Kultur
Tore på sporet
Renberg-fabrikken går godt, fastslår mannen bak «Mannen som elsket Yngve». Likevel ligger han våken om natta og frykter kritikerne.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Denne uka kom Renbergs tredje roman om hans alter ego Jarle Klepp: «Charlotte Isabel Hansen» er oppfølgeren til «Mannen som elsket Yngve» og «Kompani Orheim». Samtidig er filmatiseringen av «Mannen som elsket Yngve» sluppet på DVD, og nominert til Nordisk Råds filmpris. De to første bøkene om Jarle Klepp har solgt til sammen 200.000, og Yngve-filmen er sett av over 175.000 på kino.
Føler du deg suksessrik?
Ja, jeg må ha lov til det. Akkurat nå er det gode tider for Renberg-fabrikken, fastslår Tore Renberg med et smil.
Men statistisk skal jo dette gå opp og ned. På ett tidspunkt skal jeg gå på en smell, med grisete kritikker i Vagant, Morgenbladet eller Klassekampen, sier Renberg. Han er oppriktig bekymret for kritikere i publikasjoner med opplag på en tiendedel av hva bøkene hans selger.
Jeg klarer ikke å la være å bry meg. Den rasjonelle siden av meg sier at jeg bør bli kynisk, og ikke lese anmeldelsene. Men det blir bare verre. I går våknet jeg halv fire på natta i engstelse over hva anmelderne ville si om «Charlotte Isabel Hansen». For meg har det å få gode anmeldelser med suksess å gjøre.
Gårsdagen startet dermed dårlig, da anmelderen i NRK P2s morgensending kalte den nye Renberg-romanen for både «sentimental», «overtydelig» og «parodisk».
Men jeg har fått tre gode anmeldelser først. Da betyr det ikke så mye. Jeg har aldri fått så umiddelbart gode anmeldelser før. Da blir det lettere å si «P2-kritikken betyr ingenting», sier Renberg.
Men kommersielt har kritikkene en reell betydning. Der ute i verden sitter det en del lesere og venter på denne tredje boka om Jarle Klepp (bøkene er oversatt til bl.a. svensk, dansk, tysk og fransk). Og hvis jeg måtte ringt min danske forlegger og si «du, det har dessverre bare vært dårlige anmeldelser på den nye boka», da ville det blitt tyngre å selge den. Men for skrivingen er kritikkene uvesentlig. Det viktigste for meg er å ha en viss mengde lesere for å legitimere mitt eget arbeid.
Mer om Jarle
For Renberg skriver uansett: Lenge før kritikerne hadde så mye som åpnet «Charlotte Isabel Hansen», var Renberg godt i gang med oppfølgeren.
Den tredje boka om Jarle Klepp har så vidt rukket å komme i bokhandelen, mens Renberg skriver i vei på oppfølgeren.
Bok nummer fire flyter godt. Jeg er inne i en produktiv periode, fastslår Tore Renberg fornøyd. Han har allerede bestemt seg for sitt livsprosjekt:
Resten av forfatterskapet mitt skal handle om Jarle Klepp. Det fant jeg ut allerede da jeg skrev «Kompani Orheim». Men jeg drev ikke og plapret om det med en gang, det ville virket pompøst, erkjenner Renberg.
Men jeg liker tanken på at nå er dette låst, det er lagt en begrensning på forfatterskapet, nå skal jeg skrive om Jarle Klepp og hans univers resten av livet. Dette er mitt prosjekt, dette har jeg stablet på beina, jeg liker å skrive om dette, nå går jeg for det, sier Renberg.
På sporet
Romanene om Jarle Klepp følger kurven i Renbergs eget liv, fra oppvekst i Stavanger til litteraturstudier i Bergen, miljøet der «Charlotte Isabel Hansen» er lagt. I den nye boka blir Jarle Klepp brått far siden han skrev forrige bok er Tore Renberg blitt far til to. Imens holder Jarle Klepp på med en hovedoppgave om bruken av egennavn i Marcel Prousts romansyklus «På sporet av den tapte tid». Tore Renberg leverte en mellomfagsoppgave om dette temaet. Og slik kunne man fortsatt å trekke paralleller.
Da jeg startet på «Yngve»-boka, innså jeg at jeg får mer ut av skrivingen om jeg bruker mine egne rammer både geografiske, sosiale, kulturelle og mentale. Men jeg skriver ikke mitt liv. Jarle har gjort alt jeg har gjort, men jeg har ikke gjort alt Jarle har gjort, understreker Renberg.
På Litteraturhuset i kveld snakker Tore Renberg om Jarle Klepp og sitt forfatterskap, i samtale med Dagsavisens Annette Orre.