Muselmann

Likevel blir det debatt hver gang noen enten vil fjerne eller beholde det i nyutgivelser av gammel litteratur. Her i Norge balet vi med dilemmaet da Thorbjørn Egners «Hoa Hottentott» skulle gis ut på nytt. Sangen handler egentlig om en snarrådig guttunge som redder hele stammen sin fra et lumsk overfall, men den første strofen «det var en liten negergutt som hette Vesle Hoa» ble for sterk kost. Familien til Egner gikk med på å fjerne n-ordet.

I mellomtiden har Astrid Lindgren og Mark Twain utløst lignende debatter. Nå er Sverige i gang med en ny runde. Da Åke Holmbergs «Ture Sventon i Paris» skulle gis ut på nytt ville forlaget bytte ut «neger» med «svart» eller «farget». nektet. Resultatet ble at nyutgivelsen ble droppet. Det er et vanskelig spørsmål disse bøkene stiller til oss. Vi er jo for ytringsfrihet og mot sensur. Mot rasisme og sårende karakteristikker. Men her må vi altså velge.

Interessant nok er det barne- og ungdomslitteratur som for det meste blir utgangspunktet for disse debattene. Kanskje fordi vi intuitivt ønsker å skåne de unge slekter for fortidens koloniale menneskesyn. En nyttig, praktisk øvelse kan være å flytte dilemmaet over i voksenverdenen et lite øyeblikk. Ingen har meg bekjent foreslått å bytte navn på Ingvar Ambjørnsens «Hvite niggere» til «Hvite afrikanere». Det ville også vært meningsløst. Tittelen viser til narkomane som har falt utenfor borgerskapets samfunnsfellesskap. I «Fange og natt og tåke» skriver tidligere statsminister Trygve Bratteli om sine grufulle opplevelser i tyske fangeleirer under andre verdenskrig. Ettersom de blir mer og mer svekket, omtaler han seg selv og sine medfanger som «muselmenn». Det er det tyske ordet for muslim, og var et vanlig slanguttrykk i konsentrasjonsleire under krigen når man snakket om dem som var så utsultet og nedkjørte at de ikke klarte å stå oppreist. Alle vet at Bratteli ikke var rasist eller muslimhater selv om han brukte denne betegnelsen.

I klassikeren «Robinson Crusoe» blir den primitive Fredag omtalt i svært lite politisk korrekte vendinger, men heldigvis er kolonialisten og slavehandleren Crusoe der og kan hjelpe han inn i den hvite manns opplyste verden. Hele boka må skrives fullstendig om dersom den skal møte dagens standarder. Slik kan vi fortsette. Utdaterte begreper (og menneskesyn) er en del av den litterære arven. Både for voksne og barn. Verden har heldigvis gått framover, men dette er fortellinger fra en annen tid. Vi får sannelig mye å gjøre om vi skal oppdatere alle uttrykk og historier etter vår tids preferanser.

Hege Ulstein

Kommentator i Dagsavisen