens han satt inne på glattcella. Det gikk over et døgn før han endelig ble sluppet ut. «Fredrik» kan beskrives som høysensitiv, et karaktertrekk som preget hans flotte kreativitet og lovende kunsteriske evner. Men dette karaktertrekket gjorde 15-årige «Fredrik» også overfølsom og særlig utsatt for å bli traumatisert av sterke opplevelser. Glattcelleoppholdet ble derfor en svært traumatisk opplevelse og kort tid etter utviklet han alvorlige psykiske problemer med katastrofale følger. Han fikk utholdelige psykiske lidelser som resulterte i at han noen år senere avsluttet sitt eget liv.

Disse to historiene illustrerer den ekstreme psykiske påkjenningen glattcellebruken kan innebære, spesielt for unge.

Så vi spør: Er dette våre barn og unge verdig? Skal vi sette våre unge - som ofte allerede vil befinne seg i vanskelige livsfaser - under en slik torturlignende behandling?

Mangelfull oversikt om bruken av glattcelle for barn

Pr. i dag finnes ingen fullgod og fullstendig oversikt over bruken av glattcella for barn. Vi har likevel funnet dokumentasjon som kan gi et visst bilde av bruken, og det er grunn til å regne med mørketall.

Takket være barneombudets initiativ i 2010 og Advokatforeningens innsats samme år, har vi likevel en viss oversikt som gir oss et overblikk på situasjonen:

  • I 2009 ble det registrert 2056 innsettelser av barn i politiarresten og 49 av disse barna var under 15 år. Maks sittetid for barn under 15 år var 4 timer og 13 min, for barn mellom 15-17 år var det 3 dager og 20 min, sistnevnte et klart brudd på med 24 - timersfristen.
  • I 2010 ble 1600 barn satt i arrest, over halvparten var under 17 år. Ingen oversikt over makstiden for de mellom 15 – 17 år, statistikken viser heller ikke om politiarrest ble brukt for barn under 15 år.
  • I 2011 ble 1490 barn satt i politiarresten, 49 av disse satt i mer enn 48 timer. To 15-åringer og en 16-åring satt i mer enn 48 timer. Lengste sittetid var en 15-åring som satt i arresten i 3 dager og 10 timer. 17 barn under 15 år ble satt i arresten dette året.
  • Barneombudet har rapportert om flere tilfeller av barn som har sittet i flere døgn i politiarresten, noen tilfeller dreier seg om hele 5 dager.Vi kjenner til et tilfelle av noen som har sittet i glatcella i opp til 7 dager.
  • En studie fra 2003 viser at det mellom 1993-2001 fant sted 36 dødsfall i norske politiarrester.

Den 01.06.12 ble det igangsatt et politiarrestprosjekt som - forhåpentligvis - vil vise en grundigere statistikk. Denne ventes å være ferdigstilt i februar 2013.

FNs torturkomité har kritisert den manglende statistikken og oversikten på bruken av glattcelle for barn. Det er her et tankekors at Advokatforeningen og Forsvarergruppen av 1977 i 2010 tilbydde sentralarresten i Oslo, en gratis juristvaktordning i samarbeid med JussBuss. Denne juristvaktordningen skulle overvåke hvor lenge den enkelte ble sittende i arresten, i hvilken grad det tilbys dusj og måltider, legehjelp og medisiner. Dette tilbudet ble av Oslo politidistrikt avslått da de mente at forslaget var «uklart».

I Lene Hamre Høyendahls masteravhandling «Bruken av glattcelle for barn, et brudd på torturforbudet i Barnekonvensjonen?» konkluderes at bruken av glattcelle for barn er tortur. Dette slås fast at dette kan innebære umenneskelig behandling og særlig på grunn av at det innebærer isolasjon over flere døgn. Den psykiske belastning anses som så stor at det klassifiseres som «intens psykisk smerte». Høyendahl konkluderer med at behandlingen også er å anse som nedverdigende da isolasjon «i det minste kan virke skremmende på barna, gi en følelse av frykt og engstelse, og at de sanitære forholdene kan skape en følelse av ydmykelse hos barn som sitter over flere døgn»

Bruken av glattcelle for barn er noe som snarest bør utdateres, kastes og byttes ut, la oss gjennoppbygge noe verdig for våre barn og unge.

Historien til disse to guttene må aldri glemmes og bør få samfunnet til å forstå at denne praksisen med bruk av glattcelle for barn er et alvorlig overgrep satt i system og må opphøre. Nå.

Menneskeverd og rettferd, av og for unge.

Powered by Labrador CMS