Hei på deg, pølsemaker

Lei av pølser som gir seg ut for å være pølser, men som ikke smaker stort annet enn utvannet farsedeig og MUK. Altså Mekanisk Utbenet Kjøtt som kjøttindustrien kaller det.

Men skikkelige folk vil ha skikkelige pølser, det har de fleste produsentene nå fått med seg. Derfor lasser de på med nye produktserier av typen chorizo, bratwurst og krakower, eller pølser à la Argentina eller Rio Grande. Alt for å gi inntrykk av variasjon og mangfold. Så hvorfor smaker de så likt? Eller som våre store filmhelt Leif Juster lurte på i komedien fra krigens dager: «Pølsemaker, pølsemaker, hvor har du gjort av deg?». De fant ham til slutt i filmen, men i virkelighetens verden er det bare blitt færre og færre. I dag er bare et titall spesialiserte slakterbutikker igjen over hele landet. Og langt fra alle kan kalle seg pølsemakere.

- Ja, det er meg, svarer Olav Brubakken på telefon. Sønn av Trygve Brubakken og dermed tredje generasjon pølsemaker. I en trang bakgate i den lille kystbyen Kragerø driver han Brødrene Brubakken sammen med sin bror Steinar, datteren Benedikte og nevøen Roger. Alle er pølsemakere på sin hals, med 57 forskjellige sorter til salgs over disk og eget pølsemakeri like ved. Som ikke må forveksles med pølsefabrikk. Om noen har svar på hvorfor pølser ikke smaker som pølser, så må det være han.

- Jeg skal ikke si noe gæær‘nt om pølsene du får i butikken, men de er jo ikke verdens mest spennende, begynner han forsiktig.

Tampen brenner.

- Mye av problemet er at de lager en mengde pølser av den samme basisfarsen, og så krydrer de bare litt ekstra og kaller pølsene for forskjellige navn, forklarer Olav.

Nettopp.

- Men hos oss har alle de ulike pølsetypene forskjellig innhold. Det vil si forskjellige typer kjøtt og forskjellige typer krydderblandinger, forklarer pølsemakeren.

Pølser som er laget på oppskrifter fra pølsenes hjemland Tyskland. Som bestselgeren Lambada, med lam og svinekjøtt og mye hvitløk og persille. Eller pølsemakerens personlige favoritt, Pragerbratwurst, med grove storfebiter og mye paprika. Sterke og kraftige saker. Ikke rart at turistene står i lange køer utenfor butikken hans nå om sommeren. Bare i løpet av juli måned i fjor solgte de 9 tonn med pølser. Like mange meter pølser som distansen fra Kragerø til Steinkjer. Norges beste pølser, er det mange som mener. Men noen håndfaste bevis for påstanden finnes ikke.

- Nei, vi har aldri deltatt i NM. Vi har jo ikke tid til sånt. Men det kunne jo vært artig å prøve en gang, sier Olav Brubakken.

- Og ja, jeg spiser pølser selv jeg, og ikke bare våre egne. Men ikke pølser med MUK, de kan jeg styre meg for, sier han.

En pølsemaker som spiser egne og andres pølser er en mann man kan stole på. Nå ser det ut til at de større produsentene også tar signalene, som Gilde. For ifølge informasjonssjef Eli Strand innser Gilde nå at pølser er «en kategori som trenger verdi, vi kan ikke bare tenke volum», som hun uttalte til Dagligvarehandelen nylig da Gilde lanserte sin nye serie «Groovy».

Skrell bort markedsføringsspråket og legg til litt omtanke og lidenskap, så skal en ikke se bort fra at også Gilde kan lage pølser som det svinger av. Men inntil videre kan det være lurt å holde seg på godfot med en ekte pølsemaker.