AAP-opprør fra Ap-ordførere

Rundt 175 ordførere og ordførerkandidater fra Arbeiderpartiet har samlet seg om et opprop mot regjeringens endringer i AAP-ordningen.

«Vi ber om at regjeringen reverserer endringer i regelverket for Arbeidsavklaringspenger omgående».

Slik innledes det en rekke ordførere og ordførerkandidater for Arbeiderpartiet kaller et ordføreropprop om arbeidsavklaringspenger. Oppropet er adressert til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

– Bakgrunnen er så enkel som at jeg synes konsekvensene for folk er så massive, og at regjeringen er så passiv. Jeg klarer ikke å sitte og se på det, sier Elin Weggesrud, Ap-ordfører i Sande i Vestfold.

Hun og de fem andre Ap-ordførerne og ordførerkandidatene i Vestfold er initiativtakere til oppropet, som per torsdag formiddag har samlet 175 underskrifter fra partiets ordførere og ordførerkandidater.

Les også: NHO: – Regjeringen må rydde opp og løse AAP-krisen

Høyere terskel, kortere tid

Oppropet kommer som en konsekvens av regjeringens skjerpelse av regelverket for AAP, som er en folketrygdytelse som skal sikre inntekt i sykdoms- og skadeperioder. Et nytt og strengere regelverk ble innført fra 1. januar 2018:

Makstiden man kan stå i ordningen ble satt ned fra fire til tre år.

Det ble mye vanskeligere å kunne få AAP ut over makstiden, og det ble innført en karenstid på 52 uker ved opphør av AAP.

Terskelen for å få innvilget AAP ble høyere. Tall fra Nav viser at innstrammingene ga 3.100 flere på sosialhjelp i fjor.

«Endringene har gitt svært uheldige belastninger for den enkelte som er syk og for kommunenes økonomi. Vi er i tillegg svært bekymret for de langsiktige sosialøkonomiske konsekvensene med økende forskjeller på folk», skriver Ap-ordførerne i oppropet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Belaster kommunene

Aps partisekretær Kjersti Stenseng var til stede i Sande sammen med Weggesrud da oppropet ble lansert denne uka. Hun forklarer bakgrunnen for oppropet slik:

– Det er våre lokale politikere som står bak, med Elin og de andre i Vestfold. Jeg er så glad for at de tar denne kampen. De gjør et opprør på vegne av sine innbyggere. Vi prøver å reversere endringene i Stortinget, men blir nedstemt. Da er det så viktig med motstand mot regjeringens politikk ute i landet.

Les også: Langt færre får AAP etter regjeringens innstramming

Stenseng mener oppropet er relevant i en lokalvalgkamp fordi de som rammes av endringene faktisk bor rundt i alle landets kommuner – og fordi det til sjuende og sist er kommunene som blir sittende med regningen når folk flyttes fra AAP og over til sosialhjelp.

Sande-ordfører Weggesrud er inne på det samme:

– Det viktigste er konsekvensen for folk. Men som ordfører er jeg bekymret over at regjeringen skyver folk fra statlige budsjettposter over til kommunale, sier hun.

Les også: Sier nei til økonomisk hjelp til kommunene

Avviser kritikken

Fredrik Tronhuus, politisk rådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet, svarer på vegne av statsråd Anniken Hauglie. Han skriver i en e-post til Dagsavisen:

– Jeg har tro på at de justeringene som er gjort i regelverket for arbeidsavklaringspenger, vil føre til raskere avklaringer og økt overgang til arbeid. Regjeringen har gitt Nav i oppdrag å igangsette evalueringer av ordningen, og det er for tidlig å si noe om de samlede effektene av regelverksendringene – også om det skulle være utilsiktede konsekvenser av regelverksendringene.

Han viser til at endringen fra fire til tre års varighet av AAP først får virkning fra 2021, da endringen gjelder nye tilfeller etter at reglene ble endret. Endringen trådde i kraft 1. januar 2018.

– Det er også verdt å minne disse tre ordførerne og tre ordførerkandidatene fra Ap [de seks fra Vestfold som står bak oppropet, journ.anm.] om at deres egen nestleder har tatt til orde for å kutte AAP til to år. Så det er flere enn regjeringen som har sett at det var behov for å endre AAP-regelverket, skriver Tronhuus.

Les også: Advokat: – Katastrofen er reell så lenge Nav praktiserer regelverket på den måten de gjør

Jobbgaranti

Det Tronhuus viser til er et utspill fra Ap-nestleder Hadja Tajik i 2017. Det er korrekt at Tajik i et intervju med NRK i 2017 snakket om å kutte AAP-ordningen fra fire til to år. Det Tronhuus ikke nevner, er at Tajik la til at etter toårig AAP-ordning, skulle det offentlige trå til med en jobbgaranti.

Forslaget Tajik snakket om i intervjuet var en del av programkomiteens forslag til nytt program for Ap for perioden 2017 til 2021. Det ble nedstemt av landsmøtet.

Tronhuus opplyser ellers at regjeringen følger gruppen uten AAP-vedtak tett, og viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett økte overføringene til kommunene for å kompensere for anslåtte merutgifter til økonomisk sosialhjelp i 2019.

Les også: Nav-sjefen beklager at flere hundre mistet inntekten uten vedtak