Kunsten å tape som en vinner

Fotballens mekanismer er vidunderlige. Her kan et lag som har vært helt underlegne i en hel kamp likevel føle seg som vinnere. 1–3 tapet i London ble etterfulgt av seierssikre kommentarer. Dette lever! Nå snur vi det! Fotballens PR-mann nummer en, Jan Åge Fjørtoft fastslo bombastisk under Viasat-sendingen at Bodø/Glimt spiller finalen i Europaligaen mot Manchester United.

For å komme dit gjenstår én oppgave: Å score minst to mål mer enn Tottenham på Aspmyra kommende torsdag. Det kan ende i nye ekstraomganger og straffesparkkonkurranse. På Aspmyras kunstgress har alle internasjonale klubber fått trøbbel.

I London scoret Tottenham etter 36 sekunder og kunne kjørt Bodø/Glimt i senk. Det gjorde de ikke. 24–3 i avslutninger mot mål viser overlegenheten. Å score bare tre mål på 24 avslutninger er svak uttelling. Bodø/Gimt hadde tre gode angrep i kampen og scoret på det siste. Det er denne evnen til nesten alltid å score som har brakt dem i denne situasjonen i europeisk fotball. Bodø/Glimt er Europas største sensasjon i 2025.

Ulrik Saltnes er det levende symbolet på denne klubben og måten suksessen har kommet på. Han scoret mot Lazio, og han scoret mot Tottenham. Gutten fra Brønnøysund kom til Glimt i 2011 og ble der. Etter år med motgang ville han egentlig legge opp. Kjetil Knutsen kom inn som ny trener i 2017 og overtalte Saltnes til å gi det en ny sjanse.

På Tottenham Hotspur Arena var han lagets kaptein i fraværet av Patrick Berg. Han møtte Argentinas verdensmester Cristian Romero til myntkastet. Ulrik Saltnes har ingen landskamper, heller ikke i aldersbestemte klasser. Det har heller ikke vært noen diskusjon om det. Det er ikke noe mas om å få han inn i Ståle Solbakkens mannskap. Mens lagkamerater er blitt solgt til europeiske klubber, har det vært stille rundt Ulrik Saltnes. Men han har sett mange av de samme lagkameratene vende hjem (til dobbel lønn) fordi de ikke lyktes i sine nye klubber.

Man skulle tro Tottenhams manager Ange Postecoglou følte seg lettet og glad etter 3–1 seieren. Utad måtte han skryte av laget og prestasjonen. Men også han merket seg stillheten som senket seg inne på arenaen. En seier som burde blitt stor nok til avansement, var plutselig ikke det lenger. Han har tapt for Glimt før, som Celtic-manager. Mange tror han får sparken etter sesongen, uansett utfall av Europaligaen. Nå skal britisk presse fortsette med sitt store fokus på plastfotballen Tottenham nå må spille på kunstgress, et underlag som ikke tas seriøst i England. I fotballens hjemland er ikke dette ekte fotball. Men de må forholde seg til det.

Det er meldt sju grader ved kampstart torsdag. Glimt håper på kaldere vær. Engelske medier morer seg med metaforene om polarfotball der ekte gress ikke gror. Det er fordel Bodø/Glimt at motstanderen har det største fokuset på hvor annerledes og vanskelig dette blir.

Hele Bodøs befolkning kunne fått plass på Tottenhams hjemmearena. På Aspmyra er det 8200 plasser og mange av dem er satt av til sponsorer og medier. Bodø/Glimt har fått nærmere 60.000 billettbestillinger til kampen kommende torsdag. Man værer en ny historisk kveld der Halvdan Sivertsens «Venner for livet» skal synges med ny innlevelse. En eneste scoring er ofte nok i fotball. Den siste som kom i London snudde nederlag til håp. Og historien har vist oss håpets betydning i dette vakre spillet.

Les også kommentar: 1. mai-kampens nordnorske magi

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Reidar Sollie

Journalist i Dagsavisen.