Sentralbanksjef Ida Wolden Bache presenterte Norges Banks rentebeslutning tidligere i juni. Skal man få reell effekt, må kuttene være større, skriver Frederik Neess.

Debatt

Tullete rentekutt

Norges Bank kutter renta med 0,25 prosent og kaller det et løft. Men for vanlige folk i et av verdens dyreste land, er det symbolske smuler.

Publisert

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Frederik Neess, samfunnsdebattant.

Vi har visst kommet dit at vi skal si «takk» for småpenger. Norges Bank kutter renta med 0,25 prosent, og det ropes om lettelser for folk flest. Jeg spør: Hvor i all verden bor disse folkene som kjenner lettelse nå? 

For en vanlig familie med huslån, billån og kanskje et lite lån på hytta – vet du hva du sparer på dette «sjokket»? Rundt 1.000 kroner i måneden. Det er én lunsj på Theatercaféen. Det er én middag på Peppes med ungene. Kanskje to poser dagligvarer.

Ifølge boliglånskalkulatoren til Smarte Penger betyr et slikt kutt om lag 980 kroner i måneden spart – dersom du har et lån på 3 millioner kroner og 25 års løpetid. 

Og det er ingenting i møte med strømregninger, fritidsaktiviteter, bensin og mat som har økt dramatisk i pris de siste to årene. SSB melder at matprisene i Norge har steget med over 12 prosent siden 2022 – og mye tyder på at prisveksten fortsetter. 

Har du sett prisene i matbutikken i det siste? Det er blitt normalt at en handlekurv koster 1.000 kroner. Husleie? 18.000 for en helt vanlig leilighet i Oslo. En vinterdag med familien i slalåmbakken? 4.000 kroner. Det er rett og slett ikke levelig lenger. 

Skal vi virkelig la oss trøste av småpenger?

Og så kommer Norges Bank og later som om et 0,25 prosent kutt skal hjelpe? Folk selger bilene sine. Hytter. Tar barna ut av aktiviteter. Dropper ferie. Ikke fordi de vil – men fordi det ikke går rundt.

Det sier seg selv: Skal man få reell effekt, må kuttene være større. 

Et rentekutt på rundt 1,8 prosentpoeng – dét hadde vært et kutt med betydning. Da hadde en familie med 3 millioner i lån spart over 4.500 kroner i måneden. 

En undersøkelse fra Sparebank1 fra 2024 viser at 3 av 10 foreldre har kuttet fritidsaktiviteter for barna det siste året, og over halvparten har måttet justere ned ferieplanene.

0,25 prosent er ikke lettelse. Det er symbolpolitikk. Det er brødsmuler. Skal vi virkelig la oss trøste av småpenger – i et av verdens rikeste land? 

Norge sitter med over 18.000 milliarder kroner i oljefondet. Men hvor mye av det går tilbake til folket? Staten investerer i amerikanske tech-aksjer og luksushoteller i utlandet. Samtidig har vi matkøer, folk som får betalingsanmerkninger for strømregningene sine – og barnefamilier som må velge mellom bil og barnepass. 

Hva er vitsen med å være verdens rikeste land per innbygger, hvis ikke folk flest merker det i hverdagen? 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg har svaret på alt. Jeg skriver det fordi jeg ser rundt meg og kjenner at noe er riv ruskende galt. Vi har skapt et system der vanlige folk betaler alt, tåler alt – og så får vi tilbake en kvart prosent som takk. 

Vi burde kreve mer. Vi burde forvente mer. Og de som styrer dette landet burde kjenne det på kroppen når folk begynner å gi opp håpet om et anstendig liv. 

Et rentekutt på 0,25 prosent er ikke et løft. Det er et plaster på en økonomisk krise staten selv har bidratt til. Norge trenger mer enn dette. Vi trenger en politikk som gir folk mulighet til å leve – ikke bare overleve.

Powered by Labrador CMS