Advokat: – Katastrofen er reell så lenge Nav praktiserer regelverket på den måten de gjør

Olav Lægreid, advokat og ekspert på Trygderett, mener Nav praktiserer det nye regelverket for arbeidsavklaringspenger altfor strengt og at de aller fleste som har mistet ytelsen kunne fått forlengelse.

– De aller fleste som fikk forlengelse tidligere kunne også fått det etter det nye regelverket, gitt at Nav legger godviljen til, sier Lægreid.

1. januar i fjor trådte det nye regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) i kraft. Makstida for å motta ytelsen ble kuttet fra fire til tre år og vilkårene for å få forlengelse ble kraftig skjerpet. Dette har ført til at AAP-mottakere har mistet sin inntekt før de er ferdig avklart mot arbeid eller uføretrygd, med den konsekvens at mange har sett seg tvunget til å søke om økonomisk sosialhjelp.

Advokater har tidligere uttalt til Dagsavisen at det nye regelverket er så strengt at det nærmest er umulig for Nav å utøve skjønn. De har rettet knallhard kritikk mot regjeringen.

Lægreid er uenig i at det ikke er rom for å utøve skjønn og retter skytset mot Nav. 

– Katastrofen er reell så lenge Nav praktiserer regelverket på den måten de gjør. Det leder mange mennesker ut i fattigdom fordi de settes i en situasjon der de må søke om sosialhjelp. For å få det, må man selge boligen først. Det betyr at denne ordningen, i motsetning til folketrygdytelser, i praksis fratar syke folk med rett til folketrygdytelser en plass i boligmarkedet, sier han og legger til:

– Folk settes i en situasjon der de må ta ukloke og kortsiktige økonomiske valg, som å ta opp kredittlån for å overleve. 

Les også: Ville ut i jobb, endte på sosialen: – I år har vi ikke råd til julegaver

Hva var Stortingets intensjon?

Lægreid mener det slettes ikke er gitt at dette var intensjonen til stortingsflertallet som stemte for det nye regelverket. 

– Så de for seg en effektivisering av avklaringsløpet eller en innstramming av regelverket? Det er to vidt forskjellige ting. Lovproposisjonen ga ikke Stortinget noe hint om at regelendringen først og fremst skulle være en innstramming, i den forstand at man skal stramme opp dem som mottar ytelsen. Innstrammingstankegangen vitner om et negativt menneskesyn, der man antar at grunnen til at folk blir gående lenge på en ytelse er at de er late. 

Lægreid tror mange av dem som stemte for det nye regelverket heller så for seg at Navs tiltak skal bli mer treffsikre og at det skal bli slutt på at mange går lenge uten oppfølging, som ifølge ham er lovforarbeidenes klare budskap. 

Sett i lys av det, mener han Nav har rom for å praktisere regelverket på en annen måte enn det som gjøres i dag. 

– Praktiseringen av regelverket beror på hvor god dybdeforståelse man har av systemet og regelverket. Man får ofte inntrykk av at Nav generelt finner det tryggere å avslå enn å innvilge ytelser. Dette må skrive seg fra holdninger som er skapt over tid, med et overdrevent fokus på arbeidslinja. Signalene fra politisk hold oppfattes stadig i Nav som klarsignal til å bli strengere, selv om det neppe var slik ment. For eksempel fant jo lovgiver det nå nødvendig å presisere at avklaring skal skje til arbeid eller uføretrygd, ikke bare til arbeid.

Les også intervjuet med Nav-direktør Sigrun Vågeng: Nav-sjefen beklager at flere hundre mistet inntekten uten vedtak

– Behøver ikke hoppe hver gang politikerne sier hopp

Lægreid understreker at han er klar over at saksbehandlerne i Nav må forholde seg til rundskriv, som er Navs tolkning av loven. 

– Men Nav som faginstans behøver ikke hoppe hver gang politikerne sier hopp. Hvis det er faglig utilrådelig å følge de politiske signalene som kommer etter en lovendring, for eksempel i form av skryt fra regjeringen om hvor strengt det skal bli, så trenger ikke Nav være mer katolsk enn paven når de skal praktisere en regelendring, sier Lægreid og legger til:

– Det er lovteksten og forarbeidene som styrer hvordan nye lover skal tolkes, ikke hva statsråden sier til pressen etter at loven er vedtatt. 

–  Lav kompetanse i Nav

Lægreid mener den juridiske kompetansen i Nav er for dårlig og at den har vært det over lang tid. 

– Det er forholdsvis få jurister, både blant dem som jobber på lokalt nivå og i forvaltningsenhetene. De skal forvalte et regelverk som er like komplisert som skattereglene. Da er det veldig viktig at de har en kunnskapsbase og en forståelsesramme som tilsvarer den juristen har. Har man ikke det, ender man ikke sjelden opp med en bokstavtro tolkning av ethvert rundskriv.   

Det nye regelverket innebærer at stønadsperioden for en AAP-mottaker kan forlenges i inntil to år dersom sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til at man ikke er avklart mot arbeid eller trygd. Men det kan bare skje hvis AAP-mottakeren etter langvarig utredning har begynt på «hensiktsmessig» medisinsk behandling eller arbeidsrettet tiltak, eller hvis mottakeren har vært «forhindret» fra å kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak.

