Kultur

SABIMA og Fulufjellet

SABIMA er en organisasjon som tar seg selv alvorlig, som rimelig er. For den representerer ni medlemsforeninger som ifølge nettsiden ”inneholder fagfolk i biologi og de fleste dyktige amatørbiologene i Norge.”

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når jeg nå trekker organisasjonen fram i lyset, så er det for å vise ett eksempel på hva vi i utkanten av det norske samfunnet må slite med hver eneste dag. Jeg har tidligere prøvd å få litt oppmerksomhet omkring det forhold at vi er i ferd med å få en ny nasjonalpark her i landet. Det som er spesielt med den, er at den ikke er tatt med i noen av de to nasjonalparkplanene som er utarbeidet med det for øye å få en samlet vurdering av hvilke behov som foreligger.

Noe av det underligste er at ingen vil ta på seg farskapet til Fulufjellet nasjonalpark. I fylkesmannens siste oppdatering av ”miljøstatus” i fylket heter det at arbeidet er satt i gang ”etter lokalt initiativ.” Det er de samme formulering som miljøvernavdelingen benyttet da den første gang lanserte idéen i 2004. Dette ble raskt dementert av ordføreren i Trysil. Ikke desto mindre holdt fylkesmannen fast ved påstanden da saken ble oversendt Direktoratet for naturforvaltning. Og verre ble det. For i det høringsbrevet som DN sendte ut, het det nå at det var Trysil kommune som hadde tatt initiativet til utredningen.

Igjen ble påstanden dementert fra kommunens side. Men til tross for at DN måtte innrømme at feilinformasjonen hadde hatt betydning for igangsettingen av prosessen, nektet man der å rette den opp.

Høringsrunden viste overveldende tilslutning til planen dersom en ser bort fra de lokale protestene. Og her er det SABIMA kommer inn. SABIMA vet tydeligvis lite om området i østre Trysil ut over det som står i høringsdokumentet, men må ha fanget opp noen av de lokale protestene når de skriver: ”Trolig grunnet Statsskogs tidligere hogst i dalene, er disse områder utelatt fra forslaget til vern. Dette fører til en frynsete avgrensning av nasjonalparken. Ungskog i disse områdene bør aksepteres og inkluderes i verneområdene, slik at de med tiden kan vokse til og skape et sammenhengende og økologisk riktig avgrenset område.”

Dette innebærer at et stort hogstfelt, beplantet med innført contorta fra Stillehavs-kysten, blir en viktig del av det biologiske miljøet i nasjonalparken. Prosessen er allerede i gang med nye planter av den innførte furuarten utenfor det opprinnelige plantefeltet etter vindspredning av frø.

Om tilrådingene fra SABIMA blir tatt til følge, vet vi ikke, ettersom forvaltningsplanen ennå lar vente på seg – 3 måneder før planlagt åpning av parken. Men av erfaring, legger nok departementet større vekt på råd av sentrale fagbiologer enn de 10 punkter med ”betingelser” for å støtte planen som Trysil kommunestyre har vedtatt.

Powered by Labrador CMS