H-ordet

Enten det ropes taktfast av en folkemengde (hvilket det ytterst sjelden gjør), hviskes i forbifarten eller slenges i trynet på mottakeren: Å bli kalt hore stiller i en særkategori.

Kjønnsordet som begynner på f er ubehagelig, å bli kalt kjerring er heller ikke gøy, særlig ikke feit kjerring. Men hore er verst. H-ordet har en innebygd betydning som ingen andre ukvemsord kan skilte med. Der «jenta mi», «søte venn», «kjære deg» og «lammekjøtt» begrenser seg til å være ganske patetiske forsøk på nedlatenhet og hersketeknikk, er hore noe mer, noe annet, noe ondere. Dette fenomenet roper på et annet ord som begynner på H: Hvorfor?

Vi har, tro det eller ei, forskning å støtte oss på her. Og godt er det. Blant ungdommen (og pubertale voksne, får vi tro) skiller to skjellsord seg ut som de aller mest populære: «Hore» (for jenter) og «homo» (for gutter). «Jøde» henger også med i tetsjiktet. Men i motsetning til de to andre har det ingen seksuelle konnotasjoner. Ifølge språkforsker Helene Uri bør vi også se opp for diverse uttrykk bygd rundt «feit», som er en bubblare. Mye kan tyde på at hun har rett, særlig ser «feit» i kombinasjon med «morra di» ut til å ha mange frodige varianter. For eksempel «morra di er så feit at når hun går på vekta, kommer mobilnummeret ditt opp» og «morra di er så feit at hun detter ned på begge sidene av senga».

Men tilbake til hore. «Ut fra ungdommenes beskrivelser finnes det ingen skjellsord som rammer gutter på tilsvarende måte, verken blant seksuelle eller andre typer uttrykk», skriver stipendiat i psykologi Anita Sundnes i en artikkel om som bygger på en «kvalitativ studie av ungdoms fornærmelsespraksis». Dette er helt særegent ved dette uttrykket. Det finnes ingen mannlig parallell - og til de av dere som mener at «horebukk» kan spille den rollen, er svaret et rungende nei. Det er noe helt annet. Siden «hore» dukket opp denne uka fordi det ble brukt mot stortingspolitiker Anette Trettebergstuen, kan vi holde oss i samme miljø for å illustrere poenget. Det er ikke mange måneder siden hennes kollega Bård Hoksrud ble tatt på fersk gjerning nettopp som horekunde. Visst ble det baluba, men skuldertrekkene og «gutter er gutter»-reaksjonene vant raskt fram. Hoksrud er for lengst tilbake som Frps samferdselspolitiske talsmann, og alt er såre vel. Det er langt mer ufarlig å bli kalt horebukk enn hore, det er til og med kulturelt akseptablet å være det. Selv om det altså er ulovlig.

Sundnes har studert beskyttelsesteknikkene ungdommene bruker når de blir møtt med ukvemsord. En vanlig strategi er å kategorisere den implisitte anklagen som irrelevant. Det er bare et ord. Heterofile gutter som blir kalt homo har muligheten til å avfeie det, for det stemmer jo ikke. De er ikke homo. Det er ikke så mye mer å tenke på. For en jente eller kvinne som blir kalt hore er det annerledes. Det ligger noe mer i ordet enn den rent leksikale betydningen «å selge sex». Hvis du er hore betyr det at du mangler integritet, at du er skitten og billig. At du er laus og mangler moral. «Hore» er vanærende i ordets rette forstand. Det rammer jenter og kvinner fordi de er nettopp det: Jenter og kvinner. «Hore» er et verbalt slag under beltestedet. Det treffer på et punkt som fortsatt er langt mer sårbart for kvinner enn for menn, hvor likestilte vi enn tror oss å være. Horedebatten har langt på vei avsporet debatten om vikarbyrådirektivet. Men la oss avspore en gang til. Det er nemlig noe dypt problematisk med «hore»s spesielle betydning. Alle andre skjellsord er ubehagelige ikke bare fordi de er ment å ramme offeret, men fordi de oppfattes som rasistiske eller diskriminerende også overfor de utsatte gruppene som er opphav til det. Å kalle noen «homo» er respektløst overfor homofile - også når mottakeren er dønn hetero. Enda tydeligere ser vi det med «jøde». Dette er et skjellsord på frammarsj. Utviklingen bekymrer og blir - med rette - koblet til antisemittisme og et trakasseringsproblem ikke bare for den (som regel ikke-jøden) som får ordet slengt etter seg, men for jøder generelt. Det er stor oppmerksomhet knyttet til dette. For homofile og jøder oppleves det svært sårende og støtende at «homo» og «jøde» brukes som nedsettende uttrykk. Selvfølgelig. Denne koblingen til usmakelig hets av grupper har ført til at uttrykk som «mongo» har forsvunnet helt ut av språket.

Slik er det ikke med «hore». Ingen snakker om at de prostituerte blir stigmatisert når yrket deres konsekvent brukes som skjellsord. Denne enigheten er så unison at samtlige aktører i denne ukas horedebatt var enige om én ting, om de så var rykende uenige om alt annet: Å kalle noen hore er uakseptabelt. Den eneste, lille nyansen var at noen mente det var «totalt uakseptabelt» mens andre mente det var «fullstendig uakseptabelt».

Det sier noe om hvilken status de prostituerte har i samfunnet vårt. Men de er ikke skitnere, billigere eller mer umoralske enn oss andre. De har ikke mindre integritet enn oss. De er ikke annenrangs mennesker som kan brukes til dritt man slenger på andre. De bør ikke være totalt uakseptable. De bør være totalt akseptert.

Fra Dagsavisens papirutgave lørdag 4. februar 2012

Hege Ulstein

Kommentator i Dagsavisen