Det er denne ordlyden i paragraf 11–12 i folketrygdloven som har ført til at mange som fortsatt er arbeidsuføre ikke får forlengelse. Tidligere praksis var at man fikk forlengelse til man var ferdig avklart mot arbeid eller uføretrygd. Da var det heller ingen tidsbegrensning knyttet til unntaksbestemmelsene for forlengelse. 

Les også: Lege om nye Nav-regler: – Det er helt krise for mine pasienter

– Når det gjelder regelverket, er det holdningen hos saksbehandleren som avgjør hvor man plasserer dem. Med litt godvilje kommer de fleste inn under ordlyden i unntaksbestemmelsene også i dag, sier Lægreid og legger til:

– Det at sykdommen har vart lenge, er ofte hele forklaringen på at man ikke har kommet seg videre i avklaringsløpet – det er sykdommen som har stått til hinder for gjennomføring av tiltak – og da kan Nav gi forlengelse. Dette følger også av lovforarbeidene.

 

Nav svarer på kritikken 

Dagsavisen har lagt fram kritikken for Nav. Ytelsesdirektør Kjersti Monland skriver at Nav som fagetat selvsagt er «forpliktet til å følge de føringer som blir gitt oss fra politiske myndigheter». 

– Når det gjelder regelendringene på AAP, viser forarbeidene til loven at et av formålene med regelendringene var «å stramme inn vilkårene for unntak fra varighet». En innstramming vil alltid føre til at noen som tidligere ville fått ikke lenger får, skriver Monland og legger til: 

– Vi har både i forkant av, under og etter nytt regelverk kom, vært i dialog med departementet om hvordan vi skal forstå regelendringen og hvordan vi skal praktisere den. Når politiske myndigheter har tatt en beslutning, er det vår jobb å følge den.

Til det svarer Lægreid:

– Lovforarbeidene betoner behovet for å ha mulighet til forlengelse når langvarig utredning og behandling har stått til hinder for avklaring. Dette er det konkrete utgangspunktet Nav må ta, etter vanlig juridisk metode. Nav vrangleser lovproposisjonen og trekker inn signaler Stortinget ikke har gitt. Det er høyst forståelig at Stortinget ikke har forutsett dette. Signalene er gitt i proposisjonens meldingsdel og høringsbrevet, som Stortinget ikke har vedtatt, sier han. 

Les også: Advokat om strengere Nav-regler: – Det regjeringen har gjort er helt hårreisende

Opptatt av likebehandling

Monland i Nav er opptatt av at etaten må sikre likebehandling av alle som søker AAP. 

– For å sikre dette utarbeider vi støtte til saksbehandlerne i form av rundskriv og rutiner. Det er dette saksbehandlerne skal forholde seg til når de skal avgjøre om en bruker fyller vilkårene for AAP utover ordinær stønadsperiode. Våre medarbeidere har god juridisk kompetanse og vi har gode systemer for klagebehandling. Det er en liten andel saker som gjøres om av Nav sin klageinstans og det tyder på at våre medarbeidere følger regelverket på en korrekt måte, skriver hun. 

Lægreid reagerer på uttalelsen.

– Hvis det er slik at saksbehandlerne i Nav har god juridisk kompetanse, hvorfor krever da Nav at de ansatte skal ha en bokstavtro holdning til rundskriv? 

Han mener også at andelen omgjøringer i Nav Klageinstans primært sier noe om saksbehandlingspresset. 

– Under press er det lettere for saksbehandlere å være enig med forrige instans, enn å måtte komme opp med en ny begrunnelse for et annet resultat. Dette er enkel psykologi, som også kan forklare at omgjøringsprosenten har vært påfallende stabil over tid, til tross for store endringer i etaten og regelverket.

Sosialhjelp

Monland i Nav mener «det ikke er riktig slik Lægreid påstar at man må selge boligen for å få sosialhjelp».

– Nav-kontoret skal alltid vurdere hjelpebehovet her og nå, og det skal være en individuell vurdering. Hvis den som søker om sosialhjelp har så høye boutgifter at vedkommende ikke klarer å betjene utgiftene, så kan NAV-kontoret stille vilkår til personen om å redusere utgiftene. Dette kan innebære at personen må flytte til rimeligere bolig eller selge for å redusere boutgiftene. I vurderingen av om det skal stilles et krav om salg skal det blant annet tas hensyn til boligens standard, virkninger flyttingen kan få for personen og eventuelle barn, salgsbeløp og eventuelt tap samt forventet kjøpesum eller husleie på ny bolig, skriver Monland. 

Til det sier Lægreid:

– Nav tar feil utgangspunkt her. Disse menneskene har jo krav på AAP, som ikke er behovsprøvd. Hvorfor skal de måtte forholde seg til Navs meninger om boutgiftene deres? Vi snakker om syke mennesker, som må stå i flere saksbehandlingsprosesser samtidig og på toppen av det hele må pakke ned et hus og flytte. De blir i hvert fall ikke mer arbeidsføre etterpå.

Les også: Anniken Hauglie: – Helt uakseptabelt at Nav-brukere har mistet inntekten