Tjue år som joker

«Datteren min døde for to dager siden. Nå må jeg skrive til deg» begynte et av de mange brevene som havner i postkassen til Jostein Gaarder. Avsenderen en tysk mor hadde sett den syke datteren sin lese Gaarders bok «I et speil i en gåte» om en døende tenåring.

– Jeg må sitere brevet: «This book really helped her to let go». Og: «Om boken bare ble lest av min datter var det verdt å utgi den». Da ble jeg helt... nei da smeltet jeg sier Gaarder og rister på hodet.

Det er tjue år siden han debuterte som forfatter med «Diagnosen og andre noveller». Jubileet feires med antologien «Sjakk matt» som består av 64 tekster fra Gaarders bøker. De kan leses både i sammenheng og hver for seg. Nittitallets mestselgende forfatter er blitt eldre men det ekornkvikke blikket er det samme. Prate som en foss gjør han ennå og fyker opp i fistel når han blir ekstra engasjert.

– Jeg har aldri vært så stolt av noen bok. Det er en dyp inspirasjonskilde under alle de 64 tekstene. Det er noe jeg har levd med siden jeg var 11-12 år og som slo meg mer eller mindre over natten at det er jo vanvittig at jeg lever! Og så er jeg bare her på et kort besøk! sier Gaarder og vifter med armene.

Å gjennomgå sitt eget forfatterskap har gitt nye opplevelser.

– Da jeg begynte å skrive var jeg sikker på at jeg aldri kunne skrive om erotikk og kjærlighet. Der følte jeg meg fullstendig handikapet. Men nå har jeg skrevet to «Vita Brevis» og «Appelsinpiken» sier forfatteren.

– Hvorfor endret det seg?

– Jeg har nok blitt tryggere på meg selv. Som menneske og som mann. Jeg tror det har noe med å bli eldre å gjøre med modenhet. Jeg har levd med samme kvinne lenge – og så gjør det jo noe med en å få barn.

Mangemillionær

I 1991 fikk Jostein Gaarder livet forandret da filosofiromanen «Sofies verden» ble en svært usannsynlig suksess. Boka er nå oversatt til 54 språk og trykket i over 20 millioner eksemplarer. På bokmarkedet i utlandet åpnet den døra for bøkene «Kabalmysteriet» «Vita Brevis» og «Appelsinpiken» alle oversatt til over 30 språk. Suksessen har for lengst gjort Gaarder til mange-mange-millionær. I tillegg til villa på Slemdal og kontorer på Frogner har han opprettet den årlige miljøprisen «Sofieprisen» på 100.000 dollar og kjøpt den gamle Operacafeen på Grønland begge deler sammen med kona Siri Dannevig. I fjor ble han utnevnt både til kommandør av St. Olavs orden og til æresdoktor ved det anerkjente Trinity College i Dublin.

Gaarder selv mener han hadde bedre tid til å skrive da han var lærer på folkehøyskole enn han har nå.

– Jeg har grått på flyet fordi jeg var sliten av hundre netter på hotell. Men jeg klager ikke det er en luksussituasjon! Det er ett ord som dekker det; heldig. Jeg har oppnådd alt en forfatter kan drømme om å bli lest å kunne leve av å skrive. Men ikke fordi jeg er flink jeg har vært heldig sier Gaarder.

To sydenturer

På tross av de universelle tankene om undring og eksistens tror ikke forfatteren at «Sofies verden» ville truffet like godt i dag. Det var noe med 90-tallet og filosofi uansett om boka eller trenden kom først.

– Jeg tror vår tid er hakket mer narsissistisk. Ane Dahl Torp sa i forbindelse med «Gymnaslærer Pedersen» at hun misunte hovedrollen Nina Skåtøy fordi Skåtøy hadde et prosjekt større enn henne selv. Der tror jeg vi er blitt litt fattigere mener Gaarder.

Og vips tryller han fram et lite tankeeksperiment.

– Tenk deg to knapper. Hvis jeg trykker på den ene vil jeg dø men menneskeheten får en lys framtid. Hvis jeg trykker på den andre lever jeg til jeg blir nitti men menneskeheten vil dø ut om 200 år. Jeg ville uten tvil valgt den første. Rent egoistisk ville jeg blitt mer lei meg hvis jeg visste at menneskeheten kom til å dø ut så fort.

– Men i dag lever vi heller som om vi foretrakk den siste knappen?

– Det gjør vi. Meg inkludert. Jeg tror ikke man kan appellere til den enkeltes ansvar for jorda. Jeg tror på avgifter regulering rasjonering. Maks to sydenturer per nordmann i året for eksempel. Tror du vi ville bli mer ulykkelige av det? Jeg tror heller vi ville sett enda mer fram til det sier Gaarder.

– outsider

Bøkene blir til under gåturer. Enten Gaarder skal koble av eller konsentrere seg gjør han det samme: han går. Helst fra Holmendammen til Midtstuen og innover i Nordmarka.

– Jeg har aldri tenkt en kreativ tanke foran en PC. Om det gjelder å lage indrefilet til min kone eller å tenke over The Big Bang: Jeg kan ikke bevege tankene uten å bevege kroppen.

Jokeren er gjennomgangsfiguren i Gaarders forfatterskap. Narren som ikke passer inn i kortstokken han som stiller de viktigste og underligste spørsmålene.

– Jeg identifiserer meg med jokeren. Jeg har ofte følt meg som en outsider for jeg opplever at jeg har sett noe ingen andre har sett. Jeg spurte folk da jeg var liten om de ikke syntes det var rart at vi lever. Ne-ei sa de.

Det har vært stille siden «Appelsinpiken» i 2003 men Gaarder har en ny bok på gang. Minst en. Det skal handle om livet døden og kjærligheten nok en gang. Særlig døden er han opptatt av den endelige «sjakk matt»-en.

– Jeg har opplevd masse men jeg synes fortsatt livet er for kort. Da jeg var på din alder (26 journ.anm.) var jeg redd for å skulle dø. Det er jeg ikke nå men jeg føler sorg over det. Og da mener jeg sorg altså ikke noen tristesse. Men det går ikke an å elske noe uten å være redd for å miste det.