Nyheter

NHO: – Regjeringen må rydde opp og løse AAP-krisen

Kenneth Stien, direktør i NHO Arbeid og inkludering, nøler ikke med å bruke ordet krise når han omtaler konsekvensene av regjeringens innstramming i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Nå krever han at politikerne tar grep.

– Altfor mange føres unødvendig over på uføretrygd og sosialhjelp i stedet for å hjelpes inn i jobb med arbeidsrettede tiltak som virker. Den trenden må snus, sier Kenneth Stien, direktør i NHO Arbeid & inkludering, som er en interesseorganisasjon for 115 inkluderingsbedrifter.

Samfunnsoppdraget til organisasjonen er å hjelpe folk som står langt unna arbeidslivet inn i ordinære jobber. I fjor ble over 10.000 personer ansatt i ordinære bedrifter etter å ha vært i tiltak i inkluderingsbedriftene. Det er rekord. Stien er likevel bekymret og mener mange flere kunne fått hjelp hvis regjeringen hadde ført en annen politikk og tatt nye grep.

– Voldsom økning

I fjor startet regjeringen den såkalte inkluderingsdugnaden. Målet er å få flere som står utenfor arbeidslivet i jobb. Stien er positiv til initiativet, men han mener regjeringen ikke fører en helhetlig politikk som virker overfor dem som trenger mest hjelp og bistand. I en kronikk i Klassekampen i sommer, skrev han at innstrammingen i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP) er «det klareste eksempelet på en feilslått insentivstyring».

– Det vi ser, er at de som står i fare for å miste ytelsen blir mest opptatt av å få endene til å møtes. Da blir det vanskeligere å komme seg gjennom et tiltak. I stedet for å bruke pisk, må man bruke tid på den enkelte og gi folk troen på at det er mulig å få seg en jobb, sier Stien.

Innstrammingen i AAP-regelverket trådte i kraft 1. januar 2018. Makstiden for å motta folketrygdytelsen ble kuttet fra fire til tre år. Vilkårene for å få forlengelse ble også kraftig skjerpet. Endringene har ført til at flere tusen personer har mistet sin inntekt, og mange har endt opp på økonomisk sosialhjelp. Innstrammingen har også ført til en kraftig økning i antallet uføretrygdede.

– Siden regjeringen startet inkluderingsdugnaden, har det blitt 25.000 flere som får uføretrygd. Det er en voldsom økning, og det burde ikke være slik, sier Stien.

Les også: Lege om nye Nav-regler: – Det er helt krise for mine pasienter

Riksrevisjonens rapport

Han mener hovedproblemet med AAP-ordningen har vært, og er, at det settes av for lite ressurser til å hjelpe mottakerne med gode, arbeidsrettede tiltak og tett oppfølging.

– Fra en person får innvilget AAP, tar det i gjennomsnitt ett år før man får tilbud om et arbeidsrettet tiltak eller annen aktivitet.

Stien mener AAP-mottakere blir straffet for det han kaller systemfeil.

– Å gjøre kutt i AAP-ordningen når man ikke har et system som fungerer, er feil medisin. Det som trengs er flere tiltaksplasser, tettere individuell oppfølging og at det gjøres en god arbeidsevnevurdering av Nav raskt. Det er ikke tilfellet i dag, og det viste også Riksrevisjonens rapport fra i fjor, sier han og legger til:

– I stedet for å ta tak i det som kom fram i denne rapporten, kuttet regjeringen i tiltaksplasser i fjorårets budsjett. Da gikk det fra vondt til verre for den gruppen vi snakker om – de som står lengst unna arbeidslivet.

Stien understreker at det også er viktig at Nav blir gode på å vurdere uføretrygd tidlig for dem som trenger det.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– AAP-krisen

NHO-direktøren mener det ikke er noen tvil om at AAP-innstrammingen har ført til en rekke negative konsekvenser og mener det burde vært lettere å få forlengelse for dem som trenger et lengre løp.

– Nav bruker nå store ressurser på å hurtigbehandle sakene til personer som er i ferd med å nå makstiden. Dette fører til at de som er på vei inn i ordningen starter i en kø og settes på vent, sier han og legger til:

– I tillegg brukes det nå tiltakspenger til å finansiere livsoppholdet til dem som mister folketrygdytelsen. Det fører til at det blir mindre igjen til arbeidsrettede tiltak til dem som kommer inn i ordningen.

Han mener innstrammingen er dårlig samfunnsøkonomi.

– Mange som kunne kommet i jobb er blitt skjøvet over på uføretrygd, andre er blitt avhengig av sosialhjelp. Problemet er ikke løst, bare overført til andre budsjetter. Vi mener regjeringen må rydde opp og løse AAP-krisen, og det må gjøres nå, blant annet gjennom økt satsing på arbeidsmarkedstiltak.

Les også: Hardt ut mot AAP-innstrammingen: – Vi snakker om fortvilte og desperate mennesker

– Uklar arbeidsdeling

Stien er ikke i tvil om at økt satsing på arbeidsmarkedstiltak er bedre enn å stille strengere krav til den enkelte og kutte i stønadsytelser.

– Norge bruker lite sammenlignet med land som Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Slike tiltak må ses på som en investering, og vi mener at det er rett tidspunkt å satse mer på slike tiltak nå. Næringslivet går godt, og det er stort behov arbeidskraft. Inkluderingsviljen er også sterk og økende hos bedriftene, sier Stien.

NHO mener det er behov for 5.000 flere tiltaksplasser for dem med størst bistandsbehov og forventer at regjeringen leverer når neste statsbudsjett legges fram.

Les også: Bollestad om AAP-endringene: – Noe må vi ofre

Stien etterlyser også en klarere arbeidsdeling mellom Nav og tiltaksarrangører som NHO Arbeid & inkludering.

– Det er arbeidsministeren som er kaptein på dette laget. Hun må være klar på hva som skal være arbeidsdelingen mellom Nav og tiltaksarrangørene. I dag er denne rollefordelingen uklar.

Stien har en klar oppfatning av hvordan arbeidsfordelingen bør være.

– Den viktigste jobben Nav kan gjøre er å gjøre en god arbeidsevnevurdering så tidlig som mulig. Det burde være kjernevirksomheten. For den jobben kan ingen andre gjøre.

NHO-direktøren mener de vet nok om hva som fungerer når det gjelder å få folk som står langt fra arbeidslivet ut i arbeid.

– Tiltak må settes inn så tidlig som mulig, og det må være tett oppfølging gjennom hele tiltaksløpet. Vi jobber med bedrifter som har et reelt behov for arbeidskraft og at folk skal komme ut i ordinære jobber. Vi har verktøyene, men det trengs flere og kraftfulle grep for at vi skal lykkes.

Les også: AAP-saken: Svært skuffet over KrF

Kritisk til lønnstilskudd

Regjeringen ønsker å legge til rette for økt bruk av lønnstilskudd til bedrifter som ansetter personer med nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en. Stien mener dette økonomiske insentivet kan være bra for noen, men at det ikke virker for dem som har størst bistandsbehov.

– Det kan fungere for dem som står nærmest arbeidslivet, men ikke for dem med størst bistandsbehov. Vi må ikke ende opp med at det er de som står lengst unna arbeidsmarkedet som havner lengst bak i køen.

Les også: AAP-innstrammingen: Frykter hun ikke får fullført utdannelsen

Mer fra Dagsavisen