Stemmerett for alle

Dette er et jubileum som det er god grunn til både å feire og reflektere rundt. 17. juli 1919 vedtok nemlig Stortinget å fjerne bestemmelsen om at stemmeretten ble inndratt dersom man mottok fattigstøtte. Ved valget i 1915 var det nærmere 50.000 nordmenn som sto uten stemmerett siden de ikke klarte å forsørge seg selv. Dette er heldigvis for lengst historie.

Retten til å stemme har ikke vært en selvfølge. Den ble vunnet steg for steg. Det er nesten ikke til å tro at Stortinget enstemmig og uten noe særlig motstand i 1885 vedtok å frata de mest fattige deres stemmerett. I dag ser vi heldigvis dette som et utslag av sosial urettferdighet. Nå har alle stemmerett, fattige som rike. I 2019 er utfordringen at altfor få bruker stemmeretten, spesielt ved kommunevalg.

Ved lokalvalget i 2015 var det bare 60,2 prosent av velgerne som brukte stemmeretten. Ved stortingsvalget var valgdeltakelsen på 78,2 prosent. Det er altså mange nordmenn som av ulike årsaker velger å sitte hjemme på valgdagen. Noen er sikkert frustrerte over politikere flest, andre stiller seg likegyldige. De som lar være å stemme bør bli konfrontert med at de ikke har rett til å klage etterpå.

Lav valgdeltakelse er et faresignal for demokratiet. Vi bør spørre oss hva som kan gjøres for å få bedre oppslutning om folkestyret. Mest bekymringsfullt er det at vi fortsatt har sosiale forskjeller i valgdeltakelse. Unge menn med lav utdanning bruker stemmeretten minst. Bare vel halvparten av grunnskoleutdannede menn under 35 år brukte stemmeretten ved stortingsvalget for to år siden.

Dette gir grunn til ettertanke når vi nå feirer at det er hundre år siden alle nordmenn fikk stemmerett.