Somalia i humanitær krise

I Somalia i dag så er det en humanitær krise. Det er mangel på mat, vann, og det er tørke i landet. På toppen av dette så er det borgerkrig. Flere flykter stadig hvert år for å komme seg i sikkerhet, land som Etiopia tar i mot mange somaliske flyktninger hvert år. Og mange flykter til land i Europa, når vi hører ordet Somalia så forbinder vi det med borgerkrig'. Det har blitt til borgerkrig etter uenigheter oss i mellom, folk har ikke vært fornøyde etter tiden da Siad Barre var president. Og det ser ut til at folk vil ha makten i sine egne hender, ved opprør mot hverandre/ militæret til Somalia og opprørsgrupper som Al Shabab. Tiden under Siad Barre var en bra tid det var en tid da Somalia strålte som et land, vi var ressursterke og hadde nesten alt vi trengte. Men etter at han gikk av så sa det stopp, folk begynte å fyke i tottene på hverandre og Somalia ble ruinert. Og den dag i dag så har det eskalert i en annen retning, hvor det er lite mat og drikke tilgjengelig. Men selv om befolkningen er i borgerkrig så har de alltid klart å overleve på en eller annen måte. De har alltid klart å finne det de trenger av mat og andre forsyninger. Og dem har min fulle respekt for det, tenk om vi var i en situasjon hvor vi ikke hadde hatt mat eller drikke. Hvordan ville vi ha klart oss da? Det ville ha vært beintøft og det hadde vært en utfordring for oss alle tror jeg.

2,4 millioner mennesker eller 32% av befolkningen lider av akutt matmangel. For et år siden så var 400.000 rammet av den humanitære krisen. Hvert fjerde barn er underernært i de hardest rammede sørlige og sentrale delene av Somalia. Noen steder i Somalia så er 30% av barna underernærte. Dette er den høyest andelen underernæring i verden - et tall som er dobbelt så stort som den grensen som definerer en humanitær krise. Totalt er 241.000 barn underernærte i Somalia, i regionen Hiran er 240.000 av en befolkning på 330.000 rammet av mangel på mat og levebrød. Her leverer Redd Barna drikke og ernæringsrik mat til befolkningen.

Avlingen enkelte steder i Somalia har gått tapt. Dette på grunn av regn som ikke har falt ned, regnet pleier å falle fra april - juni, men har sviktet i år. Somalia er avhengig av landbruksproduksjonen og avlingen som kommer med den. Også nabolandet Etiopia er rammet av tørken. Det får store konsekvenser for Somalia, som får 90 % av vannressursene sine fra Etiopia.

Redd Barna gjør en fantastisk jobb, de er med på å gjøre noe til det bedre i Somalia. De har satt i gang en nødhjelpsoperasjon i de hardt rammede distriktene, Hiran og Galgadud. Her har de delt ut vann til mer enn 46.000 mennesker og til over 100.000 dyr. Så langt har de distrubuert 24 millioner liter vann. Lastebilene forsyner også 30 skoler i Puntland og 24 skoler i Somaliland med drikkevann.

Erik Solheim gikk ut i Aftenposten i går og sa følgende: klarer vi ikke å skape økonomisk vekst og fred, så blir konsekvensene store. Det er viktig at de afrikanske landene klarer å forbedre økonomien sin, for landet sin skyld og befolkningen og for å mobilisere egne ressurser. Hvis dette ikke er prioritert i verdens land idag, hvor krig og elendighet er en faktor. Da vil de fleste land som er påvirket av dette gå igjennom en økonomisk krise og bli sakte men sikkert borte.

Når det kommer til Somalia, så må befolkningen bygge sin tillitt til staten/ regjeringen. Regjeringen vil forandre landet til det bedre, men blir møtt med motstand fra opprørsgrupper som Al Shabab og andre så grupperinger i landet. De vil putte Somalia der oppe i verdensmarkedet hvor de kan bli anerkjent. Men får ikke muligheten til det når de må slåss mot sitt eget folk hele tiden.