Moteuke for knapper og glansbilder

– Det er i hvert fall bedre enn å jobbe i kassa på Rimi.

Alexandra Backstrøm (18) sitter og venter på bakrommet på L'Oreal. Klokka ertre på ettermiddagen. Hun har tatt seg fri fra skolen. Først om seks timerskal hun ut på catwalken. Det er den norske klesdesigneren Cecilie Juvoddensom har engasjert henne og et trettitall andre modeller for å vise åretskolleksjon.

For jobben får Alexandra 1.000 kroner fra modellbyrået sitt Team Models.Fordelt på ti timers arbeidstid sitter hun igjen med 100 kroner timen førskatt. Men hun klager ikke. Hun har fire års erfaring som modell og får idet minste betalt. De som er helt ferske i faget får som regel ingenting.

– Folk har et helt feil bilde av hva det vil si å være modell i Norge. Entenså tror de at det bare er masse fjas og glamour eller at vi modeller baderi penger herfra til månen. Men denne bransjen renner ikke over av gratischampagne. Dessverre ler Alexandra Backstrøm.

– En luselønn

– Klart at 100 kroner timen for en modelljobb er luselønn. Men så har detheller aldri vært glamorøst å være modell i Norge sier Eivor Øvrebømanager og modellmamma i Team Models. Hun mener det er en synd og en skam atmodellene hennes ikke får bedre betalt. I det minste burde de slippe alletimene med venting før de fikk gå på catwalken.

Hvert år klager hun til arrangørene av Oslo Fashion Week fordi hun ikkesynes lønna står i forhold til innsatsen. Svaret er alltid det samme:Designerne må selv betale for modellene. Og det har de ikke råd til.

Mange av designerne har knapt råd til å betale deltakeravgiften som OsloFashion Week krever. I år er avgiften et sted mellom 10.000 og 20.000kroner. Eivor Øvrebø føler seg klemt mellom barken og veden når designerneringer og ber om modeller som kan jobbe gratis.

– Det ender med at jeg synes synd på designerne når de sukker og stønner ogklager på hvor elendig det står til med dem. Men jeg krever at modellene idet minste skal ha litt igjen for strevet.

– Men det er noen modeller som likevel jobber gratis. Er ikke detpå grensen til utnytting?

– Nei det er helt frivillig om de vil gå og det gjelder både de helt ungeog de som er mer proffe. Men jeg vil fortsette å slåss for at de skal fåskikkelig betaling sier Øvrebø.

Frivillig

Under åpningen av Oslo Fashion Week tirsdag var prinsesse Mette-Marit tilstede og i morgen er det storslått avslutning med rød løper og kjendisfestpå Grand Hotel. I løpet av en hektisk uke med visninger og andre happeningspå Norsk Design og Arkitektursenter (DogA) har motebransjen kastet littglans over byen.

Men det er langt fra Oslo til moteindustriens hovedsteder.Det er sjefen forOslo Fashion Week Pål Vasbotten den første til å innrømme.

– I Danmark er moteindustrien den fjerde største i landet. Her i landetsnakker vi om hva slags industri vi skal ha i framtida. Motebransjen kan blien stor næring men da må det satses sier Pål Vasbotten som selv har enkort karriere bak seg som modell for de store byråene i utlandet. Etterpåstartet han opp sitt eget modellbyrå Heartbreak AS.

For fire år siden dro han i gang Oslo Fashion Week etter at motebransjenhadde ligget nede med brukket rygg. Målet var å gi norske designere enmulighet til å profilere seg overfor klesbutikker og innkjøpere. Han stillerseg fullstendig avvisende til rykter i motebransjen om at han skummer fløtenav arrangementet mens alle andre jobber på dugnad.

– Jeg tar ut en halv million kroner i lønn til meg selv for en jobb som irealiteten er tre heltidsstillinger sier han.

Ifølge Pål Vasbotten er årets budsjett på 35 millioner. Over 200 personerjobber på dugnad alt fra sminkører og stylister til modeller ogdekoratører.

– Skulle jeg lønnet alle sammen måtte budsjettet vært et sted mellom 7 og75 millioner hevder han.

– Synes du 100 kroner i timelønn til modellene er passe?

– Det skulle gjerne vært mer. Men det er frivillig å stille opp og hvis devil kan de bare takke nei sier Vasbotten.

– Frihetsfølelse

Å takke nei kommer uansett ikke på tale for Alexandra Backstrøm og mange avde andre jentene som gikk visning på Skøyen i går kveld. Om ikke alle harden samme drømmen om å slå gjennom i utlandet så kommer lommepengenealltids godt med.

– Jeg er heldig som får betalt så jeg klarer meg. Det gir meg en storfrihetsfølelse at jeg ikke behøver å be om penger fra pappa. Det er velheller han som venter på at jeg skal begynne å betale ham ler Alexandra.